1945–1970: velferdsstat og vestvending

Norge utviklet seg til et modent industri- og forbrukersamfunn med bred velstand i etterkrigsperioden. Den materielle veksten var langt raskere enn tidligere generasjoner hadde opplevd. Sosial utjevning og teknologisk modernisering førte nordmenn flest inn i nye felles livsformer.

Introduksjon til perioden

Norge utviklet seg til et modent industri- og forbrukersamfunn med bred velstand i etterkrigsperioden. Den materielle veksten var langt raskere enn tidligere generasjoner hadde opplevd. Sosial utjevning og teknologisk modernisering førte nordmenn flest inn i nye felles livsformer.

Den kalde krigen fra slutten av 1940-årene drev Norge inn i et sikkerhetspolitisk og økonomisk samarbeid med USA i lederrollen. Styrket samhold i Vesten fremmet felles anstrengelser for materiell fremgang. Folkelig medvirkning og jevn fordeling preget omformingen av det norske samfunnet.

Store nyvinninger bedret hverdagslivet. Kunststoffer ga lettstelte og mer slitesterke klær. Vaskemaskin og andre apparater revolusjonerte husarbeidet. Antibiotika og vaksiner senket dødeligheten. Fjernsyn og stereoanlegg ga nytt innhold til en utvidet fritid.

Den første vaskemaskinen, en Evalet-modell. Husholdsteknologi lettet arbeidsbyrden for husmødrene. Bildet er tatt i 1951. Foto: Sverre A. Børretzen/Aktuell/NTB scanpix

Mot slutten av 1960-årene mistet de tradisjonelle materielle og sosiale målene mye av sin samlende kraft. Den optimistiske troen på teknologisk og økonomisk fremgang som preget tiårene etter krigen, møtte motstand fra yngre generasjoner.


 

  • Protesten mot Vietnamkrigen

    Protesten mot Vietnamkrigen førte til oppkomsten av ei kollektiv rørsle i Norge. Kampen mot krig gjekk ikkje alltid fredeleg for seg.

  • Gandhi fikk aldri fredsprisen. Hvorfor ikke?

    Den norske nobelkomité har gitt fredspriser til en skogplanter, hjelpearbeidere og krigere. Mahatma Gandhi, det kanskje fremste symbolet på fredssaken i det 20. århundret, fikk den aldri. Hvorfor ikke?

  • Norsk utviklingshjelp: Internasjonal bakgrunn og én-prosentmålet

    I 1982 nådde de norske overføringene det opprinnelige målet med et bidrag på 1,03 prosent. Hva var den historiske bakgrunnen?

  • Kråkerøytalen

    Talen til Gerhardsen på Kråkerøya i 1948 ble et vendepunkt i norsk utenrikspolitisk historie. Etter denne oppga politisk ledelse brobyggingen mellom øst og vest, og valgte side.

  • Norsk eksport av tungtvann

    Fra 1950-årene eksporterte Hydro tungtvann til land i flere verdensdeler. I 1960 kjøpte Israel 20 tonn, og kravet var at det måtte brukes til sivile formål. Høyst sannsynlig ble tungtvannet brukt i utvikling av atomvåpen. Sympati for Israel førte til at de norske involverte skjulte hva som faktisk foregikk.

  • Trygghet og økt velferd

    Visjonen om et velferdssamfunn som ga innbyggerne sosial trygghet fra vugge til grav, ble langt på vei virkeliggjort i perioden 1945–1970.

  • Flukten fra landsbygda

    Folk bodde annerledes og arbeidet i andre yrker ved utgangen av 1960-årene enn de gjorde i 1945. Det raske skiftet i yrkes- og bosettingsmønstrene avspeilet en omfattende samfunnsendring.

  • Høyere levestandard, mindre forskjeller

    Utviklingen etter 1945 samlet Norges befolkning om mer likeartede opplevelser og gjøremål. Økonomisk vekst og offentlige reguleringer ga grunnlag for sosial trygghet og gjennomslag for en felles forbrukerkultur.

  • «Husmorparadiset»

    Aldri har husmødrene vært så mange, aldri har husarbeidet blitt så høyt verdsatt, aldri har det blitt satset mer på å legge til rette for et liv som husmor. For noen betød dette en ny frihet, for andre ble det en hindring.

  • Primærnæringene moderniseres

    Rask industriutbygging preget det norske samfunnet i etterkrigstiden. Men forandringene i primærnæringene fikk minst like stor betydning for utviklingen av nordmennenes levekår.

  • Industrisamfunnets vekst og velstandsøkning

    Storindustriell utnyttelse av Norges vannkraftressurser og økt produktivitet gjennom modernisering ble myndighetenes fremste middel for å skape økt velstand og større sosial rettferdighet i etterkrigstiden.

  • Norge blir et forbrukersamfunn

    De første årene etter frigjøringen i 1945 var preget av vareknapphet og rasjonering. Folk manglet alt – unntatt penger. To tiår senere var Norge blitt et forbruker­samfunn med en overflod av varer tilgjengelig.

