Nettsider med emneord «Økonomi og teknologi»

Publisert 25. okt. 2019 09:54

Skuter og skippere fra Sør- og Østlandet spilte en avgjørende rolle i de norske jernverkenes råvaretilgang på 1700-tallet.

Publisert 20. aug. 2019 10:50

De siste tiårenes arkeologiske utgravinger har gitt oss en helt ny forståelse av jernalderens bebyggelse og rettigheter til jord.

Publisert 16. aug. 2019 14:31

Fraktfart med jekter var alminnelig langs kysten fra Vestlandet og nordover fra middelalderen og fram til slutten av 1800-tallet. Den nordlandske jektefarten er mest fremtredende ettersom den brakte tørrfisk, Norges fremste eksportvare, ut til markedet.

Publisert 28. mars 2019 14:59

Årene fra Napoleonskrigene og frem til 1870-tallet var stort sett gode år for norske fiskere. Aldri tidligere hadde så mange mennesker vært sysselsatte med fiskeri- og  fisketilvirking i Norge. De fleste drev fiske kombinert med jordbruk.

Publisert 28. mars 2019 13:04

Silda har hatt en helt spesiell posisjon innenfor fiskerinæringa, noe som benevnelsen «sild og fisk» vitner om. Svingningene har vært store, og bølgedalene i anna fiske har vært små sammenligna med svingningene i sildefiskeria.

Publisert 28. mars 2019 11:04

Hvert år har den norsk-arktiske torsken – skreien– kommet til norskekysten for å gyte. Eksporten av torsk til det europeiske kontinentet går mange hundre år tilbake i norsk historie.

Publisert 28. mars 2019 09:39

Før industrialiseringen var fiskeriene den norske stats viktigste næringskilde. Nord-Norge og Vestlandet sto for rikdommen.

Publisert 21. feb. 2018 12:44

En vårdag i mai 1785 seilte den norske skipperen Jean Borrely ut fra Arendal med et stort skip kalt De trende søstre. Sammen med en styrmann og 13 matroser satte han kursen mot Drammen hvor skipet skulle fylles opp med trelast. Fra Drammen seilte de videre til England hvor trelasten skulle selges og brukes i byggingen av nye hus, veier, broer, kaianlegg og skip.

Publisert 10. jan. 2018 13:38

I vikingtid og middelalder var bolighusene i Norge mørke, kalde og røykfulle. Da peis og pipe ble tatt i bruk på 1600- og 1700-tallet ble inneklimaet og boforholdene revolusjonert.

Publisert 12. juni 2017 12:00

Fra 1950-årene eksporterte Hydro tungtvann til land i flere verdensdeler. I 1960 kjøpte Israel 20 tonn, og kravet var at det måtte brukes til sivile formål. Høyst sannsynlig ble tungtvannet brukt i utvikling av atomvåpen. Sympati for Israel førte til at de norske involverte skjulte hva som faktisk foregikk.

Publisert 31. mars 2017 12:00

I 1794 kom det noe over 20 millioner meksikanske småkryp til Christiania. De farget, bokstavelig talt, byen rød.

Publisert 25. nov. 2016 12:00

Fra midten av 1700-tallet fikk vi glassverk i Norge for første gang. Glassblåserne måtte hentes fra utlandet og ble en ny gruppe arbeidsinnvandrere i Norge.

Publisert 23. sep. 2016 09:00

I 1546 ble den første norske daleren preget. Den er kjent som Gimsøydaleren og er Norges mest ettertraktede mynt med en verdi på mellom én og to millioner kroner.

Publisert 22. juli 2016 12:27

I over fire hundre år har medisiner vært å få på apotek i Norge, men før 1930 hadde få av legemidlene særlig effekt. Til gjengjeld var de første apotekene mye mer enn bare medisinutsalg.

Publisert 9. apr. 2016 00:03

Sett i forhold til befolkningens størrelse var det ingen andre tyskokkuperte land som ytet større finansielle bidrag til den tyske krigsøkonomien enn Norge.

