1914–1940: første verdenskrig og mellomkrigstiden

Første verdenskrig var et blodbad. Men Norge klarte å holde seg utenfor; den lange fredstida etter 1814 vedvarte. I åra etter krigen steig levestandarden, men samtidig med framgangen råkte samfunnet ut i djupe kriser.

Lytt til introduksjon

 

Introduksjon til perioden

Under første verdenskrig var Norge nøytralt.

 

 

Norge ble rammet hardt av det internasjonale økonomiske sammenbruddet i mellomkrigstida, med høye arbeidsledighetstall, kvelende problemer med gjeld for mange småbønder, og til dels rein nød for fiskerbefolkningen i nord. Ikke minst ungdommer opplevde at de var som stengt inne i et rom uten utganger.

Også psykisk og kulturelt var dette en krisetid – ulike livssyn stod mot hverandre. På begge sider av høyre/venstre-skillet søkte grupper radikale politiske løsninger – fascisme og høyrereaksjon stod mot en arbeiderbevegelse som lenge regnet seg som revolusjonær.

Men utviklingen gikk mot et «klassekompromiss». I 1935 inngikk LO og NAF en hovedavtale som skulle regulere kampene i arbeidslivet. Samme år inngikk Bondepartiet et «kriseforlik» med Arbeiderpartiet, en avtale som slapp DNA fram til regjeringsmakt i bytte for bekjemping av de økonomiske krisene i jordbruket. Dette doble klassekompromisset skulle legge en ramme for norsk samfunnsutvikling langt inn i etterkrigstida.

Så – i 1940 – kom krigen også hit.


 

  • Ingrid Semmingsen: Veien mot historiefaget.

    Den første kvinnelige historieprofessoren i Norge.

  • Spanskesyken, en familiehistorie

    Hvordan rammet spanskesyken en familie i Norge?

  • Spanskesykens ofre

    Influensapandemien tok om lag 15 000 liv i Norge. Hvem var de?

  • Aleksandra Kollontaj og den norske arbeiderbevegelsen

    Aleksandra Kollontaj fra Russland var en av de mest framtredende kvinner i det 20. århundres første halvdel. Gjennom to lengere norgesopphold var hun med å påvirke utviklingen i norsk arbeiderbevegelse.

  • Norge – et moderne land?

    Følelsen av at det har skjedd viktige forandringer nettopp i vår tid, kan en finne i mange land og perioder. Slik kan en si at nåtida alltid er den moderne tida.

  • Flere blir middelklasse

    I den raskt voksende norske middelklassen ble mange nordmenn sin egen lykkes smed. Utdanning var nøkkelen for dem som ikke lenger ønsket å arve yrket til foreldrene sine.

  • Rasisme og minoriteter

    Mellom­krigs­tidas «rase»-begrep

  • Krisetid. De harde trettiåra?

    «De harde trettiåra» ble i flere tiår etterpå brukt som et argument for å slutte opp om Arbeiderpartiet. Men hvordan var egentlig disse åra for nordmenn?

  • Da spytting kunne være dødelig

    Da nordmenn sluttet å spytte innendørs, ønsket de ikke bare å unngå søl, men også å verne seg mot dødelige sjukdommer.

  • Tid til overs – fri tid

    I det gamle bondehusholdet glei arbeid, pauser og fritid over i hverandre. Fritid fikk folk i Norge først etter 1918.

  • Det moderne hjemmet

    Ideen om det moderne hjemmet ble utformet i løpet av mellomkrigstiden og fikk masseutbredelse i etter­krigs­tiden.

  • Fra gatekamper til faste forhandlinger

    Arbeidskonfliktene i mellomkrigstiden satte spor som preger det norske samfunnet den dag i dag.

  • Verdenskrise og økonomisk omstilling

    Den økonomiske depresjonen som ble utløst av børskrakket på Wall Street i 1929, skapte langvarig høy arbeidsløshet i Norge i 1930-årene. Samtidig førte kriseårene med seg fornyelse og vekst.

  • Økonomisk politikk uten politikere

    1920-årene ble et av de mest dramatiske tiårene for norsk økonomi. Likevel var politikerne nærmest fraværende i de viktigste beslutningene om norsk pengevesen.

  • Hushjelpene på vei ut

    Hushjelp var det vanligste yrket for unge kvinner i hele perioden mellom 1900 og 1946. De hadde hardt arbeid, lange arbeidsdager og lav lønn.

