1050–1350: høymiddelalder

Fra 1050 ble Norge samlet gjennom en kombinasjon av kristning og statsbygging. Gjennom høymiddelalderen ble både kirkens og kongedømmets institusjoner kraftig utbygget. 

Lytt til introduksjon

 

Introduksjon til perioden

Kongene var pådrivere for å innføre kristendommen som offisiell religion i Norge. Hundrevis av kirker ble reist, de fleste av konger og stormenn.

Vikingferdene tok slutt rundt 1050. Norske stormenn kunne ikke lenger skaffe seg rikdommer ved å dra ut og plyndre. De vendte seg mot landets egne ressurser. Befolkningen vokste og flere bønder ble leilendinger, som måtte betale avgift til jordeieren for jorda de dyrket. 

Midt på 1100-tallet brøt det ut en form for borgerkrig der ulike stormannsfraksjoner kjempet mot hverandre. Samtidig fikk den norske kirken sin egen erkebiskop, og kirken frigjorde seg fra verdslig kontroll. Borgerkrigene styrket kongemakten og knyttet aristokratiet tettere til kongen. Både kirkens og kongedømmets institusjoner ble kraftig utbygd på 1200-tallet. 

Ved utgangen av høymiddelalderen var Norge et kongerike tettere integrert i den europeiske kulturkretsen enn det hadde vært i 1050. Men rundt om i de norske bygdene var det mye som ikke forandret seg. De aller fleste menneskene i Norge var bønder som dyrket det de trengte selv. Deres viktigste sosiale fellesskap var garden og bygda.

Selje kloster i Sogn og Fjordane. Bispesetet på Selja ble etablert i 1068 Foto: Willy Haraldsen/NTB scanpix

 

  • Snorre Sturlasson - liv og virke

    Politikeren, høvdingen og forfatteren Snorre Sturlassons liv var like dramatisk og begivenhetsrikt som en saga.

  • Snorre Sturlassons forfatterskap

    Snorre Sturlasson var en mektig islandsk høvding, men er i dag mest kjent som den fremste forfatteren i norrøn middelalder.

  • Hva spiste folk i middelalderen?

    De eldste kokebøkene i Norden inneholder oppskrifter til matretter som har stått på de rikes bord. Matrester som er funnet i middelalderbyene viser at kostholdet var variert for folk flest.

  • Ulike tolkninger av Håkon Håkonsson

    Få konflikter har opptatt norske historikere mer enn maktkampen mellom kong Håkon Håkonsson og hans jarl, og senere hertug, Skule Bårdsson.

  • Det høviske hierarkiet

    Hva kan Kongespeilet fortelle om situasjonen den ble til i, og mer spesifikt om hvordan kong Håkon ville legitimere sitt kongedømme?

  • Likhetsidealer i norrøn tid

    Norge regnes i dag som et usedvanlig egalitært samfunn. Kan man spore likhetstanken tilbake til norrøn tid?

  • Middelalderens magiske verden

    Middelalderens mennesker levde i en magisk verden som fulgte Guds plan. For å forstå hva Guds mening var, tolket de tegn og søkte kontakt med Gud gjennom bønn, gaver og livsførsel.

  • Kong Sverre og gråtende krigere

    Menn som gråt var uhørt i norrøn tid, men utover i høymiddelalderen hører man om flere gråtende menn i litteraturen. Hvorfor det?

  • Da Norge var Europas største rike

    På 1200-tallet var Norge Europas største rike målt i flateinnhold. Dette var også den norske storhetstiden.

  • Fire fortellinger om Stiklestad

    Slaget på Stiklestad er et vendepunkt i norsk historie. I kjølvannet av slaget ble Olav Haraldsson til Olav den hellige, nordmenn ble kristne og kastet av seg det danske åket.

  • Helgener i kirkerommet

    Gjennom middelalderen var helgenene fysisk tilstede i kirkene i form av vakre og utsmykkede statuer.

  • De første kirkene i Norge

    Etter innføringen av kristendommen på Mostertinget i 1024 startet en storstilt kirkebygging i Norge. Omkring 1500 kirker ble oppført i løpet av 1100- og 1200-tallet. Kirkene spilte en helt sentral rolle i folks liv.

  • Sættargjerden i Tønsberg

    I middelalderen var kirken en mektig organisasjon som stadig havnet i maktkamper med kongene. Sættargjerden var en avtale mellom kongen og kirken i Norge som skulle forhindre dette. Den var ikke veldig vellykket.

  • Bevis i middelalderens rettssystem

    Var du anklaget for å ha begått et lovbrudd i middelalderen var du ikke uskyldig, men skyldig til det motsatte var bevist. Ansvaret for å bevise din uskyld lå på deg selv. Men hvordan gjorde du det?

  • Magnus Lagabøtes landslov

    Mellom 1274 og 1276 ble hele Norge, som ett av de første kongerikene i Europa, samlet under én lov. Hvordan så den ut?

  • Kongens og kirkens folk i høymiddelalderen

    I løpet av høymiddelalderen vokste kongedømmet og kirken fram som riksomfattende institusjoner. Overalt i landet fikk folk føle nærværet til representanter for de to organisasjonene.

