1940–1945: andre verdenskrig

Det tyske angrepet 9. april 1940 brakte den europeiske storkrigen til Norge. Forsvaret var dårlig forberedt, og etter to måneders kamp måtte de norske styrkene kapitulere. Regjeringen og kongen flyktet i juni 1940 til Storbritannia, for å føre kampen for Norges selvstendighet videre derfra.

Lytt til introduksjon

 

Introduksjon til perioden

Godt hjulpet av norske nazister forsøkte tyskerne å gjøre Norge om til en nasjonalsosialistisk stat. Nazifiseringskampanjen møtte motstand i befolkningen. Jurister, lærere, prester, idrettsutøvere, fagforeningsfolk og kunstnere ledet an i den sivile holdningskampen mot nazismen. Etter hvert ble det også ytt væpnet motstand i regi av de illegale hjemmestyrkene (Milorg) og ulike kommunistiske sabotasjegrupper.

Tyske tropper marsjerer på Karl Johans gate ved universitetet. Foto: NTB scanpix

De fleste nordmenn deltok aldri i aktivt motstandsarbeid. Mange tilpasset seg okkupasjonen så godt de kunne. Andre samarbeidet åpent med tyskerne, uten at de nødvendigvis støttet nazismen. Det gjorde formodentlig brorparten av de om lag 40 000 norske kvinner og menn som ved frigjøringen var med i nazipartiet Nasjonal Samling. I rettsoppgjøret som fulgte, ble mer enn 49 000 nordmenn dømt for landssvik.

Krigen påførte befolkningen store prøvelser. I alt 44 000 nordmenn satt i tysk fangenskap, mens om lag 10 000 ble drept eller døde som direkte følge av krigen.


 

  • 100 000 sovjetiske fanger i Norge

    Under den annen verdenskrig var vel 100 000 sovjetiske krigsfanger i Norge. De fleste var tatt som krigsfanger på østfronten, men noen var sivile som var deportert fra sovjetiske områder. I Norge brukte okkupantene dem som tvangsarbeidere.

  • Alginatindustriens fremvekst

    Året 1939 ble begynnelsen for et viktig norsk eksportprodukt, alginat. Det hele fikk en trå start, men grunnlegger Haakon Kierulf skulle vise seg å være svært tilpasningsdyktig.

  • De norske frontkjemperne

    I løpet av andre verdenskrig gikk anslagsvis 4500 nordmenn i tysk krigstjeneste. Det store flertallet av disse såkalte frontkjemperne ble innlemmet i Waffen-SS og satt inn i Tysklands brutale «tilintetgjørelseskrig» på østfronten.

  • Deportasjonen av de norske jødene

    Høsten 1942 forsøkte Quisling-regimet å arrestere de om lag 2000 jødene i Norge. 773 jøder ble deportert fra Norge, de fleste direkte til Auschwitz.

  • Dødsstraff under rettsoppgjøret

    I rettsoppgjøret ble det avsagt 72 dødsdommer, og 37 av disse endte med henrettelse.

  • En endelig løsning på «taterplagen»

    Spørsmålet burde løses «omtrent slik som jødespørsmålet er blitt det», mente sentrale NS-folk.

  • Flukten til Sverige

    Under andre verdenskrig var Sverige vertsland for 60 000 norske flyktninger i en kortere eller lengre periode.

  • Fra Nygaardsvold til Gerhardsen

    Da krigen var slutt, kunngjorde statsminister Nygaardsvold at regjeringa gikk av. Det hadde vært avtalt flere år i forveien. Men hvem som skulle ta over, var usikkert.

  • Frigjøringen

    I stedet for å munne ut i et kaotisk sluttoppgjør endte krigen i Norge i ordnede former, uten blodsutgytelser. Den militært overlegne okkupanten overga seg uten å gjøre væpnet motstand.

  • Fritid i ufrihet

    Det var mangel på det meste under krigen, men ikke på ting å gjøre etter arbeidsdagens slutt. Hverdagslivet var fullt av utfordringer, og fritidsproblemer var få forunt.

  • Gjenreisningen av Finnmark og Nord-Troms etter 1945

    «I sin brutale enkelthet er problemene følgende: Til en befolkning på 70 000 mennesker står det igjen hus til vel 10 000 mennesker.»

