Norgeshistorie

En forskningsbasert historiepodkast fra Universitetet i Oslo. Programmene sendes på NRK P2. 

Middelalderen og oss

Episode 1: Europas lyse århundrer

Norske verdier og idealer har opphav i norsk bondekultur, sier myten. Sannheten er at de kom fra Europa. Det var i middelalderen Europa ble til som et kulturelt felleskap, og Norge var med. 

Gildesalen i Håkonshallen i Bergen.
Gildesalen i Håkonshallen i Bergen. Foto: Stig Rune Pedersen/CC-BY-SA

Gjester: Line Cecilie Engh og Stefka Eriksen 

Episode 2: Krig – alle tings far  

Hvorfor mislykkes vi å skape fred? Kan middelalderens kriger hjelpe oss å forstå kriger i dag?

Hellig-Olavs død på Stiklestad. Motiv fra Haltdalen stavkirke i Sør-Trøndelag.
Hellig-Olavs død på Stiklestad. Motiv fra Haltdalen stavkirke i Sør-Trøndelag. Foto: Eirik Irgens Johnsen/Kulturhistorisk museum, UiO

Gjester: Øyvind Østerud og Hans Jacob Orning  

Episode 3: Turister i middelalderen 

To professorer syklet i fotsporene til abbeden Nikolas som skrev en reisehåndbok. Hva oppdaget de om middelalderens turister og om hvorfor vi mennesker reiser?  

Pilgrimer forlater Canterbury
Pilgrimer forlater Canterbury. Royal 18 D II f.148, 1455-1462.

Gjester: Svein Gullbekk og Hans Jacob Orning   

Episode 4: Kongelig ledelse 

I dag er mange opptatt av hva som er god ledelse. Hvordan var Olav den hellige som leder? Hvordan oppnådde Harald Hardråde suksess? Hva har ledelse i dag til felles med ledelse i middelalderen? 

Skulptur i Nidarosdomen av det som trolig skal forestille kong Sverre.
Skulptur i Nidarosdomen av det som trolig skal forestille kong Sverre. Foto: Rolf M. Aagaard/NTB scanpix

Gjester: Tore Skeie og Hans Jacob Orning 

Episode 5: Lovenes europeiske ånd 

Hvor mye av Norges lover og rettssystemet vårt er opprinnelig norsk? Finner vi røttene til norske lover i Bibelen? 

De to første sidene i et manuskript av Magnus Lagabøtes landslov
De to første sidene i Magnus Lagabøtes landslov slik den er opptegnet i håndskriftsamlingen Hardenbergs Codex

Gjester: Ole Albert Nordby og Anders Winroth  

Episode 6: Kroppspress

Skam over egen kropp og dyrking av kroppsidealer er ikke nytt. Dype røtter er vanskelig å kvitte seg med. Stammer dagens kroppspress fra middelalderen?  

Detalj fra et bokmanuskript som viser to engler med basuner og mennesker som står opp på dommens dag.
Foto: Musee Condé, Chantilly, France/The Bridgeman Art Library,

Gjester: Christine Amadou og Hans Jacob Orning 

Episode 7: Vrede og kjærlighet 

Er følelser irrasjonelle? Middelalderens konger var sinte på en intelligent måte.  Kjærlighet var forbeholdt elskerinner og ikke ekteskapet. Har vi noe å lære av konger i middelalderen? 

Tegning som skal forestille et ting på Rogaland rundt år 1000.
Hans Egedius, Tinget i Rogaland 

Gjester: Jon Vidar Sigurdsson og Eirinn Larsen 

Episode 8: Dronningrekka  

Tiden er inne for å revurdere våre oppfatninger om vikingtidas kvinner og menn. Hadde dronningen i Osebergskipet politisk makt? Fantes kvinnelige krigere, og burde vi pugge dronningrekka? 

Mann og kvinne i fargerike drakter
Fra Codex Manesse, Zürich ca. 1300, CC BY-SA 3.0 DE

Gjester: Unn Pedersen og Bjørn Bandlien  

Episode 9: Polen og Norge 

Vi liker å sammenligne oss med Sverige. Men hva med Polen? Kan kjennskap til Polen og Norge i middelalderen bygge ned polarisering i dag?

