Makt og sex

Seksualiteten kunne være nært knyttet til maktforhold i høymiddelalderen.

Også i middelalderen kunne mannfolk utnytte sin posisjon til å tiltvinge seg seksuelle tjenester. Fra dem renner en mørk elv av begjær fram til moderne autoriteter som misbruker sin makt.

En mann som holder fast i ansiktet til en dame.
Fra Codex Manesse, Zürich ca. 1300, CC BY-SA 3.0 DE

Kongens tvang

Kong Magnus Olavsson har fått tilnavnet «den gode» i norsk historie. Men det holdt hardt en kveld han skulle i gjestebud hos lendmannen Trond på Østlandet. Trond hadde en vakker datter kalt Margret, og da kongen kastet sine øyne på henne, ville han ha henne. Det hjalp ikke at Margret og faren protesterte; «det skal være slik», sa kongen ifølge kongesagaen Morkinskinna.

Mens Margret satt ulykkelig og ventet på kongen i kammerset sitt, fikk hun besøk av en ukjent mann som rådet henne til å fortelle kongen at hans slektning Sigurd alt hadde vært der. Margret så gjorde, og Magnus ble som ventet rasende og ville drepe Sigurd. Men Sigurd sa som sant var, at dette var oppspinn.

Da forstod kong Magnus at det var faren, Olav den hellige, som hadde vært der for å advare ham. Resultatet var at Margret slapp unna et kongelig samleie og fikk den kjekke Sigurd til ekte.

Kåte syslemenn

Ikke alle kvinner var like heldige som Margret. På begynnelsen av 1200-tallet fikk en annen Trond, som var bonde i Borgarsyssel, besøk av Jon Drotning, kongens syslemann. Jon syntes godt om Tronds kone og bad henne inn på loftet. Så stengte han døra og hadde seg med henne, mens mannen måtte vente utenfor. Trond var ikke videre begeistret, for kort tid etter oppsøkte han den kåte syslemannen og tok livet av ham.

Tronds reaksjon tyder på at han elsket kona si høyt, og at følelsene ble gjengjeldt. Dessuten satte han sin ære høyt. Det fikk han bøte ettertrykkelig for, da slektningene og vennene til Jon samlet seg og tok livet av Trond og åtte av hans medsammensvorne, og hugde foten av sju.

Gold-diggers

Men ikke alle kvinner var like uvillige som Margret og Tronds kone var. Det fantes «gold-diggers» også i middelalderen. Kongene var notoriske skjørte­jegere, og mektige menn var, den gang som nå, omsvermet av kvinner. En jente som sang så vakkert i tunet da en konge red forbi, ble kongsmor ni måneder senere. Hun hadde trukket vinnerloddet.

Den fremste «gold-diggeren» i norsk historie må være Snøfrid, samejenta som trollbandt kong Harald Hårfagre i et gjestebud, så han glemte hele sin kongsgjerning bare for å være sammen med henne.

Makt og sex

Et problem med det kristne ekteskapet var at en mann bare kunne ha én hustru. Et barn var det sikreste pant på en allianse mellom to familier. Behovet for slike allianser ble løst gjennom at en mann kunne ha flere friller. Fra Island kjenner vi godt til høvdingers frillehold. Dette var en logisk måte å spre rikdom og fordele makt på. Slik var det sannsynligvis også i Norge, selv om kildene er magrere.

Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor kvinner sa ja til mektige menn. Menn som ikke hadde makt, risikerte at andre menn kunne ta deres kvinner med makt. Derfor ser vi ofte i sagaene at kvinner foretrekker at deres menn går en heltemodig død i møte framfor å leve videre uten ære. Flere kvinner skilte seg fra menn som ikke levde opp til deres krav.

Heller kjærlighet enn makt?

Det overraskende er derfor ikke at mange kvinner søkte mot menn med makt, men at en god del av dem ikke satte pris på tilnærmelsene fra mektige menn, slik vi så i eksemplene med Margret og Tronds kone.

Mange har ment at kjærlighet er en moderne oppfinnelse, og at romantikk ikke fantes i middelalderen. Men når kvinner sa nei til menn med makt, kan det skyldes noe annet enn en form for kjærlighet som går på tvers av makt­forhold og strategiske overveielser?

 

Emneord: Sosiale forhold, Politikk og makt Av Hans Jacob Orning
Publisert 25. nov. 2015 12:00 - Sist endret 29. nov. 2023 13:17