Samenes nasjonaldag

Norgeshistorie markerer samenes nasjonaldag 6. februar med å dele vårt materiale om samisk historie som du kan fordype deg i.

Hva vet vi om samenes forhistorie? Hvordan har samene skaffet seg mat og brukt ressurser? Hvordan var møtet mellom samenes religion og kristendommen? Hvordan har samenes kultur og identitet utviklet seg over tid? Hvilken plass har samene hatt i den norske staten? Hvilken urett har de blitt utsatt for og hvilke kamper har de måttet kjempe?

I anledning samenes nasjonaldag 6. februar har vi samlet alle Norgeshistories podkaster, artikler, kilder og undervisningsopplegg om samisk historie.

Podkast

Podkast - Samenes historie

Lytt til samenes historie gjennom 13 episoder. I hver episode møter du programleder Ellen Cathrine Lund som snakker med fagfolk og eksperter på samisk historie. Det handler om musikk og politikk, Sannhets- og forsoningskomiteen, samer og andre verdenskrig, kulturmøter og kolonisering, fornorsking og mye annet. Serien gikk på NRK P2 for første gang i 2021.

Artikler

Sørsamisk forhistorie

Hvem som skal få fortelle historier og eie en forhistorie, er i stor grad en politisk kamp. Samisk forhistorie er derfor et omstridt felt.

En runebomme på rettens bord

I februar 1692 pågikk en høyst spesiell rettssak i fiskeværet Vadsø. Den gamle reindriftssamen Anders Poulsen sto anklaget for å ha brukt et instrument med navn runebomme.

Trolldomsforfølgelse av samer

Samisk trolldomskunst skal forfølges "uten nåde", sto det i kongens befaling til lensherren i Nord-Norge. Hva var bakgrunnen for denne befalningen?

Bildet viser en kapittelforside i amtmann Hans Hansen Liljenskiolds bok om levekår i Finnmark, Speculum boreale (Nordspeilet), fra ca. 1698. Kapittelet heter Om skatten og illustrasjonen viser myndighetenes innkreving av skatt fra et samisk par
Samenes skattebidrag til statsapparatet har en lang historie. Bildet viser en kapittelforside i amtmann Hans Hansen Liljenskiolds bok om levekår i Finnmark, Speculum boreale (Nordspeilet), fra ca. 1698. Kapittelet heter "Om skatten" og illustrasjonen viser myndighetenes innkreving av skatt fra et samisk par. Foto: Det Kongelige Bibliotek, København

Det flerkulturelle Norge mellom 1500 og 1800

Var Norge et «flerkulturelt» samfunn i tidsrommet ca. 1500–1800? Og hvilken posisjon hadde samene i den dansk-norske staten?

Misjon på 1700-tallet: pietismen i verden

Pietismen ga støtet til en ny og systematisk misjons­virksomhet. Den norske pietisten Thomas von Westen satte i gang en intens og effektiv misjon rettet mot samene i nord.

Fornorskingspolitikken overfor samer og kvener

Styresmaktene ønsket at de etniske minoritetene skulle smelte umerkelig sammen med det norske samfunnet. Fornorsking av samer og kvener var målet med minoritetspolitikken den norske staten førte i nord fra 1850- til 1950-tallet.

Samenes stemmerett

Samenes stemmerett - en «forglemmelse» i Grunnloven. I 1821 vedtok Stortinget at samer i Finnmark skulle ha rett til å delta i valg til Stortinget, på lik linje med nordmenn. Dette var den aller første endringen av Grunnloven fra 1814.

 

Elsa Laula Renberg (1877–1931) fotografert i København i 1906.
Elsa Laula Renberg (1877–1931) fotografert i København i 1906. Foto: Atelier Empire/Tromsø Museum, UiT – Norges arktiske universitet/CC BY-NC-ND

Samenes politiske organisering på 1900-tallet

På starten av 1900-tallet vokste det frem en samepolitisk opposisjon som på etnisk grunnlag kjempet for samisk språk, kultur og samfunnsliv, for kollektive samiske rettigheter og mot fornorskingspolitikken.

Den enkelte og autoritetene

I 1970-årene ble det vanligere å ta til orde mot grupper eller institusjoner med makt. Samene krevde en større plass for sin egen identitet i møte med trykket fra flertallskulturen.

Forurensing og naturvern

Omkring 1970 ble flere i Norge opptatt av at presset mot naturen nærmet seg grensen for hva den kunne tåle, og saken fikk særlig oppmerksomhet og fremdrift i forbindelse med utbyggingen av Alta-vassdraget.

 

Samiske rettigheter i Norge – et internasjonalt spørsmål

Internasjonale avtaler har vært viktige for utviklingen av samenes rettigheter i Finnmark. Men det tok lang tid før Norge ble en pådriver for slike avtaler.