  • Propaganda og reklame

    Moderne reklame og propaganda slo igjennom i Norge i mellomkrigstida og bidro med spirer til forbrukssamfunnet og moderne politisk kommunikasjon.

  • Ulike klasser, ulik utdanning

    I løpet av mellomkrigstida økte antallet barn som fikk mer enn sju års skolegang, og privatskolene forsvant. Likevel var det fortsatt store forskjeller.

  • Arbeiderbevegelsen ‒ reform, revolusjon og ny reformisme

    Ved stiftelsen i 1887 var Det norske Arbeiderparti (DNA) en politisk sekt. Omkring 1935 var det blitt landets sterkeste folkebevegelse og politiske kraft.

  • Høyreradikalismen og de borgerlige partiene

    Det fantes høyreradikale miljøer flere steder i Norge i mellomkrigstiden. Men høyreradikalismen fikk aldri noe bredt gjennombrudd blant nordmennene.

  • Et organisert folk

    Moderne organisasjoner oppstod i Norge fra midten av 1800-tallet. Fra hundreårsskiftet i 1900 steig både antall organisasjoner og antall medlemmer.

  • Ekspertene har rett

    Fra slutten av 1800-tallet ble vitenskapsmenn til de nye ekspertene. Men vitenskapeliggjøring av samfunnet kunne også ha mørke sider.

  • Hva var det å være norsk?

    Oppløsningen av unionen med Sverige i 1905 gjorde Norge til en fullt sjølstendig stat. Men hva innebar det å være en egen nasjon, hva ville det si å være norsk?

  • Norge i verden – hvilket utland var relevant?

    Første verdenskrig og etterkrigskrisene skapte et mer nasjonalistisk og innadvendt klima i mange land. Samtidig hadde mange nordmenn fortsatt kontakt med omverdenen.

  • Kvinners rett til arbeid

    Er det rimelig at både mann og kone har lønnet arbeid når arbeidsløsheten er høy? Etter den økonomiske krisen i mellomkrigstiden måtte dette spørsmålet avgjøres av Høyesterett i 1939.

  • Elektrifiseringen av hjemmet

    Da elektrisiteten kom til Norge, var den som et «moderne mirakel». Men både forbrukere og myndigheter gjorde den raskt til del av hverdagen.

  • Landet bindes sammen: transport

    Ved hjelp av jernbane, biler, busser, sykler og andre kommunikasjonsmidler ble samfunnet bundet tettere sammen.

  • Sol, sommer, sjø: kystturisme

    Badelivet slik vi kjenner det i dag, oppstod i mellomkrigstiden. Unge mennesker søkte flokkevis til stranda, som ble et tempel for kroppsdyrking og soltilbedelse.

  • Nordmenn i første verdenskrig

    Staten Norge deltok ikke i første verdenskrig. Det gjorde derimot tusenvis av nordmenn.

  • Kastrering av seksualforbrytere og psykiatriske pasienter

    Kastrering som behandlingsform skulle uskadeliggjøre seksualforbrytere og dempe uro og aggressiv atferd hos psykiatriske pasienter med sterk kjønnsdrift.

  • Sterilisering av omstreifere

    I Norge var «omstreiferkvinner» lenge mer utsatt for tvangssterilisering enn kvinner flest.

  • Svanviken arbeidskoloni

    Ved Svanviken arbeidskoloni skulle «omstreiferfamilier» vennes til et liv som fastboende. Oppholdet var preget av kontroll og umyndiggjøring.

  • «Omstreifer»-politikk på 1900-tallet

    På 1900-tallet anså mange «omstreiferne» som en trussel mot samfunnets sosiale og moralske orden. En målrettet politikk skulle endre deres kultur og livsform.

  • Lobotomi i psykiatrien

    Lobotomi ble en utbredt og anerkjent psykiatrisk behandlingsform i Norge på midten av 1900-tallet. Mange pasienter døde eller fikk skader av behandlingen.

  • Psykiatrisk behandling fra langbad til lobotomi

    I første halvdel av 1900-tallet ble stadig nye terapier forsøkt i psykiatrien. Få pasienter ble bedre, mange ble ødelagt av smerter, angst og invaliditet.