Borg med polsk flagg
Czchów Castle med polsk flagg. Foto: Mateusz Giełczyński

Gjester: Wojtek Jezierski  og Hans Jacob Orning  

Episode 10: Demokratiets vugger 

Myten sier at demokratiets vugge lå i antikkens Hellas. Men hva med middelalderen? Vi snakker om hvordan folket har kunnet påvirke politikken i middelalderen. Kan historien vise oss hva vi i dag bør ta vare på i vårt demokrati?  

Mennesker samlet i ring
Gulatinget. Tegning: Dag Frognes. 

Gjester: Kai Østberg og Hans Jacob Orning  

Episode 11: Kristendom – standardisering og mangfold

Mangfold og mikrokristendommer ble møtt med forsøk på å standardisere kristendommen. Hvordan foregikk standardiseringen og hvilke mangfold av troen fantes i Europa og i Norge i middelalderen?

Tittelblad til et manuskript av "Den gyldne legende". Jomfru Maria og barnet mottar velsignelse fra Gud, omgitt av det himmelske kor. Foto: Gallica digital library.

Gjester: Line Cecilie Engh og Jòn Vidar Sigurdsson

 

Programleder: Ellen Cathrine Lund  
Produsent: Emil Nicklas Johnsen 

Faglig ansvarlig: Hans Jacob Orning 
Teknisk ansvarlig: Dag Backer 

 

Samenes historie

 

Episode 1: Musikk og politikk

Samisk musikk uttrykker identitet og sterke meninger. Mangfold, eksperimentering og fornyelse har preget samisk musikk gjennom historien. Hvordan speiler samisk musikk sin tid? 

Artist på scenenen med et tradisjonelt samisk instrument
Mari Boine med runebomme på festivalen Riddu Riđđu i 2018. Av Ørjan Marakatt Bertelsen/Riddu Riđđu. CC BY SA 2.0 

Gjester: Katri Somby og Christina Hætta.

Episode 2: Sannhet og forsoning

Stortinget har gitt en kommisjonen i oppdrag å finne en sannhet om fornorskingspolitikken og forsone. Men hvem eier sannheten? Hvem skal forsones og med hvem? Finnes lærdommer fra Sør-Afrika, Canada og Grønland? 

Kommisjonsmedlemmer
Bilde av kommisjonen tatt på UiT Norges arktiske universitet, Tromsø våren 2019. Foto: David Jensen / Wikimedia Commons No copyright.

Gjester: Einar Niemi, Ketil Zachariassen, Anne Julie Semb og Teemu Ryymin.

Episode 3: Urfolk og folkeretten

Urfolk betyr ikke «de som kom først». Norge var først likegyldig til internasjonalt samarbeid om urfolk. Senere ble Norge en entusiastisk deltaker. Hvordan gikk det til? Hvilken betydning har det hatt for samene? 

En gruppe delegater
Samiske ungdomsdelegater fra Norge fotografert i FN-bygningen, New York 2010. Foto: UN/CC BY-ND 2.0

Gjester: Hanne Hagtvedt Vik og Anne Julie Semb.

Episode 4: Landet befolkes 

Hvem kom først, samer eller nordmenn? Ingen av dem. De første menneskene som kom til Norge, var fangstfolk. Hvordan og når oppsto samisk etnisitet? Hva er egentlig etnisitet? 

Helleristning
En helleristning fra Kåfjord i Alta fra om lag 4800–3700 f.Kr. viser mennesker som løfter en båt og kan tolkes som en gjengivelse av et ritual. Foto: Knut Helskog/Tromsø Museum – Universitetsmuseet/CC BY-NC-ND 3.0 

Gjest: Bjørnar Olsen. Episoden bygger på boken Samenes historie fram til 1750, skrevet av Lars Ivar Hansen og Bjørnar Olsen, utgitt av Cappelen Damm akademisk. 

