Forsiden

Norge 1814-1905

Nasjonsbyggingen skjøt fart i andre halvdel av 1800-tallet. Kommunikasjonene (jernbane, dampskip, telegraf, telefon) bidro særlig til at den økonomiske veksten var sterk. Byene vokste og levestandarden økte. Voksende nasjonal identitet styrket nasjonal enhet, men utelukket samer og andre minoriteter. 

1970 – i dag 

Oljealder og overflod

Globalisering, ny informasjonsteknologi og en voksende oljeøkonomi førte med seg omfattende endringer i det norske samfunnet etter 1970. Under stadig økende velstand fant det sted en dyp omforming både kulturelt og politisk.

Se alt fra oljealder og overflod

1945 – 1970

Velferdsstat og vestvending

Norge utviklet seg til et modent industri- og forbrukersamfunn med bred velstand i etterkrigsperioden. Den materielle veksten var langt raskere enn tidligere generasjoner hadde opplevd. Sosial utjevning og teknologisk modernisering førte nordmenn flest inn i nye felles livsformer.

Se alt fra velferdsstat og vestvending

1940 – 1945

Andre verdenskrig

Det tyske angrepet 9. april 1940 brakte den europeiske storkrigen til Norge. Forsvaret var dårlig forberedt, og etter to måneders kamp måtte de norske styrkene kapitulere. Regjeringen og kongen flyktet i juni 1940 til Storbritannia, for å føre kampen for Norges selvstendighet videre derfra.

Se alt fra andre verdenskrig

1914 – 1940

Første verdenskrig og mellomkrigstiden

Første verdenskrig var et blodbad. Men Norge klarte å holde seg utenfor; den lange fredstida etter 1814 vedvarte. I åra etter krigen steig levestandarden, men samtidig med framgangen råkte samfunnet ut i djupe kriser.

Se alt fra første verdenskrig og mellomkrigstiden

1870 – 1914

Industrialisering og demokrati

Industrialiseringen skjøt fart fra 1870-årene, med treforedlingsindustri, jern- og metallindustri, tekstilindustri, hermetikkindustri og kjemisk industri. Skipsfarten var stadig viktig, jordbruket gjennomgikk et «hamskifte» med markedsorientering og ny teknologi, som slåmaskiner.

Se alt fra industrialisering og demokrati

1830 – 1870

Bygging av stat og nasjon

To store oppgaver stod foran det (nesten) frie Norge fra 1814: å bygge en stat og å skape en nasjon. Det første var en formell og konkret oppgave: staten skulle organiseres i et statsapparat og institusjoner bygges. Den andre var kulturell og i tråd med hva som skjedde i mange land, nemlig nasjonsbyggingen. Begge skjøt fart fra 1830-årene.

Se alt fra bygging av stat og nasjon

1780 – 1830

Grunnlov og ny union

Regimer falt sammen. Gamle stater ble oppløst. Nye ble dannet. Slik var det i Europa mellom 1789 og 1814. I Danmark og Norge fortsatte likevel eneveldet som før. Makthaverne hadde gode dager, men levde på en illusjon. Etter 1807 kom napoleonskrigene til å rive staten i stykker, og ved freden i Kiel i 1814 måtte Frederik VI overlate Norge til den svenske kongen.

Se alt fra grunnlov og ny union

1660 – 1780

Enevelde

I 1660 begikk kong Fredrik III statskupp og gjorde seg eneveldig. Mens kongen før var blitt valgt av adelen, mot at han lovet dem privilegier, ble kongemakten nå arvelig og uinnskrenket. Eneveldet var en moderne styreform: Profesjonelle byråkrater utførte nå spesialiserte oppgaver og forholdt seg til regelverk på måter som gjorde embetsverket mer forutsigbart enn før.

Se alt fra enevelde

1500 – 1660

Kirkestat

Reformasjonen var både et trosskifte og en samfunnsomveltning. I Danmark-Norge, som i de andre lutherske landene, ble kirken en statskirke med kongen som øverste leder. Prestene dannet et bredt nettverk og tegnet en akse fra kongen i hovedstaden til små kirker på landsbygda.

Se alt fra kirkestat

1350 – 1500

Senmiddelalder

I 1349 ble Norge hjemsøkt av pesten. Helt fram til 1660-årene herjet pestepidemier i Norge. Resultatet var et formidabelt fall i folketallet. De bøndene som overlevde pestepidemiene, fikk det likevel på mange måter bedre. Det var nok jord å ta av, og avgiftene de måtte betale til konge, kirke og jordeiere, sank kraftig.