  • Handelsflåten og Nortraship

    Våren 1940 ble norske skip satt inn i farefull transport for de allierte. Mange norske sjøfolk mistet livet, og store verdier gikk tapt, men innsatsen var av uvurderlig betydning for de alliertes krigføring.

  • Henrettelsene av Viggo Hansteen og Rolf Wickstrøm

    Den tyske okkupasjonsmakta bestemte seg i september 1941 for å skremme fagbevegelsen vekk fra dens økende motstandsarbeid. Resultatet var skjerpa hat, men også ny realisme og profesjonalitet i motstandsarbeidet.

  • Henriette Bie Lorentzen

    Oslo-kvinnen Henriette Bie Lorentzen deltok i motstandsarbeid under andre verdenskrig. Hun ble arrestert og satt i fangenskap i nazistenes kvinneleir. Etter krigen brukte hun mye tid på fredsarbeid og kvinnesak.

  • Holdningskampen mot nazismen

    Okkupasjonsregimet forsøkte å drive igjennom en nasjonalsosialistisk revolusjon i Norge, men fremstøtet utløste protester og motstand fra grupper som nektet å underkaste seg nazistisk styre og innflytelse.

  • Hvem tjente og tapte på krigen?

    Det tette økonomiske samarbeidet med tyskerne som ble etablert med Administrasjonsrådets støtte sommeren 1940, ble retningsgivende for resten av okkupasjonen.

  • Hverdagsliv under andre verdenskrig

    Hvordan var hverdagslivet etter at Norge ble okkupert av Tyskland 9. april 1940?

  • Hvordan påvirket andre verdenskrig norsk økonomi?

    De fleste andre krigførende europeiske land ble langt hardere rammet av krigen enn Norge, målt i materielle ødeleggelser og antall drepte. Den økonomiske gjenreisningen i Norge gikk raskere enn i disse landene.

  • Hvorfor angrep Hitler Norge?

    I morgentimene 9. april 1940 var tyske krigsskip i ferd med å innta Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim og Narvik, og hovedstaden ble angrepet av tyske fly.

  • Illegale aviser

    Det ble under okkupasjonen 1940–1945 utgitt omtrent 300 illegale aviser i Norge i alt, undergrunns­publi­ka­sjoner som vandret fra leser til leser under mottoet: «Send den videre!»

  • Jugoslaviske fanger i Norge under andre verdenskrig

    Sommeren 1942 kom de første jugoslaviske fangene til Norge for å bygge veier. De fleste døde i løpet av det første året.

  • Kirkens motstandskamp

    I protest mot nazifiseringen brøt folkekirken med NS-staten og trakk menighetene med seg. NS-prestene som ble igjen, talte for tomme kirker. Samtidig skjedde det en forbrødring mellom folkekirken og de frikirkelige trossamfunnene.

  • Kommunistenes sabotasje mot tyskerne

    Kommunistene ønsket å drive sabotasje mot okku­pasjons­makten under andre verdenskrig, men ble avvist av den øvrige hjemmefronten fram til sommeren 1944.

  • Kosthold og ernæring under okkupasjonen

    Krigen førte med seg mangel på mange matvarer og en markant endring i det norske folks kosthold og spisevaner. Når befolkningen ikke ble hardere rammet av sult og underernæring, skyldtes det en hardfør rotfrukt fra Sør-Amerika: poteten.

  • Krigsbarn i fredstid

    Mange av de om lag 10 000 krigsbarna som ble født under krigen, fikk en vanskelig start i livet. Da krigsbarn i 1980-årene begynte å stå fram med livshistoriene sine, ble de møtt med sympati. Deres skjebner ble et sentralt tema i samfunnsdebatten.

  • Krigsseilerne etter krigen

    Mange norske sjøfolk opplevde tøffe år på sjøen under andre verdenskrig. Men også etter krigen sto prøvelsene i kø.

  • Kunnskapsoverføring i eksil

    Andre verdenskrig var den blodigste og mest ødeleggende militære konflikten noensinne, men krigen førte også med seg en rekke teknologiske og vitenskapelige nyvinninger som skulle få store samfunnsmessige konsekvenser.

  • Kupp, forhandlinger og nyordning

    De tyske troppene som angrep Norge natten til 9. april, hadde i oppdrag å okkupere landet og knuse enhver militær motstand. Å gjøre Norge til en nazistat fikk komme senere.