Episode 5: Kulturmøter og kolonisering

Samlingen av Norge foregikk med kristendommen som våpen. Middelalderkongenes ambisjoner om å legge hele landet under seg, grep inn i samisk og norrønt levesett. Hvorfor ble den samiske kulturen styrket, mens den norrøne ble svekket? 

Kart over Norden
Sápmi er samenes geografiske og kulturelle hjem som strekker seg over Nordkalotten. Kart fra UiT Kart fra Finnmarkssykehuset CC BY-SA 3.0

Gjester: Bjørnar Olsen og Einar Niemi. Episoden bygger på boken Samenes historie fram til 1750, skrevet av Lars Ivar Hansen og Bjørnar Olsen, utgitt av Cappelen Damm akademisk.  

Episode 6: Befolkning, land og grenser

Norges grenser ble trukket i etapper. Samiske samfunn ble delt mellom ulike stater. Men deres levemåter skulle beskyttes. Grensen mellom Sverige og Danmark-Norge i 1751 markerer et skille i samisk historie. 

Maleri av reinsdyr på beite
Maleri av Carl Bøgh (1875): «En rensdyrhjord drives til malkepladsen. Motivet fra højfjeldene nord for Røros», tilhører Statens Museum for Kunst, København. CC BY-SA 3.0

Gjester: Steinar Pedersen, Astri Andresen og Håkon Hermodstrand. Episoden bygger på boken Samenes historie fra 1751 til 2010, redigert av Astri Andresen, Bjørg Evjen og Teemu Ryymin, utgitt av Cappelen Damm akademisk. 

Episode 7: Nasjonsbygging og fornorsking

Én nasjon, ett folk, ett språk, var målet fra midten av 1800-tallet. Samenes språk passet ikke inn. Fornorsking var både en villet politikk og en prosess. Men var Kautokeino-opprøret et uttrykk for opprør mot norsk politikk? 

Samiske barn på skolen
Samiske barn undervises i norsk. Fotograf Sverre A. Børretzen. NTB scanpix CC BY-NC-SA 4.0

Gjester: Teemu Ryymin og Ketil Zachariassen. Episoden bygger på boken Samenes historie fra 1751 til 2010, redigert av Astri Andresen, Bjørg Evjen og Teemu Ryymin, utgitt av Cappelen Damm akademisk. 

Episode 8: Samer på utstilling

Levende samer sto på utstilling i Chicago på 1800-tallet. Hvordan havnet de der, og i dyrehager i Tyskland? Hvorfor ble samers liv stilt ut på etnografisk museum og ikke på Norsk Folkemuseum? Hadde samer selv innflytelse over utstillingene? 

samer på utstilling
Sørsamer i Hagenbecks Dyrepark 1926, deriblant Mathias Mortensson med familie. Foto: Hagenbeck-arkivet, Hamburg, falt i det fri.

Gjester: Cathrine Baglo og Leif Pareli.

Episode 9: Grenser og utestengelser

Den russiske revolusjonen i 1917 stengte østsamer ute eller inne i Norge. Den finske fare førte til styrking av fornorskingspolitikken. Industri og teknologi satte også grenser for samers språk og levesett. 

Samer utenfor et båthus
Skoltesamer utenfor et båthus ovenfor Kobbefoss før 1900. Sallasj og Roman Afansjeff midt i bildet. Foto: Ellisif Rannveig Wessel / Folkemuseet. No copyright.

Gjester: Astri Andresen, Teemu Ryymin og Ketil Zachariassen. Episoden bygger på boken Samenes historie fra 1751 til 2010, redigert av Astri Andresen, Bjørg Evjen og Teemu Ryymin, utgitt av Cappelen Damm akademisk. 

Episode 10: Samer og andre verdenskrig

Krigen rammet hardt i nordområdene. Tyskerne beundret samers kunnskap. Hvilke historier har samer fortalt? Mamma Karasjok er blant heltene i samenes krigshistorie. Ikke alle kunne være helter. 

Handel med reveskinn
Tysk soldat som kjøper av reveskinn, desember 1940. Foto: Schwarz CC-BY SA 3.0

Gjester: Bjørg Evjen, Fredrik Fagertun og Anna Afanasyeva. Episoden bygger på boken Samenes historie fra 1751 til 2010, redigert av Astri Andresen, Bjørg Evjen og Teemu Ryymin, utgitt av Cappelen Damm akademisk. 

