Blant samene foregikk det en nasjonal og politisk oppvåkning ved starten på 1900-tallet. Den kom som et svar på myndighetenes økte press om at samene skulle oppgi sin kultur, språk og levesett. Fornorskingspolitikken var særlig sterk fra 1850-1950.
Samiske aktivister som protesterte mot fornorskingen utga blant annet en egen avis, Sagai Muittalægje (nyhetsfortelleren) i perioden 1904-1911. I forbindelse med opptakten til valgkampen for stortingsvalget i 1906, trykket de et dikt om samisk særart og enhet på avisens fremside.
"Sámi soga lávlla" ble vedtatt som alle samers felles nasjonalsang i 1986. Den synges blant annet i forbindelse med feiring av Samenes nasjonaldag den 6. februar, en felles feiring for samer i Finland, Norge, Russland og Sverige. Opprinnelig skrev Isak Saba diktet på nordsamisk, men den er oversatt til sørsamisk, lulesamisk, inarisamisk, skoltesamisk, kildinsamisk, russisk, finsk, svensk og norsk.
Under finner du først en oversatt norsk versjon gjort av Jacob Børretzen. En original versjon på nordsamisk kan leses lenger ned på siden.
Kilden
| Tittel: | Sámi soga lávlla (Samefolkets sang) 1. april 1906 |
|---|---|
| Datering: | 1906 |
| Opphav: | Isak Saba |
| Hentet fra: | Regjeringen |
|---|---|
| Rettigheter: | CC BY-NC |
Mer informasjon om kilden
Modernisert kildetekst
Samefolkets sang
Langt nord under Store Bjørnen
sakte stiger Samelandet:
Vidde seg bak vidde strekker,
sjø ved sjø hvor øyet rekker.
Lier, åser, snaue rabber
hever seg mot himmelbrynet.
Elver bruser, skoger suser,
stålgrå, steile fjell-nes skyter
mot det ville hav seg ut.
Vintertid med storm og kulde,
snøflokk uten mål og måte.
Sameslekten dog av hjertet
henger ved sitt hjem og yrke.
For en vandrer månen skinner,
nordlys flimrer, stjerner tindrer.
Reingrynt høres mellom krattet,
sus og brus fra sjø og slette,
pulkestøy langs vintervei.
Og når sommersolen gyller
fjell og skoger, hav og strende,
fiskere i gull-glans gynger,
gynger stilt på hav og innsjø.
Gyllent glinser svømmefugler
og som selv de store elver.
Staker glimter, årer glitrer,
folket under sang det farer
gjennom stiller, stryk og foss.
Samelandets ætt og stamme
utholdt har og tålt så mange
herjingstokter, bannskaps-
handler, frekke, falske skattefuter.
Hill deg, seige samestamme!
Hill deg, fredens rot og flamme!
Aldri er der kamper kjempet,
aldri broder-blod har runnet
i den stille sameslekt.
Våre fedre før har seiret
over dem som urett øvet.
La oss også motstå, brødre,
dem som oss vil underkue!
Solens sønner seige avkom!
Aldri skal du overvinnes,
om det gylne språk du vokter,
husker dine fedres tale:
Sameland for samene!
Les original kildetekst
Sámi soga lávlla
Guhkkin davvin Dávggáid vuolde
sabmá suolggaid Sámieatnan.
Duottar leabbá duoddar duohkin,
jávri seabbá jávrri lahka.
Čohkat čilggiin, čorut čearuin
allánaddet almmi vuostái.
Šávvet jogat, šuvvet vuovddit,
cáhket ceakko stállenjárggat
máraideaddji mearaide.
Dálvit dáppe buolašbiekkat,
muohtaborggat meariheamit.
Sámesohka sieluin mielain
eahccá datte eatnamiiddis:
Mátkkálažžii mánoheabit,
giđđudeaddji guovssahasat, –
ruoškkas, ruovggas rođuin gullo,
juhca jávrriin, jalgadasain,
geresskálla máđiid miel.
Ja go geassebeaivváš gollut
mehciid, mearaid, mearragáttiid,
golli siste guollebivdit
suilot mearain, suilot jávrriin.
Gollin čuvget čáhcelottit,
silban šovvot sámedeanut,
šelgot čuoimmit, šleđgot áirrut,
luitet albmát lávllodemiin
geavgŋáid, guoikkaid, goatniliid.
Sámeeatnan sohkagoddi
dat leat gierdan doddjokeahttá
godde čuđiid, garrugávppiid,
viehkes vearre-vearroválddiid.
Dearvva dutnje, sitkes sohka!
Dearvva dutnje, ráfi ruohtas!
Eai leat doarut dorrojuvvon,
eai leat vieljain varat vardán
sámi siivo soga sis.
Máttarádját mis leat dovle
vuoitán vearredahkkiid badjel.
Vuostálastot, vieljat, miige
sitkatvuođain soardiideamet!
Beaivvi bártniid nana nálli!
Eai du vuoitte vašálaččat,
jos fal gáhttet gollegielat,
muittát máttarmáttuid sáni:
Sámieatnan sámiide!