Et klipp fra NRK om mellomkrigstide i Norge (04:32)
«Verdenskrise og økonomisk omstilling»
Den økonomiske depresjonen som ble utløst av børskrakket på Wall Street i 1929, skapte langvarig høy arbeidsløshet i Norge i 1930-årene. Samtidig førte kriseårene med seg fornyelse og vekst.
«De harde trettiåra?»
«De harde trettiåra» ble i flere tiår etterpå brukt som et argument for å slutte opp om Arbeiderpartiet. Men hvordan var egentlig disse åra for nordmenn?
Norges vei til rikdom: Jobbetid og dyrtid - Norgeshistorie - NRK Radio
Det unge, selvstendige Norge var nøytralt, men ble hardt rammet av første verdenskrig. Gjennom 1920-åra var Norge inne i sin verste finanskrise da myndighetene ville få pengeverdien til sølvparinivå. Den økonomiske veksten var lav og ledigheten høy under
paripolitikken.
Norge – et moderne land?
I de første tiåra av 1900-tallet slo moderniseringen gjennom på brei basis. Nå kunne ingen lenger bare leve på gamlemåten og følge fortidas tradisjoner. I mellomkrigstida ble menneskene konfrontert med det moderne, enten de ville eller ikke.
Det moderne hjemmet
Ideen om det moderne hjemmet ble utformet i løpet av mellomkrigstiden og fikk masseutbredelse i etterkrigstiden.
Film fra Kristiania i 1920
Bybildet i 1920-åra hadde både moderne og tradisjonelle innslag.
Norges vei til rikdom: Tredveåra - hvor harde? - Norgeshistorie - NRK Radio
Arbeidsledighet og nød preget tredveåra verden over, men hvor harde var disse årene egentlig i Norge? Tall viser at det var økonomisk vekst gjennom perioden. I en tid med arbeidsledighet og lave eksporttall sørget små produsenter av varer for et hjemlig marked for at hjulene ble holdt i gang.
Et klipp fra NRK om nye partier og ideologier (05:00)
«Arbeiderbevegelsen ‒ reform, revolusjon og ny reformisme»
Ved stiftelsen i 1887 var Det norske Arbeiderparti (DNA) en politisk sekt. Omkring 1935 var det blitt landets sterkeste folkebevegelse og politiske kraft.
Nygaardsvold om kriseforliket
Johan Nygaardsvold (1879-1952) var stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet 1916-1949, stortingspresident 1934- 1935 og statsminister 1935-1945. I kildeutdraget under kan du lese hans dagbok fra begivenhetene rundt kriseforliket i 1935.
«Høyreradikalismen og de borgerlige partiene, 1918–1940»
Det fantes høyreradikale miljøer flere steder i Norge i mellomkrigstiden. Men høyreradikalismen fikk aldri noe bredt gjennombrudd blant nordmennene.
Polarisering i presse og politikk - podkast ca. 33 min.
Det radikale uttrykket var sterkt på både høyre- og venstresiden i mellomkrigstiden. Mediene fløt over av skjellsord og rasistiske ytringer, særlig mot jødene. Til forskjell fra i dag var det både mainstream media og anerkjente politikere som støttet det de kalte rasehygiene. Med: Terje Emberland og Anders Granås Kjøstvedt.
Hovedavtalen mellom LO og NHO
Arbeidskonfliktene i mellomkrigstida tvang partene til forhandlingsbordet. Hovedavtalen i 1935 bidro til å skape ordnede forhold i arbeidslivet.
Ideologier og tankesett på 1900-tallet og fram til i dag som har bidratt til undertrykkelse, terror og folkemord som holocaust
Rasisme og minoriteter
Gjennom storparten av 1800-tallet snakket mange om en norsk «stamme», en «nasjon», et «folk». I mellomkrigstida var «rase» blitt et helt gjengs begrep – men det kom også under skarp kritikk.
Det norske program for rasehygiene
Kildeutdraget er fra et program for rasehygiene oversendt som forslag til Stortinget i 1932 og viser hvordan Mjøen og andre rasehygienikere tenkte.
«Omstreifer»-politikk på 1900-tallet
På 1900-tallet anså mange «omstreiferne» som en trussel mot samfunnets sosiale og moralske orden. En målrettet politikk skulle endre deres kultur og livsform.
Lov om sterilisering
Før steriliseringsloven av 1934 var det bare tillatt å sterilisere kvinner som av medisinske grunner ikke burde bli gravide. Spørsmålet om å gi utvidet adgang til sterilisering og andre seksualinngrep var under behandling i flere land på samme tid.
Vidkun Quislings tidlige jødesyn
I boka Russland og vi, forfattet av Quisling i 1930, ble det for første gang på norsk gitt en rasebiologisk forklaring på hendelsene i Russland/Sovjet. I boka vier han også plass til jøder.
Hvordan fornorskningen i barneskolen grep ind i mit liv
Hvordan opplevde Per Fokstad å få undervisning på et annet språk enn morsmålet sitt på barneskolen?