Episode 11: Samer i det moderne Norge

Å vende hjem til et nedbrent nord var ingen dans på lyng og mose. Gjenreisningen etter krigen endret livene til samer på godt og vondt. Fornorskingspolitikken opphørte, men fornorskingsprosessen fortsatte. Var det bare negativt? 

Kvinne i samedrakt i en selvbetjent matvarebutikk
Susanne Sara i selvbetjeningsbutikk i Karasjok 1958. Foto: Virginia Raymond Davidson, Norsk folkemuseum. No copyright.

Gjester: Astri Andresen, Ketil Zachariassen og Ingebjørg Hage. Episoden bygger på boken Samenes historie fra 1751 til 2010, redigert av Astri Andresen, Bjørg Evjen og Teemu Ryymin, utgitt av Cappelen Damm akademisk. 

 

Episode 12: Retten til land og vann

Samene ble anerkjent som Norges urfolk under kampen mot utbygging av Alta-Kautokeino vassdraget. Med telt foran Stortinget og en natt på statsministerens kontor, vant samene rettigheter. Hvordan lykkes de med det? 

Fiskeskøyte om vinteren
Foto: Piera Balto / NRK

Gjester: Camilla Brattland, Astri Andresen, Ketil Zachariassen og Katri Somby. Episoden bygger på boken Samenes historie fra 1751 til 2010, redigert av Astri Andresen, Bjørg Evjen og Teemu Ryymin, utgitt av Cappelen Damm akademisk. 

Episode 13: Selvbestemmelse

Hvordan kunne en vannkraftsak ende med et Sameting? Hva kan Sametinget bestemme? Hva betyr det at samene er et folk med rett til politisk, kulturell og økonomisk selvbestemmelse? 

Kong Olav hilser på samiske barn
Kong Olav åpner Sametinget (1989). Kilde: Wikimedia Commons. No copyright.

Gjester: Anne Julie Semb og Ketil Zachariassen.

Norges vei til rikdom

Episode 1: Det nye Norge. 

Etter 1814 fikk Norge egen økonomi med bank, pengeøkonomi og skatt, men landet sto lenge på falittens rand. Myndighetene krevde inn en stor sølvskatt som skapte opptøyer og protester. Mens finanssystemet vaklet, trykket riksbanken sedler. Her ser vi en skillingsseddel fra 1814. Gjester: Einar Lie og Hilde Sandvik.

Pengeseddel
Foto: Anne-Lise Reinsfelt/Norsk Folkemuseum. CC BY-SA 4.0  

Episode 2: Økonomisk take-off.

1840 til 1875 var perioden som inntil da hadde den raskeste økonomiske vekst i norsk historie. For befolkningen innebar det ekspertene kaller “økonomisk take-off". En viktig årsak var oppsving i verdenshandelen som skipsfartsnæringen og eksportnæringene dro nytte av. Bildet av norske seilskuter er malt av Frederik Martin Sørvig i 1861. Gjester: Jan Eivind Myhre og Pål Thonstad Sandvik.

Seilskuter
Foto: F. Sørvig 1861/Stiftelsen Bergens Sjøfartsmuseum CC BY-SA 4.0 

Episode 3: Industrialisering.  

Med de første fabrikkene ved Akerselva opplevde Norge en industriell vekst i perioden 1875-1914. Tiden etter 1905 er kjent som «Den nye arbeidsdagen». Men perioden var også merket av nedgang i eksportinntekter, prisfall i jordbruk, skogbruk og fiske. Bildet av Nydalens Bomundsspinderi er malt av Johan Fredrik Eckersberg. Gjester: Lars Fredrik Øksendal og Pål Thonstad Sandvik.

Maleri av en fabrikk i grønt landskap
Foto: Rune Aakvik/Oslo Museum CC BY-SA 4.0  

Episode 4: Jobbetid og dyrtid. 