  • Tradisjonelle mediers storhetstid

    De første tiårene etter andre verdenskrig var de tradisjonelle medienes storhetstid i Norge.

  • Bilismen slår gjennom

    Personbilen ble et vanlig syn i Norge mellom 1950 og 1970. Den endret reisevaner, måten varer ble fraktet på, hvor folk bodde, og hva de gjorde på fritiden.

  • NATO-medlemskap og blokkpolitikk

    I 1949 søkte Norge trygghet i en spenningsfylt verden gjennom samarbeid med USA, Canada og en rekke land i Vest-Europa. Fellesskapet fikk navnet NATO og innebar et tydelig brudd i norsk utenrikspolitikk.

  • Frihandel og samarbeid

    Internasjonalt samarbeid om økonomisk vekst var et viktig mål for vestlige nasjoner etter annen verdenskrig. Norge fant sin plass som en aktiv deltaker i dette samarbeidet. Men det var strid om hvor grensene skulle gå for overnasjonale løsninger.

  • Atomfrykt

    Frykten for atomkrig fulgte den norske befolkningen under den kalde krigen. Flere hundre tusen nordmenn engasjerte seg i protestene mot atomkappløpet. Samtidig var atomvåpnene en viktig del av NATOs, og dermed Norges, forsvarsstrategi.

  • Friere kirke i et mer sekulært samfunn

    Kristenfolket gikk inn i etterkrigstiden med optimisme. Men det viste seg at samholdet og prestisjen fra mot­stands­kampen under okkupasjonen ikke uten videre lot seg veksle inn i oppslutning og anseelse i fredstid.

  • Skattebetaling som rettighet

    Å bidra til fellesskapet ved å betale skatt er en sam­funns­plikt, men er det også en rettighet? Ekte­felle­be­skatnin­gen har vært debattert i over hundre år.

  • Prevensjonsrevolusjonen

    Ny prevensjonsteknologi og åpenhet om seksuelle spørsmål gjorde det i etterkrigstiden mer legitimt å ha samleie fordi man hadde lyst. Prevensjonsrevolusjonen fikk stor betydning både for kvinnekampen og for folks hverdag.

  • Andre verdenskrig som historisk bruddpunkt

    Det norske samfunnet endret seg grunnleggende i kjølvannet av andre verdenskrig. Krigen skapte og fremskyndet flere av endringene.

  • Utdanningseksplosjon

    Utdanningsnivået i den norske befolkningen økte med eksplosjonsartet kraft etter krigen. I skoleåret 1945/1946 var det drøye 15 000 gymnasiaster i Norge. Tretti år senere var tallet nær firedoblet.

  • Sosialdemokratisk storhetstid

    Arbeiderpartiet hadde regien da Norge ble omdannet til et moderne velferds- og velstandssamfunn i de første tiårene etter annen verdenskrig. Men store deler av det sosialdemokratiske prosjektet fikk støtte også fra de andre partiene.

  • Bylandskap i gaffeltruckens tid

    Dalbunnen i Groruddalen ble formet av etterkrigstidens krav til modernisering og bedre transport. Gaffeltruckens krav om alt på ett plan kom til å prege lokalmiljøet til titusener av mennesker.

  • Byen, barna og husmorfamilien

    Nye boformer og utflytting fra den gamle bykjernen til drabantbyer endret rammene for bybarns oppvekst etter krigen. Samtidig tok barna med seg gamle leker og påfunn.

  • Trygve Lie, FN og menneskerettighetene

    Under grunnsteinen til FNs hovedkvarter la generalsekretær Trygve Lie i 1949 den universelle menneskerettighetserklæringen. Erklæringen ble et hyppig brukt retorisk våpen i den kalde krigen.

  • Hesteforbud for «omstreifere»

    I 1951 vedtok Stortinget at «omstreifere» ikke lenger fikk lov å bruke hest. Forbudet var et dårlig skjult forsøk på å hindre folkegruppen i å reise omkring i Norge.

  • Planting av gran på Vestlandet

    Store ressursar blei brukte på skogdyrking i Noreg etter den andre verdskrigen. Den norske skogen skulle med i gjenreisinga, som resten av landet.

  • Då tre hundre kommunar forsvann

    Nesten 300 norske kommunar forsvann på 1960-talet. Utbygginga av velferdsstaten drog med seg ei omlegging til større og færre kommunar.

  • Industripolitikk i tareskogen

    Tang og tare kan bli til syltepulver og iskrempulver. Denne oppdagelsen ble utgangspunktet for en norsk industrisatsing i etterkrigstiden: alginat.

  • Arbeidsskolen – en reformbevegelse

    Etterkrigstidens arbeidsskole skulle lære barna å skape i stedet for å kopiere. Derfor måtte læring oftere skje utenfor klasserommet.

