Trolldomsprosessen mot Quive Baarsen

Kildeintroduksjon

Hvordan så en runebomme ut, og hva kunne den brukes til?

Innenfor dagens norske grenser ble det mellom 1566-1754 registrert nærmere 1000 trolldomssaker. Mange av sakene foregikk i Nord-Norge hvor samer ble mistenkte for å drive med trolldom og stå i pakt med djevelen.

De aller fleste sakene mot samene handlet om såkalt gand, som var trolldom som ble sendt gjennom luften som et prosjektil mot noen,

Saken mot samiske Quiwe Baarsen er en av de mest kjente trolldomsprosessene i Norge. Baarsen ble født i Sverige, men bodde sitt voksne liv i dagens Finnmark, Norge. I 1627 ble han dømt til døden for å ha laget for sterk vind slik at fem fiskere omkom.

Under kan du lese et et utdrag fra prosessen mot Quiwe Baarsen, der han blir bedt om å fortelle om runebommen, en samisk sjamantromme som norske myndigheter kalte djeveltromme.

Kobberstikk av O.H. von Lode av en same som holder en runebomme. Kobberstikket er én av mange illustrasjoner von Lode laget til Knud Leems bok Beskrivelse over Finnmarkens Lapper, deres Tungemaal, Levenmaade og forrige Afgudsdyrkelse (1767). Digitalisering: Skogsfrun/CC pdm
Kobberstikk av same med runebomme. 

Kilden

Tittel: Trolldomsprosessen mot Quive Bårdsen
Datering: 1627
Opphav: Justisprotokoll nr. 2 for Finnmark, 1627-1633, fol. 4a-5b, SAk Tromsø.
Hentet fra: UiO: Trolldomsarkivet prosessnummer 0716
Rettigheter: Materialet er underlagt opphavsrett. Publisert etter godkjenning fra Norsk folkeminnesamling.

Mer informasjon om kilden

[Kildeutdraget er modernisert og forkortet.]

Trolldomsprosessen mot Quive Baarsen

9. mai 1627 ble det holdt ting i Kassevog med fogden Niels Knudsens nærvær i lagretten.

Fogden tilkalte en finn [same] ved navn Quive Baarsen.

Fogden spurte ham om han ikke visste hvordan de gjorde gand. Han svarte at han aldri hadde tatt noe for sin rundom [trolldom, magi].

Fogden spurte ham igjen, hva dette var for trolldom. Da sa han:

«Når noen ville rune, da har de en runebomme; som er laget av fururot, og er trukket over med sterkt okseskinn eller bukkeskinn. Så har de et stykke tre til håndtak under bommen og en klov av alle de slags dyr som finnes her i landet, som henger omkring på samme bomme. Det er malt 9 streker på bommen med olderbark [bark fra or], som de også maler benkedyner [sitteputer] med.

Den første streken betyr deres gud, den annen solen, den tredje månen, og siden alle slags dyr, hvormed de kan ha lykke, også fiendskap som de kan forråde hverandre med. Og når to gandmenn vil konkurrere om hvem sin kunst som er sterkest, så maler de på bommen to reinokser, som stanges med hornene imot hverandre. Den som er sterkest når de løper sammen, er den sterkeste husbond, med best kunst .

Og når de vil spørre deres apostel om noe, så har de noen små stykker kobber og henger dem på vingene på en kobberfugl, som de setter på bommen, så slår de med en hornhammer, som er foret med beverskinn. Så springer fuglen rundt om på samme bomme og blir til slutt stående på en av strekene. Så kan husbonden straks forstå hvilke svar han gir.

Og dersom hans husbond skal komme i ulykke, eller noen i gammen, så slår de på bommen med hammeren. Den fuglen faller ned på, den skal ikke lenge leve.»

Så ble han spurt hvor lenge det var siden han lærte dette.

Han svarte at da han først så trolldom var han kun en liten gutt.

Igjen ble han spurt, hvor ofte han hadde vært med og slå på samme bomme.

Han svarte, at en gang var de mange gandmenn sammen og slo på samme bomme fordi de ville se hvem sin kunst som var sterkest. […]

I neste rettsmøte ble han idømt å straffes på sitt liv til ild og bål.

Les original kildetekst

Anno 1627, den 9 Maij, holdtes Ting udi Kassevog i Fogden Niels Knudsens Nærværelse med Laugrettet.

Fogden fremeskede en Find ved Navn Quive Baardsen […].

Ydermeere spurgte Fogden hannem, om han ikke vidste, hvorledes de giorde Gan. Han svarede, at hand aldrig havde taget noget for sin Run(d)om.

Fogden tilspurgte hannem atter, hvad dette var for (Rundum). Da sagde han:

«Naar nogen ville ruune, da haver de en Runbom(me); er giort af Furre-Roed, overdragen med sterkt Oxereen-Skind eller (Buck)-Skind. Saa haver de et Stökke Trææ til Handtag under (neden) Bommen og en Klov af alle de Slags Dyr, her er i Landet at bekomme, som hænger omkring paa samme Bomme. Og er paa Bommen malet 9 Streger med Olderbark, som de maler Benkedyner med. Den 1:ste Streg betyder deres Gud, den 2:den Solen, den 3:die Maanen, og siden bemerker de andre alle Slags Dyr, hvormed de kand have Lykke, saa og Fiendskab att forraade hverandre med. Og naar tvende Gan-Mænd vil forsöge, hvis Kunst der er sterkest, saa maler de paa Bommen 2 OxeReen, som skal stanges med Hornene imod hverandre. Hvilken der bliver sterkest, naar de löber sammen, hans Husbond bliver sterkest, og hans Kunst bliver fixest.

Og naar de vil spörge deres Apostel om noget, saa haver de nogle smaae Stökker Kobber og hänger paa Vingerne paa en Kobber Fugl, som de sætter paa Bommen, (saa slaar di) med en Horn Hammer; er foret med Bever Skind. Saa springer Fuglen runden om paa samme Bomme og bliver saa staaendes paa en af Stregerne. Saa kand hans Husbond strax forstaae, hvad Svar hand giver.

Og imod hans Huusbond skal komme i Ulykke, eller hvem der er i Gammen, saa slaaer de paa Bommen med Hammaren. Hvilken Fuglen falder need for af Bommen, den skal ikke længe leve.[»]

Dernæst blev ham tilsurgt, hvorlænge det var, siden hand saadant lærte.

[Han] svarede, det förste hand saadant saae, var hand ikkuns en halv Lodtz Dreng.

Nok blev adspurgt, hvor tit hand havde været med at slaae paa samme Bomme.

[Hand svarede, at de var en gang mange Ganmænd sammen og sloeg paa samme Bomme og ville see, hvis Konst der var sterkest.

[…]

(I næste retsmöte) blev hand tilfunden att straffes paa sit Liv til Ild og Baal.

Publisert 4. juni 2018 14:46 - Sist endret 12. mars 2020 09:39