Samerettsutvalget

Samene tapte striden om utbygging av Altaelva omkring 1980, men protestene var ikke forgjeves. De gav støtet til store endringer i samenes rettigheter i Norge.

Da samene ble Norges urfolk 

Samene har ikke alltid vært anerkjent som Norges urfolk. Det skjedde først rundt 1980 og hang sammen med utviklinger og hendelser i Norge og internasjonalt.

Opprettelsen av Sametinget

Det første valget til Sametinget ble avholdt i 1989. Samene hadde dermed fått sitt eget riksdekkende folkevalgte organ, to år etter at sameloven ble vedtatt i Stortinget.

Innbyggere i Masi som demontrerer når Stortingets kommunalkomité besøker bygda i 1970
De første planene for Alta-Kautokeino-vassdraget ville føre til at den samiske bygda Masi forsvant. Da Stortingets kommunalkomité besøkte Masi i 1970, møtte innbyggerne opp for å demonstrere. Masi ble vernet i 1973, men utbyggingen av vassdraget fortsatte, og Alta-kraftverket startet driften i 1987. Foto: NTB scanpix

Kilder

dokument fra 1600-tallet
Trolldomsforordningen fra 1617 forklarte hva som ble ansett som trolldom og hvordan kongen og riksrådet ville straffe de som ble dømt for trolldomsforbrytelser. Mange av trolldomssakene foregikk i Nord-Norge hvor samer ble mistenkte for å drive med trolldom og stå i pakt med djevelen. Disse sakene er verdifulle kilder til samisk og norsk historie. Foto: Arkivverket.

Ottars beretning

Ottars beretning er den den eldste kilden om Norvegr, "Nord-veien". Hvordan beskrev han samene?

Forfølgelse av samiske trollmenn i Finnmark

Les kongens befaling til lensherren i Vardøhus.

Trolldomsprosessen mot Quive Baarsen

Les protokollen fra prosessen mot Quive Baarsen 9. mai 1627.

Lappekodisillen

En grensetraktat mellom Norge og Sverige som sikret samiske rettigheter.

Språkinstruks for samiske og kvenske skolebarn

Kirkeminister Wilhelm Andreas Wexelsen utformet en instruks som skulle få store konsekvenser for samiske og kvenske skolebarn. Hva sto det i instruksen?

Fotografi fra Sápmi

Fotografi fra Sápmi tatt av fire ulike fotografer mellom 1882 og tidlig på 1900-tallet.

Sámi soga lávlla - samefolkets sang

Les diktet som ble samenes nasjonalsang.

Ildstedene synger

Gjennom Paulus Utsis dikt kommer vi nært på samenes livsform og kultur.

Samene samles til landsmøte

Møt Daniel Mortenson, en av initiativtakerne bak Samelandsmøtet i 1917. Les et samtidig avisintervju.

Hvordan fornorskningen i barneskolen grep ind i mit liv

Hvordan opplevde Per Fokstad å få undervisning på et annet språk enn morsmålet sitt på barneskolen? Les (et utdrag) av hans beretning.

Internatskole for samiske barn

Filmavisens reportasje fra en internatskole i Karasjok. Se filmen.

gutt med sag
Bilde fra Filmavisen.

Undervisningsopplegg

Samisk språk

Opplegget knyttes til kompetansemålet i norsk Vg1: gjøre rede for utbredelsen av de samiske språkene i Norge, fornorskingspolitikken og de språklige rettighetene samer har som urfolk.

Samiske historiske personer

Opplegget knyttes til kompetansemålet utforske en historisk person og diskutere hans eller hennes tenkning, handlingsrom og valg i lys av samtiden han eller hun levde i.

Fornornorskingspolitikken av samer, kvener og norskfinner

Opplegget knyttes til kompetansemålet analysere hvordan framstillinger av fortiden har blitt brukt i Norge for å skape nasjonal identitet og drøfte hvilke virkninger dette har hatt for ulike grupper.

Finnmark og Nord-Troms under andre verdenskrig

Opplegget knyttes til kompetansemålet utforske menneskers handlingsrom og valgmuligheter i konfliktsituasjoner og vurdere konsekvenser av valgene de har tatt.

Kampen for demokratiet og frigjøring

Opplegget er knyttet til kompetansemålet utforske hvordan mennesker har arbeidet for myndiggjøring og frigjøring i norsk og samisk historie, og gjøre rede for hvordan de samtidig har bidratt til utviklingen av demokratiet.

Opprettelsen av Sametinget og veien mot selvbestemmelse

Opplegget er knyttet til kompetansemålet utforske hvordan mennesker har arbeidet for myndiggjøring og frigjøring i norsk og samisk historie, og gjøre rede for hvordan de samtidig har bidratt til utviklingen av demokratiet.

Publisert 1. feb. 2023 14:15 - Sist endret 2. feb. 2024 08:24