Det unge, selvstendige Norge var nøytralt, men ble hardt rammet av første verdenskrig. Gjennom 1920-åra var Norge inne i sin verste finanskrise da myndighetene ville få pengeverdien til sølvparinivå. Den økonomiske veksten var lav og ledigheten høy under paripolitikken. Tegningen vise hvordan paripolitikken ble illustrert i vittighetsbladet Vikingen i 1925. Gjester: Einar Lie og Eivind Thomassen. 

Karikatur av mann med hodet sittende fast i en mynt
Foto: Nasjonalbiblioteket. Falt i det fri.  

Episode 5: Tredveåra – hvor harde? 

Arbeidsledighet og nød preget tredveåra verden over, men hvor harde var disse årene egentlig i Norge? Tall viser at det var økonomisk vekst gjennom perioden. I en tid med arbeidsledighet og lave eksporttall sørget små produsenter av varer for et hjemlig marked til å holde hjulene i gang. Produksjonen av sykler steg til det firedobbelte i løpet av tiåret. Her ser vi barn og ungdom med sykler på kaia i Nordvågen på 1930-tallet. Gjester: Einar Lie og Eivind Thomassen.

Guttegjeng med sykler
Foto tilhører: Museene for kystkultur og gjenreisning BY-NC-ND 

Episode 6: Opptur alt under krigen? 

Andre verdenskrig skapte enorme ødeleggelser. Samtidig ga Hitlers byggeprosjekter med veier, flyplasser, jernbane og anlegg, landet totalt sett et overskudd av verdier. Her ser vi Hitler og Albert Speer i 1939. Speer kom selv til Norge for å overse noen av de omfattende byggeprosjektene. Gjester: Hans Otto Førland og Ketil Gjølme Andersen. 

Albert Speer og Adolf Hitler
Foto av Heinrich Hoffmann/Bundesarchiv. Lisens: CC BY SA 3.0 

Episode 7: Etterkrigtidens styringsstat.

1945 innebar en ny start i Norge. Politisk styring og planlegging av økonomien ble forsterket. Myndighetene la opp til økonomisk vekst, men ville samtidig dempe forbruksvekst. Investering i industri var det som gjaldt. Her ser vi Erik Brofoss og hans sønn på tre år i samtale på Grorud stasjon. Erik Brofoss var finansminister, handelsminister og sjefsdirektør i Norges Bank i etterkrigstiden. Gjester: Einar Lie og Lars Fredrik Øksendal.

Mann og gutt spiser niste på en haug med plank
Foto: Leif Ørnelund. Eier: Oslo museum CC BY-SA 4.0 

Episode 8: Olje, ikke gull før 2000.

Bildet viser Ekofisk-feltet, det første feltet som kom i produksjon på norsk sokkel etter funnet i 1969. Det var likevel ikke før etter år 2000 at oljerikdommen virkelig preget norsk økonomi, med inntektene fra Oljefondet. I dag er Norge en internasjonal storkapitalist med store internasjonale selskaper. Gjester: Einar Lie og Eivind Thomassen.

Oljeplattformer til havs
Foto: BoH/ CC BY-SA 4.0  

Episode 9: Nyliberalismen på 1980-tallet.

Markedet fikk større plass i norsk økonomi da styringssystemet fra etterkrigstiden brøt sammen. Nyliberalismens tid, kalles 80-tallet, som også var preget av de legendariske Gro og Kåre - debattene. I realiteten gikk Høyre i Arbeiderpartiets fotspor og Arbeiderpartiet stjal Høyres klær. Bildet viser Kåre Willoch og Gro Harlem Brundtland valgnatta i 1985, da Willoch og Høyre vant en knepen seier. Gjester: Einar Lie og Ola Innset.

Gro Harlem Brundtland og Kåre Willoch
Foto: Bjørn Sigurdsøn, NTB / Scanpix. CC BY-SA 4.0  

Episode 10: Kvinner i norsk økonomi.  

