Nye teknologier
Var det innføringen av ny teknologi som forandret steinaldersamfunnet, eller var det samfunnsendring som førte til nye teknologier?
Arkeologene diskuterer om nye teknologier endret samfunnet, eller om samfunnet måtte forandre seg for å kunne ta i bruk ny teknologi. Tradisjonelt har innføringen av jordbruket blitt sett på som den avgjørende faktoren, men dagens arkeologer legger større vekt på metallteknologi, sjøfart og nye verdensbilder.
Boligen
Langhuset (20 meter og lengre) hadde ildsted under tak, ga rom for ulike produksjonsaktiviteter og hadde etter hvert også plass til husdyrene. Langhuset var båret oppe av solide stokker, og kunne stå i en generasjon eller lenger. Utover kunnskap om hvordan treverk måtte behandles, krevde byggingen av langhuset innsikt i takkonstruksjon, vektfordeling og ventilasjon i et rom med åpent ildsted.
Metall
I løpet av den yngre steinalderens siste fase, dolktiden (2350–1750 f.Kr.), ble gjenstander av metall vanligere. Smelting og støping av metall krever tilgang på råstoff (kobber og gull), kunnskap om smelteteknikker (f.eks. bruk av blåsebelg for å få riktig temperatur) og støpeferdigheter (produksjon av digler, støpeformer, ovner og metallbehandling), og utveksling av råstoff fordrer effektiv transport.
Våpnene, redskapene og smykkene som ble laget, har mange likheter over store deler av Europa, og dette forteller at reising og kommunikasjon var viktig.
Norge har rike kobberkilder, og det kan tenkes at jakten på metallkilder var noe som brakte klokkebegerfolkene til Norge, selv om det foreløpig ikke er belegg for omfattende malmproduksjon på denne tiden. Funn av gruver andre steder (f.eks. Ross Island i Irland) og steinbrudd (f.eks. Hespriholmen på Bømlo) viser at folk hadde de teknologiske forutsetninger til å utvinne malm på denne tiden.
Enkelte mener at utviklingen av metallredskaper, som tverrøksen, fremmet eller var en forutsetning for utviklingen av både båt- og husbygging. På den annen side var økser av flint og bergarter antakelig like effektive til trearbeid.
Båtteknologien
De eldste båtfunnene i Norden er stokkebåten. Store stokkebåter er nokså sjødyktige og kunne vært brukt også på åpne havstrekninger. Funn andre steder i Europa og helleristningene i Norden gir grunn til å tro at det også fantes en annen type båt: større, plankebygde farkoster.
Det kan tenkes at utviklingen av båtbyggerferdighetene sammen med nye navigasjonsteknikker og bedre muligheter til å organisere mannskap gjorde at folk nå kunne krysse åpne havstrekninger som Skagerrak mellom Norge og Jylland regelmessig. Dette var en forutsetning for den intense kontakten det finnes spor etter fra denne tiden, med nettverk mellom eliter og utveksling av ulike varer over store geografiske avstander. Denne kontakten bidro også til at store deler av Norge ble omdannet.
Følger av teknologisk utvikling
Forbedret sjøfarts- og metallteknologi forandret også militærteknologien. Krigskanoer (som den senere Hjortspringbåten) muliggjorde krigføring over store avstander, samtidig som krigerne var nokså trygge under transportetappen. Metallet ga effektive stikkvåpen og startet en våpenutvikling der sverdet antakelig var det første trinnet.