Publisert 9. apr. 2016 00:02

Under andre verdenskrig produserte og reparerte Kongsberg Våpenfabrikk (KV) våpen for de tyske okkupantene. De ansatte gikk med på dette for å bevare arbeidsplassene, men forsøkte å sabotere framdriften så godt de kunne.

Publisert 9. apr. 2016 00:00

Våren 1940 ble norske skip satt inn i farefull transport for de allierte. Mange norske sjøfolk mistet livet, og store verdier gikk tapt, men innsatsen var av uvurderlig betydning for de alliertes krigføring. 

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Det norske Krag-Jørgensen-geværet ble i 1892 valgt som standardvåpen i det amerikanske forsvaret. «Kragen» var også hovedvåpen i militærvesenet i Danmark og Norge, og i bruk i flere imperialistiske kriger i årene rundt 1900.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Aldri har husmødrene vært så mange, aldri har husarbeidet blitt så høyt verdsatt, aldri har det blitt satset mer på å legge til rette for et liv som husmor. For noen betød dette en ny frihet, for andre ble det en hindring.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Året 1939 ble begynnelsen for et viktig norsk eksportprodukt, alginat. Det hele fikk en trå start, men grunnlegger Haakon Kierulf skulle vise seg å være svært tilpasningsdyktig.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Utviklinga frå robåt til seglskip førte til ein storstilt pro­duksjon av segl vovne av ull. Sauehald og veving i slikt om­fang medførte at livet på garden endra seg, og det på­ver­ka kvinnerolla.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I steinalderen tok en ikke i bruk hvilken som helst stein til redskaper. Steinaldermenneskene kjente godt til ulike steiners varierende kvaliteter og egenskaper, og av og til dro de langt for å få tak i riktig type.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Den sterkeste urbaniseringen i norsk historie fant sted i tiårene etter 1850. Hovedstaden Kristiania ble en europeisk storby, og befolkningsveksten på bygdene stoppet opp.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Dalbunnen i Groruddalen ble formet av etterkrigstidens krav til modernisering og bedre transport. Gaffeltruckens krav om alt på ett plan kom til å prege lokalmiljøet til titusener av mennesker.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Christiania ble hovedstaden i det nesten selvstendige Norge fra 1814. Det ga byen puffet som etter hvert gjorde den til landets overlegent største by.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I romertida (0–400 e.Kr.) oppstår antakelig det vi i dag vil kalle en gård, med faste åkrer, tun og inngjerdinger, men den var fremdeles ganske annerledes enn de fore­stil­ling­ene mange har om den nasjonalromantiske 1800-talls­gården.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I førromersk jernalder (500 f.Kr.–0) oppstod de første landsbyene. Små gårdsliknende enheter ble bygd tett sammen, og de samarbeidet om ulike oppgaver.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Gården var grunnenheten i vikingtidssamfunnet. Den var stedet hvor de aller fleste levde, og en arbeidsplass for hele familien.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Langt til fjells, og kanskje langt fra samtidige bosetninger, drev noen storstilt fremstilling av klebersteinskar i før­ro­mersk jernalder (500 f.Kr–0).

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Første gang jern ble fremstilt i Norge, var omkring mid­ten av førromersk jernalder (300–400 f.Kr.). Ved hjelp av myrmalm, enkle smelteovner og hardt arbeid ble jernet etter hvert allemannseie.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I Norge er det funnet få metallgjenstander fra bronse­alderen – bare omkring 800 funn fra et tidsrom på 1200 år. Dersom vi skal dømme etter de mange plassene med spor etter bronsestøping, var metallet langt mer utbredt.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Ideen om det moderne hjemmet ble utformet i løpet av mellomkrigstiden og fikk masseutbredelse i etter­krigs­tiden.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Pulsslagene i det norske samfunnet gikk stadig raskere mot slutten av 1800-tallet. På bygdene opplevde folk endringene i økonomi og levevis som dramatiske.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