Myten om at før i tiden var kvinner hjemmeværende og ikke økonomisk aktive står sterkt. Hvorfor det? Historien viser at kvinner har drevet handel, håndverk, vært industriarbeidere, bønder og drevet egen forretningsvirksomhet. Kvinner har bidratt til økonomisk vekst. Bildet er Edvard Munchs maleri «Vrengen landhandel» fra 1888. Gjester: Kari Melby og Gro Hagemann.

Maleri av landhandel, interiør
Foto: Jørn Hagen, eier: Lillehammer kunstmuseum. CC BY-SA 4.0  
 

Episode 11: Den nordiske modellen.

Norge og Sverige er tilsynelatende like land. Hvilke økonomiske veier har landene tatt, som både har gitt svært ulike økonomiske fundament, men rikdom og velstand for begge? En fordeling av godene gjennom velferdsstaten er et av kjennetegnene på “Den nordiske modellen”. For familier i både Norge og Sverige har barnetrygden vært et universelt gode siden 1946, samme år som bildet av skogsarbeider Henry Bråthen i Setta med sine seks barn ble tatt. Gjester: Bo Stråth og Einar Lie.

Mann og seks barn leier hverandre på en vei
Foto: Th. Skotaam/Aktuell /NTB scanpix CC BY-SA 4.0 

Tro og tilhørighet

Episode 1 Folketro på 1700-tallet

Å kaste salt over skulderen er kanskje ikke noe de fleste av oss vil satse på for å unngå covid-19, men før vitenskapens overtak satte menneskene sin lit til folketro og folkemedisin når epidemier slo til. Teologen og biskopen Erik Pontoppidan var en av kirkens menn som kritiserte slike handlinger som overtro på 1700-tallet. Gjest: Ane Ohrvik, førsteamanuensis i Kulturhistorie og museologi.

Episode 2 Kristent syn på kropp og sex

Kirkens representanter hatt et negativt syn på kvinners seksualitet og alenemødre opp igjennom historien. Hvilke konsekvenser har dette hatt for norske menn og kvinner? Gjester: professor i historie Hilde Sandvik og professor i religionsvitenskap Anne Stensvold, begge ved Universitetet i Oslo.

Episode 3 Jerusalem-koden

Vi kan forstå vår kulturarv bedre gjennom å se hvilken plass Jerusalem har hatt i den norske kristendomshistorien. Oktogonkapellet i Nidarosdomen har for eksempel samme mål som Jesu’ gravkirke i Jerusalem. Hvorfor det? Gjester: professor i middelalderens kristendoms- og kulturhistorie ved MF vitenskapelig høgskole Kristin B. Aavitsland, førsteamanuensis ved Høgskolen i Innlandet Eivor Andersen Oftestad og førsteamanuensis i religionsvitenskap ved UiO Ragnhild Johnsrud Zorgati

Episode 4 Religion møter det moderne samfunn

På slutten av 1800-tallet ble religion gjenstand for vitenskapelige undersøkelser. Samtidig holdt den danske litteraturkritikeren Georg Brandes en forelesningsrekke som fikk stor betydning for de store norske forfatterne. Gjester: professor Dirk Johannsen og førsteamanuensis Ragnhild Johnsrud Zorgati ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk, Universitetet i Oslo

Episode 5 Tro og tilhørighet

Norge er sekularisert, men et stort flertall av befolkningen er medlemmer av et trossamfunn. Mange har behov for å tro. Aldri før har det vært flere ulike religioner i Norge. Hvordan har staten organisert troslivet og hvilken rolle spiller religionen i samfunnet og menneskenes liv? Gjester: professor i Midtøstenstudier Berit S Thorbjørnsrud og førsteamanuensis i religionsvitenskap Nora Stene, begge ved Universitetet i Oslo.

Episode 6 Pilegrimsreiser før og nå

I de siste 30 årene har det vært en renessanse for pilegrimsreiser over hele verden. Overraskende mange er i sving for å tilrettelegge for pilegrimer som vandrer i Norge og nordmenn graver dypt i lommeboka for å dra til Mekka. Gjester: stipendiat ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk Hannah Kristine Lunde og førsteamanuensis i religionsvitenskap Ragnhild Johnsrud Zorgati, begge ved Universitetet i Oslo. 