Se alt fra senmiddelalder

1050 – 1350

Høymiddelalder

Rundt 1050 var Norge etablert som et kristent kongerike. Kongene var pådrivere for å innføre kristendommen som offisiell religion i Norge. Hundrevis av kirker ble reist, de fleste av konger og stormenn.

Se alt fra høymiddelalder

800 – 1050

Vikingtid

I vikingtiden ble folk fra Skandinavia kjent for sine aktiviteter i andre deler av verden. De gjorde seg bemerket fra Volga i øst til Newfoundland i vest, fra Nord-Afrikas kyst i sør til Barentshavet i nord.

Se alt fra vikingtid

550 – 800

Merovingertid

Merovingartida har fått namn etter det samtidige kongedynastiet i Frankarriket. Perioden kan delast i to. Den første delen fram til kring 650 er innhylla i mystikk, sjølv om det òg er klare band tilbake til folkevandringstida. På det europeiske fastlandet vart folkesetnaden redusert i tida 500‒650. Det er ikkje skriftlege kjelder som kan stadfeste at det same skjedde i Noreg, men tilbakegangen i mengda av arkeologisk materiale viser at det var nedgangstid her òg.

Se alt fra merovingertid

400 – 550

Folkevandringstid

Folkevandringstida har fått namn etter folkegruppene som flytta rundt på det europeiske kontinentet. Det er få skriftlege kjelder som direkte omtalar tilhøve i Skandinavia, men arkeologiske funn viser at vi må sjå utviklinga her i nær samanheng med resten av Europa. I Noreg deler vi perioden i to, og skiljet kring år 475 fell tett saman med oppløysinga av Vestromarriket.

Se alt fra folkevandringstid

Kr.f. – 400 e.Kr.

Romertid

Romerriket bredte seg nordover det siste århundret før Kristus, og de neste 400 årene var Europa delt i to av ei befestet grense mellom romerne og de såkalte barbarene. Over grensa var det livlig handel, heftig diplomati og væpna konfrontasjoner. Romernes statsforvaltning, militære organisasjon og handelsøkonomi fikk stor innflytelse på germanske samfunn også i Skandinavia.

Se alt fra romertid

500 f.Kr. – Kr.f.

Førromersk jernalder

Jernalderens begynnelse i Norge var mer preget av at bronsen forsvant, enn av at jernet kom. De første spor av jernutvinning er datert til 400‒300 f.Kr., men stein forble et viktig råstoff inntil jernteknologien var etablert omkring 200 f.Kr. Jern kunne utvinnes lokalt, men krevde samarbeid og koordinering av ressurser.

Se alt fra førromersk jernalder

1700 – 500 f.Kr.

Bronsealder

Forhistorien er delt inn etter materialet i «de skjærende egger», i vanlige redskaper som kniver og økser. Bronsealderen er perioden da de skjærende eggene var av bronse. I Sør- og Midt-Norge dateres bronsealderen til tidsrommet 1700‒500 f.Kr., med en eldre (1700‒1100 f.Kr.) og en yngre (1100‒500 f.Kr.) del. I Nord-Norge brukes betegnelsen tidlig metalltid om tidsrommet fra 2000 f.Kr. til 300 e.Kr.

Se alt fra bronsealder

4000 – 1700 f.Kr.

Yngre steinalder

Yngre steinalder, «neolitikum», er steinaldernes sluttepoke og tiden da jordbruket tas opp. I Norge levde fangstøkonomien likevel videre gjennom yngre steinalder. Først fra 2400 f.Kr. opptrer virkelige gårdssamfunn i Norge, men da som del av en kulturpakke som omfattet arkitektur, sjøfart, teknologi, språk og gravskikk. Denne pakken kom med innvandrere fra klokkebegerkulturen.

Se alt fra yngre steinalder

9500 – 4000 f.Kr.

Eldre steinalder

Eldre steinalder regnes fra da en av våre fjerne forfedre for millioner av år siden fant det for godt å lage det første redskapet, og helt fram til da menneskene begynte å temme spiselige dyr og så korn. På jorden er eldre steinalder en epoke på over to millioner år.

Se alt fra eldre steinalder