På 1600–1700-tallet vokste den norske eksporten kraftig, særlig under kriger som Danmark-Norge sto utenfor.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Da elektrisiteten kom til Norge, var den som et «moderne mirakel». Men både forbrukere og myndigheter gjorde den raskt til del av hverdagen.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Hvordan havnet en sko høyt oppe i fjellet i Jotunheimen i eldre bronsealder? Og hvem kan ha mistet den?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Der jordbruket i et europeisk perspektiv var resultat av en lang prosess, var etableringen av de første bonde­sam­funn­ene i et norsk perspektiv en rask omveltning.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I årene fra 1830 til 1870 tok den norske økonomien av og fikk en selvforsterkende vekst.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Ved midten av 1800-tallet var Norge fortsatt et land av bygdefolk. De aller fleste levde av landbruk og fiske.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Vinmonopolet ble etablert for å sikre lik tilgang til vin for kunder over hele landet – ikke for å begrense nordmenns alkoholforbruk.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Et hushold i Norge rundt 1800 var både produksjonsenhet og forbruksenhet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Norges Bank skulle danne grunnvollen for det nye Norges pengevesen. Etableringen av banken i 1816 stod i direkte forbindelse med Grunnloven av 1814.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Bronsesverd produsert i dagens Sentral-Europa endte i graver og offerfunn i Norge. Samtidig ble rav fra Øster­sjøen eksportert til middelhavsområdet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Så lenge det har eksistert penger, har det eksistert falsk­myntnere.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Samfunnets minste sosiale enhet var også økonomiens hjerte.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Kun 3 prosent av Norges areal er egnet for jordbruk, og menneskene har alltid tatt i bruk ressursene i fjell, skog og hei. I vikingtid økte utnyttelsen av utmarka.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Eldre steinalders økonomi kan oppsummeres som fisk i magen, elg på hjernen. Den tids hushold viser oss men­nes­kets forbløffende evne til å overleve dramatiske endringer.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Fisk har alltid vært en viktig ressurs i Norge. Norge har sitt navn fra ferdselen langs norskekysten – Norvegr, og landet ble bosatt fra kysten.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Fredag er Norges viktigste dag: Kirkens forbud mot å spise kjøtt denne dagen, og mange andre helligdager, sikret norske fiskere et umettelig marked i Europa. Men det var også andre som ville tjene på fisket i Norskehavet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Rundt år 2350 f.Kr. kopierte danske flintsmeder kob­ber­dolk­ene som var i omløp på kontinentet. I år­hund­r­ene som fulgte, ble flintdolker masseprodusert og eksportert til Skandinavia og andre deler av Nord-Europa.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Fra 1916 til 1927 var det forbudt å kjøpe brennevin i Norge. Det sosialpolitiske tiltaket hadde i utgangspunktet stor folkelig oppslutning, men handelsproblemer og kriminalitet undergravde ordningen.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Forretningsdrift ble en viktig kilde til inntekt og identitet for kvinner i løpet av 1800-tallet. Men næringslivet var tydelig kjønnsdelt.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Omkring 1970 ble flere i Norge opptatt av at presset mot naturen nærmet seg grensen for hva den kunne tåle.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Gode handelsforhold i fredstid ble snudd til blokade og nød under napoleonskrigene. De gamle handelshusene gikk nedenom, men ble erstattet av nye folk som fant nye markeder.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

For europeiske bønder var villmarksprodukter som pels, huder og horn fra den skandinaviske halvøya attraktive byttevarer. Tilgangen til ressursene i høyfjellet og skog­ene i innlandet kan ha vært et konkurransefortrinn for nordboerne.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Norsk fredspolitikk har ikke alltid handlet om mekling og bistand. I mellomkrigstiden fremmet Norge ideen om frihandel som bidrag til internasjonal fred, gjennom såkalt økonomisk nedrustning.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Internasjonalt samarbeid om økonomisk vekst var et viktig mål for vestlige nasjoner etter annen verdenskrig. Norge fant sin plass som en aktiv deltaker i dette samarbeidet. Men det var strid om hvor grensene skulle gå for overnasjonale løsninger.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Gjennom heile jernalderen låg det rikdomar og lokka utanfor garden: ute på sjøen, oppe på fjellbeita og i høgfjellet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Den første byen i Noreg ble grunnlagt heilt på slutten av merovingartida. Men det som måtte til for at byar og handel kunne blomstre i vikingtida, vart utvikla på 700-talet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