Episode 7 Islamisme og jihadisme

Å være islamist er noe ganske annet enn å være jihadist. Likevel snakkes og skrives det om islamisme som om det er jihadisme. Hva er egentlig forskjellen og hvorfor er det viktig å skille islamisme fra jihadisme? Gjester: Bjørn Olav Utvik og Brynjar Lia, begge professorer i Midtøstenstudier ved Universitetet i Oslo.

Episode 8 Islam i Norge

Siden 1970-tallet har det levd muslimer i Norge. Hvilken plass har muslimer fått i norsk kultur nesten 50 år senere? Gjest: Ragnhild Johnsrud Zorgati, førsteamanuensis i religionsvitenskap ved Universitetet i Oslo

Medienes stemme og maktens sensur

  • 1: Muntlige nyheter i vikingtid
    26. juni 2020

    Nyheter, informasjon og rykter kom sjøveien i vikingtida. Den norrøne kulturen var lenge en muntlig kultur, selv om runer fantes. Men kunne hvem som helst ytre hva som helst? Og kan vi snakke om en offentlighet i vikingtida? Både ja og nei, svarer Tore Skeie og Hans Jacob Orning.

  • 2: Da skriften kom i middelalderen
    26. juni 2020

    Med kristendommen og det latinske alfabetet kom skriftkulturen til Norge. Den ble helt avgjørende i styre og stell av landet. Skriftlige dokumenter hadde høyere troverdighet enn det muntlige ordet - til mange bønders store frustrasjon. Med Ole Albert Nordby og Hans Jacob Orning. 

  • 3: Trykkekunsten
    4. juli 2020

    På 1400-tallet oppfant den tyske gullsmeden Gutenberg trykkekunsten. Norge fikk ikke eget trykkeri før i 1643, men hadde likevel tilgang på masseproduserte pamfletter, tidsskrifter og bøker. Streng sensur, bokbrenning og maktskiftet med reformasjonen fikk varige konsekvenser for norsk lesekultur og for det norske skriftspråket. Med Bente Lavold og Hilde Sandvik.

  • 4: Den borgerlige offentlighet
    10. juli 2020

    Tidsskriftene skapte en medierevolusjon på 1700-tallet, hvor informasjon, kunnskap og meninger spredte seg raskt og til en billig penge. En borgerlig offentlighet vokste frem, til nytte og glede for brede lag i befolkningen. Men i Ludvig Holbergs øyne artet det hele seg som en nasjonal skrivesyke. Med Mona Ringvej og Ellen Krefting. 

  • 5: En sensuret opplysningstid
    19. juli 2020

    Kai Østberg og Hilde Sandvik diskuterer hvordan opplysningstidens banebrytende idéer bredte seg om i Danmark-Norge på 1700-tallet. 

  • 6: Arbeidsklassen ytrer seg
    24. juli 2020

    Med trykkefriheten i grunnloven fra 1814, begynte arbeidsklassen for alvor å ytre seg offentlig. Nye aviser og foreninger sprang opp overalt. Men da de fremsatte krav om stemmerett, kom de i trøbbel med den rådende embetsmannsstaten. Med Mona Ringvej og Jan Eivind Myhre. 

  • 7: Stemmerett
    30. juli 2020

    Fra slutten av 1800-tallet gikk Norge fra demokratisk krise til allmenn stemmerett på knappe 40 år. Hva var drivkreftene bak denne politiske forvandlingen? Med Eirinn Larsen og Odd Arvid Storsveen. 

  • 8: Film og reklame
    7. aug. 2020

    Filmmediet ble umiddelbart møtt med moralsk panikk og sensur tidlig på 1900-tallet. På samme tid organiserte reklamebransjen seg og fant teknikker for å lure seg inn i hodene på folk. Hvilken betydning hadde disse to nye mediene for den norske offentligheten? Med Ove Solum og Ellen Cathrine Lund.