  • «Gode boliger for gode borgere»

    Boligmangelen etter annen verdenskrig ble ikke bare møtt med bygging av flere boliger, men også med nye tanker om hva som skapte et godt liv.

  • Styring og samarbeid

    Arbeiderpartiet satt med regjeringsmakten i det aller meste av perioden 1945–1970, de første 15 årene med flertall på Stortinget alene. Likevel var det politiske bildet mer komplisert enn man kan få inntrykk av.

  • Oslo får drabantbyer

    Etterkrigstidens drabantbyer oppfylte ofte ikke de målene planleggerne hadde. Men for mange som flyttet inn, var drabantbyene en stor forbedring i forhold til de områdene de kom fra.

  • Norge – Israels beste venn

    Opprettelsen av staten Israel i 1948 var et mirakel, mente mange nordmenn. Norge ble en av Israels beste venner i etterkrigsårene.

  • Sterilisering av kvinner i Svanviken arbeidskoloni

    Mange kvinner av «omstreiferslekt» ble sterilisert ved Svanviken arbeidskoloni utenfor Molde i tiårene etter andre verdenskrig.

  • «Brobyggingspolitikken» 1944–1948

    Begrepet «brobygging» brukes ofte for å beskrive norsk utenrikspolitikk fra annen verdenskrigs sluttfase til den begynnende vestorienteringen i 1948. Selv om begrepet kan misforstås, har det fått en etablert plass i norsk historieskriving.

  • En norsk generalsekretær i FN

    En nordmann skulle lede arbeidet for fredelig internasjonalt samarbeid etter andre verdenskrig. Men etter sju år som FNs generalsekretær så Trygve Lie ingen annen utvei enn å si opp.

  • Norsk utviklingshjelp 1945–1970

    Norge var et av verdens første land til å gi utviklingshjelp og ble også en av de mest sjenerøse giverne i løpet av etterkrigstiden. Underveis endret norsk bistand karakter flere ganger.

  • Utenrikspolitisk opposisjon, 1946–1952

    Gjenoppbygningen av Norge etter annen verdenskrig forsterket de økonomiske og sikkerhetspolitiske båndene til de vestlige stormaktene. Opposisjon mot den vestorienterte utenrikspolitikken oppstod i deler av alle partier.

  • Marshallplanen – fra skepsis til omfavnelse

    Gaver og lån gjennom den amerikanske Marshallhjelpen var avgjørende for den raske gjenoppbyggingen av Norge etter krigen. Likevel ønsket regjeringen først å takke nei til hjelpen.

  • Kerala-hjelpen til India

    Det indisk-norske fiskeriprosjektet er det mest omtalte i norsk bistandshistorie. Selv om det ofte omtales som mislykket, var det i realiteten et av Norges mest vellykkede bistandsprosjekter.

  • Nordisk samarbeid 1947–1960

    Forslag om tettere skandinavisk økonomisk og sikkerhetspolitisk samarbeid var gjengangere de første femten årene etter annen verdenskrig. Like ofte som slike forslag ble fremmet, ble de skutt ned.

  • Ernæring og folkeopplysning

    Mat og ernæring ble viktige politiske spørsmål utover på 1900-tallet. Problemene oppstod når helserådene var i strid med viktige næringsinteresser.

  • USA i norsk opinion ved begynnelsen av den kalde krigen

    Både entusiasme og skepsis preget nordmenns syn på USA ved begynnelsen av den kalde krigen. Amerikanerne brukte blant annet kulturelle virkemidler for å vinne økt støtte i den norske befolkningen.

  • Norske reaksjoner på Marshallhjelpen

    Flere av de store politiske og økonomiske veivalgene for Norge i etterkrigstiden ble satt på spissen i spørsmålet om Marshallhjelpen. Å takke ja innebar å velge side i øst/vest-konflikten.

  • Indiafondet – norsk bistands begynnelse

    Norges bistandshistorie startet for alvor med Stortingets vedtak i 1952 om å etablere Indiafondet. Vedtaket vakte internasjonal oppsikt, og i Danmark og Sverige både beundring og misunnelse.

  • Bedre levekår

    Stat og kommune bygget i etterkrigstiden ut et sosialt sikkerhetsnett som skapte trygghet for den enkelte. Samtidig førte en jevnt fordelt økonomisk vekst til bedre helse og økt livsutfoldelse for brede folkegrupper.

  • Teknologioptimisme, og begynnende tvil

    Tro på teknologi, industrialisering og modernisering preget etterkrigsårene i Norge. Etter hvert meldte tvilen og bekymringene seg hos flere.

  • Maktkamp i fagbevegelsen

    Etter 1945 drømte mange om at de harde politiske stridighetene i fagbevegelsen nå skulle være over. En kort stund så det også lyst ut, men uenighet om økonomisk politikk og den kalde krigen splittet bevegelsen.

1945–1970: velferdsstat og vestvending

Forfattere i denne perioden