På nokre få tiår i folkevandringstida vart enkelte pot­te­ma­kar­ar så dyktige at vi knapt har sett maken. Men midt på 500-talet forsvann kunsten deira, og han ser ut til å ha blitt borte for alltid. Kva skjedde?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Tida mellom år 550 og 650, den første fasen av me­ro­vin­gar­tida, blir gjerne omtalt som funnfattig. I denne pe­ri­od­en vart det merkeleg stilt. Den neste fasen med funn strekkjer seg frå om lag år 650. Kva i all verda skjedde i mellomtida?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Hushjelp var det vanligste yrket for unge kvinner i hele perioden mellom 1900 og 1946. De hadde hardt arbeid, lange arbeidsdager og lav lønn.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Det tette økonomiske samarbeidet med tyskerne som ble etablert med Administrasjonsrådets støtte sommeren 1940, ble retningsgivende for resten av okkupasjonen.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

De fleste andre krigførende europeiske land ble langt hardere rammet av krigen enn Norge, målt i materielle ødeleggelser og antall drepte. Den økonomiske gjenreisningen i Norge gikk raskere enn i disse landene.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Eldre steinalders teknologi brukes som bilde på primitive verktøy. Sannheten er at få av dagens mennesker vil vært i stand til å lage de samme redskapene som Homo erec­tus lagde for 1,2 millioner år siden.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Industrialisering av fiske og jordbruk førte til økt produktivitet fra midten av 1900-tallet – men også til forurensning og økt press på naturressursene.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Tang og tare kan bli til syltepulver og iskrempulver. Denne oppdagelsen ble utgangspunktet for en norsk industrisatsing i etterkrigstiden: alginat.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Fra 1970-tallet sank antallet industriarbeidere i Norge. Stadig flere arbeidet med informasjon, kunnskap og omsorg.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Storindustriell utnyttelse av Norges vannkraftressurser og økt produktivitet gjennom modernisering ble myndighetenes fremste middel for å skape økt velstand og større sosial rettferdighet i etterkrigstiden.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Tyske innvandrere spilte en viktig rolle i Norges øko­no­miske utvikling – men ikke riktig alle.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Sjøblokaden under napoleonskrigene skapte kaos i handelen og sjørøveri langs norskekysten.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

«De harde trettiåra» ble i flere tiår etterpå brukt som et argument for å slutte opp om Arbeiderpartiet. Men hvordan var egentlig disse åra for nordmenn?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Er det rimelig at både mann og kone har lønnet arbeid når arbeidsløsheten er høy? Etter den økonomiske krisen i mellomkrigstiden måtte dette spørsmålet avgjøres av Høyesterett i 1939.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Norge er et langt, kupert og tynt bosatt land som lenge hang dårlig sammen. Dette ble langt på vei overvunnet gjennom utbygging av kommunikasjoner, standardisering og framvekst av landsomfattende organisasjoner.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Gaver og lån gjennom den amerikanske Marshallhjelpen var avgjørende for den raske gjenoppbyggingen av Norge etter krigen. Likevel ønsket regjeringen først å takke nei til hjelpen.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Fra slutten av 1970-årene gav politikerne gradvis avkall på redskaper de hadde brukt til å styre samfunnsøkonomien.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I byer bodde menneskene tett sammen og drev med andre sysler enn jordbruk. Samtidig var byen en integrert del av middelaldersamfunnet der eliten samlet og brukte det materielle overskuddet sitt.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Middelaldersamfunnet var tuftet på selvforsyning. Det var imidlertid nødvendig å produsere mer enn det man selv trengte.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Mjølkeseparatoren og mjølkemaskina var to små innretningar som hadde stor betyding i det norske samfunnet fra slutten av 1800-talet. Saman medverka dei til å innføre marknadsøkonomi og samvirkedanning blant bøndene.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Framveksten av forbrukersamfunnet etter krigen betydde et enklere og mer komfortabelt liv for mange, men også økt belastning på naturen.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