  • Lokalsamfunnet i middelalderen

    De fleste mennesker i middelalderen bodde på en gård i en bygd. Bygda dannet den umiddelbare og viktigste rammen rundt menneskenes liv.

  • Gårdslivet i middelalderen

    De aller fleste menneskene i middelalderen bodde på en gård. Ordet for bonde – búandi – betyr fastboende.

  • Middelalderbyen

    I byer bodde menneskene tett sammen og drev med andre sysler enn jordbruk. Samtidig var byen en integrert del av middelaldersamfunnet der eliten samlet og brukte det materielle overskuddet sitt.

  • Middelalderens økonomi: bytte og kjøpe

    Middelaldersamfunnet var tuftet på selvforsyning. Det var imidlertid nødvendig å produsere mer enn det man selv trengte.

  • Fiske i middelalderen

    Fisk har alltid vært en viktig ressurs i Norge. Norge har sitt navn fra ferdselen langs norskekysten – Norvegr, og landet ble bosatt fra kysten.

  • Den kristne og høviske kulturen

    Etter årtusenskiftet var Norge mye tettere innvevd i europeisk kultur enn tidligere. Skandinavere var ikke lenger hedenske vikinger – de var innbyggere i kristne kongeriker.

  • Ordet og skriften: skriftbruk slår gjennom i Norge

    Den norrøne kulturen var lenge en muntlig kultur. Med kristendommen kom boka og skriften inn med full tyngde.

  • Borgerkrigene i Norge

    Norge var blitt etablert som et eget rike ved tusen­års­skiftet. Spørsmålet var hvem dette riket tilhørte.

  • Ble Norge en stat i høymiddelalderen?

    I 1240 ble Skule Bårdsson felt utenfor Elgeseter kloster i Nidaros av mennene til kong Håkon Håkonsson (konge 1217–1263). Med det regnes «borgerkrigene» i Norge for avsluttet.

  • Innføringen av kristendommen

    I 1024 ble Norge formelt kristnet da bøndene vedtok den nye troen på tinget. Dette dannet opptakt til en storstilt kirkebygging rundt om i landet.

  • Den kristne disiplineringen

    Kongemakt og kirke hadde langt på vei samme syn på hvordan det norske samfunnet burde organiseres, med sentralisering og hierarki som viktige stikkord.

  • Kristen tro i middelalderen

    Vanligvis sier man at kristningen av Norge skjedde etter Olav den helliges død i 1030. Dette er riktig i den for­s­tand at kongene tok imot kristendommen og lovet venn­skap til dem som ble kristne. Det er likevel et åpent spørsmål hvor kristne folk ble.

  • Virket helgener?

    I middelalderen kunne helgener som ikke stilte opp med mirakler i nødens stund være ille ute.

  • Ut av Danmarks skygge?

    Den norske rikssamlingen rundt år 900 skjedde mye fordi de danske kongene var svekket. En liknende svekkelse fra 1035 er trolig den viktigste årsaken til at et norsk rike kunne bli etablert i middelalderen.

  • Splittet lojalitet og blodhevn

    Gifte kvinner var del av to slekter – sin biologiske og sin inngiftede slekt. Dette kunne skape lojalitetskonflikter dersom slektene havnet i klammeri med hverandre. Selv ikke dronninger var unntatt fra slike dilemmaer.

  • Riddersagaene – middelalderens kiosk­litteratur

    Ridderkulturen kom til Norge på 1200-tallet. Men hvem fikk høre om den, hvem likte den, og hvordan reagerte folket på den?

  • Gaver og korrupsjon

    I Vesten er skillet mellom privatperson og offentlig em­bete resultat av en århundrelang utvikling, der middel­alderen bare utgjør startpunktet.

  • Velferd i middelalderen

    Vi lever i dag i en velferdsstat verden aldri har sett maken til. Hvordan begynte det egentlig?

  • Politikk og etikk

    Finnes det noen universell etisk skala politikk kan måles mot? Går det an å være et godt menneske i politikken?

  • Forbrytelse og straff

    En av de lengste linjene i Vestens historie fører fram til vår tids rettsstat, en utvikling vi kan følge over tusen år bakover i tid. Eller kan vi det?

  • Hevn: kaoskraft eller etisk forpliktelse?

    Hva skjedde med hevnen i middelalderen?

  • Makt og sex

    Seksualiteten kunne være nært knyttet til maktforhold i høymiddelalderen.

  • Kaos og kjærlighet

    Kjærlighetsforhold kunne være sammensatte også i det norrøne Norge, men det førte ikke nødvendigvis til kaotiske tilstander.

  • Gjestebudet

    I norrøne sagaer er fester ofte nervepirrende, og folk er uavlatelig på vakt for hva som kan skje. Disse skiller seg fra moderne fester på ett avgjørende punkt: De var ikke private sammenkomster.

  • Hvorfor ble Norge en stat?

    Historikeren Jens Arup Seip mente to spørsmål stod sentralt i middelalderhistorien: hvordan et rike blir til, og hvordan det går til grunne. Dette har vært omdiskuterte spørsmål i norsk historie.

  • Slaget ved Hjørungavåg

    Slaget ved Hjørungavåg i 986 var et av de avgjørende slagene i norgeshistorien. Eller var det det? Hvor stod det, forresten? Og har det i det hele tatt vært utkjempet?

Forfattere i denne perioden