  • Jakten på en kur i psykiatrien – en pasienthistorie

    «Johannes» ble psykiatrisk pasient i 1924. I 1947 døde han av behandlingen. Da hadde legene i mange år forsøkt å kurere ham med flere risikofylte terapier.

  • Nansens internasjonale engasjement

    Etter første verdenskrig ble Fridtjof Nansen et av de fremste symbolene i Europa på fredsarbeid og humanitært arbeid. Dette står i kontrast til Nansens posisjon som nasjonalhelt i Norge etter sine polferder.

  • Et ekte vin-monopol

    Vinmonopolet ble etablert for å sikre lik tilgang til vin for kunder over hele landet – ikke for å begrense nordmenns alkoholforbruk.

  • Forbudet mot brennevin i Norge

    Fra 1916 til 1927 var det forbudt å kjøpe brennevin i Norge. Det sosialpolitiske tiltaket hadde i utgangspunktet stor folkelig oppslutning, men handelsproblemer og kriminalitet undergravde ordningen.

  • Slemme pikers ungdomsopprør

    Kvinner stod for det første ordentlige ungdomsopprøret i den vestlige verdenen. 1920-årenes frekke og utagerende piker dyrket et frigjøringsprosjekt som også banet vei for forbrukersamfunnet.

  • Bortsetting av «omstreiferbarn»

    Rundt 1500 «omstreiferbarn» ble fjernet fra sine foreldre i perioden mellom 1900 og 1960. De skulle reddes fra «livet på landeveien».

  • De Castbergske barnelover

    Norge ble en europeisk pioner for barns rettigheter i 1915. Sosialminister Johan Castberg ga navn til lovene som skulle sikre levekårene til barn født utenfor ekteskap.

  • Frihandel for fred

    Norsk fredspolitikk har ikke alltid handlet om mekling og bistand. I mellomkrigstiden fremmet Norge ideen om frihandel som bidrag til internasjonal fred, gjennom såkalt økonomisk nedrustning.

  • Christian Lous Lange – den «glemte» fredsprisvinneren

    Få nordmenn har hatt et så bredt og langvarig internasjonalt fredsengasjement som Christian Lous Lange. Ingen annen vinner av Nobels fredspris står like sentralt i prisens historie.

  • Nobels fredspris – en nasjonal ressurs?

    Nobelkomiteen var et sentrum for utenrikspolitisk tenkning i Norge i de første tiårene etter selvstendigheten i 1905. Miljøet rundt komiteen representerte en liten, nasjonal utenrikspolitisk elite.

  • Norge i Folkeforbundet

    Norges selvbilde som FNs beste venn har røtter i mellomkrigstiden. Men både entusiasme og tvil preget Norges engasjement i Folkeforbundet, FNs forgjenger.

  • Den hemmelige hæren

    Fra 1918 ble det i hemmelighet bygd opp store sikkerhetsstyrker i Norge til vern mot et kommunistisk revolusjonsforsøk. Sikkerhetsapparatet begynte etter hvert å leve sitt eget liv og ble selv en fare for demokratiet.

  • Sterilisering: tvang og frivillighet

    Norsk steriliseringspraksis var lenge preget av uklare grenser mellom tvang og frivillighet.

  • Hitler-flyktninger i Norge

    Etter 1933 flyktet ca. 500 000 mennesker fra Hitlers Tyskland. De fleste var jøder. Norge var preget av en generell fremmedskepsis. Politikerne og politiet fryktet for en «jødeinvasjon», «europeisk avfall» og «etnisk disharmoni».

  • Kommunistenes hemmelige skolering i Sovjetunionen

    Om lag 90 norske kommunister deltok i en langvarig ideologisk opplæring i Moskva i mellomkrigstiden. Etter andre verdenskrig var opplæringsvirksomheten mer sporadisk og foregikk i andre former.

  • Willy Brandt – fra uønsket emigrant til hedret fredsprisvinner

    Den tyske forbundskansleren og fredsprisvinneren Willy Brandt (1913‒1992) regnes som en av de mest betydelige politikerne i annen halvdel av det 20. århundret.

  • Individer, familier og statistiske dilemma

    I mellomkrigstidens folketellinger fantes det to slags personer: forsørgere og forsørgede. Ryddig og greit, helt til systemet møtte gifte kvinner med arbeid utenfor hjemmet.

Forfattere i denne perioden