Hovedavtalen mellom LO og NHO

Kildeintroduksjon

Arbeidslivets grunnlov.

Arbeidskonfliktene i mellomkrigstida tvang partene til forhandlingsbordet. Hovedavtalen i 1935 bidro til å skape ordnede forhold i arbeidslivet. 

Den første landsdekkende tariffavtalen ble inngått i 1907 der Arbeidernes faglige Landsorganisasjonen (LO) fikk aksept for kravet om retten til å organisere seg og være representert av tillitsvalgte. 

En tariffavtale er en avtale mellom en fagforening og en arbeidsgiverforening (eller en arbeidsgiver) om lønn og arbeidsforhold, herunder arbeidstid, skiftarbeid, overtidsarbeid, oppsigelsesfrister, ferie, permisjon og medbestemmelse på arbeidsplassen.

I 1935 ble innholdet fra avtalen i 1907 utvidet. Den omfattet størstedelen av arbeidslivet og har i ettertid blitt kalt "arbeidslivets grunnlov".

Dokumentet kan sies å ha stor betydning for den nordiske modellen med stabil økonomi, sterk fagbevegelse og lavt konfliktnivå mellom partene i arbeidslivet.

Hovedavtalen er en del av Registeret for norsk kulturarv og spiller fortsatt en viktig rolle i norsk arbeidsliv.

Foto av begynnelsen av hovedavtalen
Slik begynner Hovedavtalen fra 1935. N.A.F., Norsk arbeidsgiverforening er dagens NHO, mens A.F.L, Arbeidernes faglige Landsorganisasjon, er dagens LO. Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.

Kilden

Tittel: Hovedavtale
Datering: 1935
Opphav: Norsk arbeidsgiverforening og Arbeidernes faglige Landsorganisasjon, 25. januar 1935
Hentet fra: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek
Rettigheter: Publisert etter avtale med Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.

Mer informasjon om kilden

Hovedavtale

Mellem N.A.F. og A.F.L. gjeldende på arbeidsgiversiden N.A.D, samtlige N.A.F. tilsluttede landssammenslutninger, lokale sammenslutninger og enkeltbedrifter og på arbeidersiden A.F.L. og samtlige av de A.F.L. tilsluttede forbund og foreninger (avdelinger).

Organisasjonsretten.

§ 1.

Norsk arbeidsgiverforening og Arbeidernes faglige Landsorganisasjon anerkjenner gjensidig arbeidsgivernes og arbeidernes frie foreningsrett.

Tillitsmenn.

§2.

Arbeidernes tillitsmenn ved hver enkelt bedrift godkjennes som de organiserte arbeideres representanter og talsmenn så lenge de er tilknyttet bedriften.

§3.

Ved hver bedrift som har inntil 25 arbeidere kan det velges 2 tillitsmenn, ved bedrifter som har

Fra       25-50 arbeidere         3 tillitsmenn
  ”         51-150    ”                  4         ”
  ”        151-300   ”                  5         ”
  ”        301-500  ”                  6         ”
  ”        501-750   ”                  8         ”
  ”        over 750  ”                  10       ” [...]

§4.

[...] Tillitsmennene skal være over 21 år og skal velges blant de anerkjent dyktigste arbeidere ved bedriften, om mulig blandt dem som har arbeidet der de siste 2 år. Dog skal det være adgang for arbeidere under 19 år til innenfor det antall som er bestemt i §3 å velge 1 representant som er under 21 år i tillitsmannsutvalget.
Valgene gjelder for et kalenderår ad gangen.
Hvis en tillitsmann slutter ved bedriften, ophører han å fungere som sådan.
De valgtes navn skal innen 8 dager skriftlig meddeles bedriften.

§5.

  1. Tillitsmennene er forpliktet til såvel overfor sine arbeidskamerater, sin organisasjon som overfor bedriften å gjøre sitt beste for å vedlikeholde et rolig og godt samarbeide på arbeidsstedet.
  2. Tillitsmennene har rett til å ta sig av og søke ordnet i mindelighet klagemål som de enkelte arbeidere mener å ha overfor bedriften, eller som bedriften mener å ha overfor de enkelte arbeidere. Tillitsmennene skal videre påse, at arbeidsreglement og tariffavtale efterfølges. Det er derfor uforenlig med tillitsmannshvervet å tilskynde eller medvirke til ulovlig konflikt.

§6.

Det forutsettes at arbeidsgiveren forinnen han tar sin beslutning konfererer med tillitsmennene:

  1. Ved istandbringelse av arbeidsreglementer eller tillegg til eller forandringer i disse,
  2. Om de forandringer av arbeidsforholdene som måtte bli en følge av større driftsforandringer,
  3. Hvis driftsinnskrenkninger (heri ikke innbefattet oppsigelse av arbeidere inntatt for et bestemt arbeide eller sesong) medfører innskrenkninger i arbeidsstyrken.
  4. Har det på grunn av særegne eller tvingende omstendigheter undtagelsesvis ikke vært anledning for arbeidsgiveren til å konferere med tillitsmennene, skal han snarest mulig gjøre tillitsmennene bekjent med avgjørelsen og grunnen til denne.