  • 9: Polarisering i presse og politikk
    10. sep. 2020

    Det radikale uttrykket var sterkt på både høyre- og venstresiden i mellomkrigstiden. Mediene fløt over av skjellsord og rasistiske ytringer, særlig mot jødene. Til forskjell fra i dag var det både mainstream media og anerkjente politikere som støttet det de kalte rasehygiene. Med: Terje Emberland og Anders Granås Kjøstvedt.

  • 10: Partipressens vekst og fall
    10. sep. 2020

    De første tiårene etter andre verdenskrig var de tradisjonelle medienes storhetstid i Norge. Staten hadde monopol på radio og tv og avisene var så partilojale at de ble omtalt som partipressen.  Kunne egentlig disse mediene fungere som en fjerde statsmakt? Med professor i statsvitenskap Øyvind Østerud og professor i medievitenskap Henrik Grue Bastiansen.

  • 11: Internett – en ny offentlighet?
    10. sep. 2020

    Hvordan plasserer internett seg i en mediehistorisk kontekst? Har internett gitt oss en ny type offentlighet, nå som alle kan ytre seg og opptrer som egne nyhetskanaler og redaktører?  På nittitallet var det tellerskrittene som var salgsvaren på internett, nå er det informasjon om oss. Har internett vokst oss over hodet – er det mulig å holde noe som helst hemmelig? Med professor i medievitenskap Henrik Grue Bastiansen og professor i medievitenskap Eli Skogerbø.

Klima og miljø

  • 1: Miljøengasjement i norsk historie
    8. jan. 2020

    Dagens unge er ikke de første som går i tog for miljøsaken. Hva kan de lære av sine aktivistforgjengere og tidligere bølger av engasjement? Gjester: Førsteamanuensis i historie Sunniva Engh og professor emeritus Jørgen Randers.

  • 2: Fortidens klimaendringer
    20. jan. 2020

    536 markerte starten på et tiår med kalde somre og dårlige avlinger. Omkring 1770 gikk man inn i "den lille istiden" sitt verste kriseår. Hva skjedde? Og hvordan har folk i fortida forholdt seg til skifter i vær og klima? Gjester: Professor i arkeologi Per Ditlef Fredriksen og professor i klima- og miljøhistorie Dominik Collet.

  • 3: Masseforbruk
    27. jan. 2020

    Forbruket har økt i takt med miljøproblemene. Vi lurer på om veksten kan snus? Og vi spør når og hvordan masseforbruket kom til Norge? Gjester: Professorer i økonomisk historie Einar Lie og Christine Myrvang.

  • 4: Den blå økonomien
    3. feb. 2020

    Havet er den nye oljen, men ikke en ny ressurs for Norge. Hvilke lærdommer kan vi trekke av fortidens bruk av havet? Gjester: Professor i historie Finn Erhard Johannessen, professor i historie Kristin Asdal og postdoktor i historie Hilde Reinertsen.

  • 5: Klimavennlig jordbruk
    18. feb. 2020

    Globalt sett har produktivitetsveksten i landbruket skapt miljø- og klimaproblemer. På hvilken måte skiller lille Norge seg ut fra resten av verden? Gjester: Professor emeritus og seniorforsker i Ruralis Reidar Almås og Per Fredrik Pharo, leder for statens klima- og skoginitiativ.

  • 6: Mat opp gjennom historien
    18. feb. 2020

    Hva spiste folk i middelalderen og på 1700-tallet? Historien viser at våre matvaner ikke er de eneste mulige. Gjester: Professor i arkeologi Marianne Vedeler, professor i historie Hilde Sandvik og førsteamanuensis ved Senter for utvikling og miljø Karen Victoria Lykke Syse.

  • 7: Synet på naturen
    5. mars 2020

    Hadde folk på 1500-tallet et annerledes natursyn enn vårt? Er det behov for et nytt natursyn for å løse dagens klima- og miljøutfordringer? Gjester: Professor i historie Erling Sandmo og professor i sosialantropologi Thomas Hylland Eriksen.

Om podkasten

Lytt til fagfolk fortelle og diskutere norgeshistorien i samtaler med programleder Ellen Cathrine Lund. 

Har du spørsmål eller tilbakemeldinger kan du kontakte oss på e.c.lund@iakh.uio.no.