På 1800-tallet fikk nye grupper av fagfolk en viktig politisk rolle i moderniseringen av det norske samfunnet, økonomisk og sosialt.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Følelsen av at det har skjedd viktige forandringer nettopp i vår tid, kan en finne i mange land og perioder. Slik kan en si at nåtida alltid er den moderne tida.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

De første årene etter frigjøringen i 1945 var preget av vareknapphet og rasjonering. Folk manglet alt – unntatt penger. To tiår senere var Norge blitt et forbruker­samfunn med en overflod av varer tilgjengelig.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Den norske industrialiseringen begynte i 1840-årene. Men først nærmere 1914 kan vi kalle Norge et industriland.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Flere av de store politiske og økonomiske veivalgene for Norge i etterkrigstiden ble satt på spissen i spørsmålet om Marshallhjelpen. Å takke ja innebar å velge side i øst/vest-konflikten.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Fra begynnelsen av 1500-tallet vokste det frem to nye næringer i Norge – trelasthandel og bergverksdrift. Den ene kom nedenfra og den andre ovenfra.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Var det innføringen av ny teknologi som forandret stein­alder­sam­funnet, eller var det samfunnsendring som førte til nye teknologier?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Teknologi – hvordan ting ble brukt, og hvordan de ble laget – står sentralt i arkeologien. Akkurat som i dagens samfunn påvirket teknologien i bronsealderen folks dagligliv og tankesett.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I 1814 ble næringsfrihet grunnlovsfestet i Norge. Med tiden skulle både menn og kvinner ta del i denne. Men likestilling i moderne forstand fremmet næringsfriheten ikke.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Oljevirksomheten har ført til grunnleggende endringer i økonomi, levekår og arbeidsliv i Norge. Utviklingen begynte i 1970-årene, men skjøt for alvor fart fra slutten av 1990-årene.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Det fantes mange betalingsmidler på 1700-tallet. Omsetningen av dem gjorde at statsinntektene gjerne var innom private hender før de havnet i hovedkassen i København.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Store ressursar blei brukte på skogdyrking i Noreg etter den andre verdskrigen. Den norske skogen skulle med i gjenreisinga, som resten av landet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Ny prevensjonsteknologi og åpenhet om seksuelle spørsmål gjorde det i etterkrigstiden mer legitimt å ha samleie fordi man hadde lyst. Prevensjonsrevolusjonen fikk stor betydning både for kvinnekampen og for folks hverdag.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Rask industriutbygging preget det norske samfunnet i etterkrigstiden. Men forandringene i primærnæringene fikk minst like stor betydning for utviklingen av nordmennenes levekår.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Skrekkslagne munker skrev om vikingenes brutale plyn­d­rin­g­er og om rikdom som ble skaffet til veie gjen­nom krig­før­ing og ran. Vektleggingen av den vol­de­lige ak­ti­vi­te­t­en er høyst forståelig, men herjinger var langt fra den eneste inntektskilden for vikingene.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Norge regnes ofte som et land av selveiende bønder. Dette er sant – noen steder i landet. Det skapte robuste lokalsamfunn og god produksjon.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Å bidra til fellesskapet ved å betale skatt er en sam­funns­plikt, men er det også en rettighet? Ekte­felle­be­skatnin­gen har vært debattert i over hundre år.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Danmark-Norge drev aktivt slavehandel, og titusener av slaver ble satt i arbeid i de dansk-norske koloniene.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

De formet vakre gjenstander få hadde sett maken til, for å møte den økende etterspørselen etter statusobjekter. Finsmeden og keramikeren ga kunsthåndverk en ny dimensjon i romertid (0–400 e.Kr.).

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Bruken av stein til ulike redskaper forbindes som regel med steinalderen, men steinredskaper ble brukt gjennom hele bronsealder (1700–500 f.Kr.) og halvveis ut i før­ro­mersk jernalder (500–200 f.Kr.). Etter hvert som jernet fikk større betydning, ble steinteknologien dår­lig­ere før den forsvant helt.