Forhandlingsrett og forhandlingsplikt.

§10.

  1. Hvor tariffavtale består må arbeidsstans eller annen arbeidskamp ikke finne sted.
  2. Enhver tvist mellem en bedrift og dens arbeidere skal først søkes bilagt ved forhandling mellom bedriften og tillitsmannen eller tillitsmennene.
  3. Opnåes ikke enighet ved forhandlinger efter pkt.2, kan, hvis vedkommende tariffavtales parter, eventuelt begge hovedorganisasjoner, derom er enige, fortsette forhandlinger optas på stedet efter tilkallelse av en befullmektiget representant fra hver av organisasjonene.
  4. Opnåes heller ikke ved disse fortsatte forhandlinger enighet, eller hvis sådanne forhandlinger ikke finner sted, eller hvis det gjelder en tvist mellom organisasjonene, plikter hver av partene å bringe tvisten inn til fortsatt forhandling mellem vedkommende forbund eller Arbeidernes faglige Landsorganisasjon og Norsk Arbeidsgiverforening eller de underorganisasjoner disse dertil bemyndiger.
  5. Forhandlingsmøte skal avholdes senest 8 dager eferat skriftlig krav herom er fremkommet fra en av partene.

Arbeidsbevis.

§12.

Når en arbeider forlater en bedrift, enten det skjer efter eget ønske, eller han blir sagt op, uansett av hvilken grunn, skal der gis ham en bevidnelse for, hvor lenge han har arbeidet på stedet.

Bevidnelsen skal kun inneholde:

  1. Navn, fødselsår og dato.
  2. Når begynt i bedriften.
  3. Når sluttet (uten anførelse av årsak).
  4. Fag.
  5. Lønn da han forlot sitt arbeide.
  6. Tiden for siste ferie eller feriegodtgjørelse.

Avstemningsregler.

§14.

  1. Arbeidernes avstemningsregler:
  1. Ved avstemninger over tarifforslag innkalles de stemmeberettigede til møte, hvor tarifforslaget blir forelagt, og hvor skriftlig hemmelig avstemning foretas. Stemmesedlene innsamles enten av foreningens styre eller av en spesiell, opnevnt komité. Der skal føres protokoll over avstemningsmøtene, og stemmetallet for og imot forslaget innføres i protokollen. Stemmesedlene forsegles og oppbevares inntil der foreligger samlet avgjørelse over tarifforslaget. Stemmeresultatet skal innsendes til vedkommende forbund og må ikke i nogen form offentliggjøres før hovedorganisasjonen har truffet bestemmelse herom. Stemmesedlene skal på forlandgende innsendes til vedkommende forbund. Forbundene sender foreningene en oversikt over det samlede stemmeresultat og avdelingenes stemmegivning
  2. a. Rett til å delta i avstemninger over tarifforslag har alle organiserte arbeidere ved bedrifter som tarifforslaget gjelder.

b. I fagforeninger, hvor medlemmene til stadighet skifter arbeidssted, eks.vis bygningsarbeidere, transportarbeidere, skog- og landarbeidere, sesongbedrifter o.l., har alle medlemmer rett til å delta i avstemningen.

c. Alle medlemmer i en fagforening, som får sig forelagt til behandling og avgjørelse en hovedtariff, som faktisk er bestemmende for hele fagets lønns – og arbeidsvilkår, har rett til å delta i avstemningen.

d. Alle stemmeberettigede medlemmer har stemmeplikt. [...]

   VIII.      For avstemninger som gjelder sjøfolk i utenriksfart gjelder ikke ovenstående regler.

  1. Arbeidsgivernes avstemningsregler:

Når forslag til tariffavtale sendes til uravstemning, deltar i denne de medlemmer av Arbeidsgiverforeningen som omfattes av forslaget. Avstemningen skal være hemmelig og skriftlig. Forat et forslag som sendes til uravstemning skal være forkastet ved denne, kreves at minst halvparten av de stemmeberettigede stemmer har stemt for forkastelse. [...] 

Disse regler endrer ikke Centralstyrets og landssammenslutningenes rett til å lede og avslutte konflikter overensstemmende med de til enhver tid i organisasjonene gjeldende lover.

§ 16.

Tvist som angår denne hovedavtale kan av hver av partene innbringes for Arbeidsretten.

§17.

Denne hovedavtale gjelder til 31/12.1939 og videre 2 år ad gangen, hvis den ikke av en av partene skriftlig opsies med 6 måndeders forutgående varsel.

----

[...] Riksmeglingsmannens forslag av 17.januar 1935 er vedtatt av begge parter.

Oslo, den 25.januar 1935.

Sign.

Publisert 30. aug. 2018 11:07 - Sist endret 12. mars 2020 08:26