  • Likvidasjoner i motstandsarbeidet

    Under den tyske okkupasjonen av Norge tok Hjemmefronten livet av personer som arbeidet for den tyske okkupasjonsmakten. Dette skjedde etter ordre fra, eller med godkjenning fra, den norske regjering.

  • LO kjempet mot nazifisering

    Landsorganisasjonen (den gang AFL, nå LO) kjempet mot forsøk fra Quislings NS og den tyske okkupanten på å nazifisere fagbevegelsen etter 9. april 1940.

  • Milorg

    Den militære motstandsbevegelsen i Norge sprang ut av den militære kapitulasjonen sommeren 1940, men starten var famlende, og det tok tid før de spredte motstandsgruppene fant hverandre og ble samlet under en felles ledelse.

  • Motstand

    Det tyske overfallet 9. april 1940 ble møtt med sjokk og harme, men det viste seg snart at nordmennene inntok ulike holdninger til okkupanten.

  • Nordmenn i fangenskap 1940–1945

    44 000 nordmenn satt i fangenskap under andre verdenskrig. 9000 ble sendt til fengsler og leirer i tyskokkuperte områder. Av disse døde 1400.

  • Nordmenn i SS’ raseideologi

    I den nazistiske ideologien var nordmenn et rasemessig høytstående folkeslag. Under okkupasjonen organiserte derfor SS fødehjem og rekrutterte nordmenn som «germanske» kolonister i det okkuperte øst.

  • Nordmenn i Sverige under andre verdenskrig

    I Sverige oppsto det under andre verdenskrig et eget Norge i eksil, etter hvert som et økende antall flyktninger gikk over grensen og det ble bygd opp en omfattende norsk administrasjon i nabolandet.

  • Norges Bank under okkupasjonen

    Sett i forhold til befolkningens størrelse var det ingen andre tyskokkuperte land som ytet større finansielle bidrag til den tyske krigsøkonomien enn Norge.

  • Norsk politi under andre verdskrig

    Forsøket på å gjera norsk politi til ivrige nazistar under andre verdskrig lukkast berre delvis. Politiet bidrog likevel sterkt til forfølging av utsette grupper.

  • Norsk-tyske krigsbarn

    Under annen verdenskrig ble det født om lag 10 000 barn med norske mødre og tyske fedre. Barna ble høyt verdsatt av tyske myndigheter, men etter krigen ble disse barna oppfattet som et samfunnsproblem.

  • Norske jøders flukt til Sverige under krigen

    Omtrent 1100 norske jøder og andre jøder i Norge reddet seg over til Sverige under annen verdenskrig. Noen kom seg over på egen hånd, men de fleste flyktet ved hjelp av en eller flere hjelpere.

  • Norske kvinner i Ravensbrück

    I løpet av krigsårene ble 103 norske kvinner sendt til kvinneleiren Ravensbrück i Tyskland. Ni av dem døde der.

  • Norske romers skjebne under andre verdenskrig

    66 norske romer ble deportert til Auschwitz-Birkenau i perioden fra november 1943 til mai 1944. Bare fire overlevde.

  • Norske våpen til okkupanten

    Kongsberg våpenfabrikk produserte våpen for tyskerne, men for halv maskin.

  • Nortraships hemmelige fond

    Kampen om det såkalte Nortraships hemmelige fond pågikk i 30 år og skapte en langvarig splittelse mellom krigsseilerne og storsamfunnet.

  • NS-medlemmene: Hvem var de?

    Den norske nasjonalsosialismen fikk aldri noen bred oppslutning i fredstid. Den tyske okkupasjonen gjorde at partiet likevel fikk mulighet til å spille en rolle i norgeshistorien.

  • Nyordning og nazifisering

    Nyordningen av 25. september 1940 var startskuddet til en nazistisk offensiv med sikte på å innføre nasjonal­sosialismen i Norge.

  • Operasjon Almenrausch

    I juni 1944 gikk tyskerne til aksjon i Valdres-distriktet. De ønsket å fange den illegale ledelsen til Norges Kommunistiske Parti. Ledelsen kom seg unna, men 38 kvinner og menn falt i tyskernes klør. Minst én av dem ble siden henrettet.

  • Overfallet

    Natten til 9. april 1940 gikk tyske styrker til angrep på seks norske kystbyer fra Kristiansand i sør til Narvik i nord. Bare få steder møtte angriperen virkelig motstand. Før dagen var omme, var alle byene okkupert, og konge og regjering drevet på flukt.

  • Pakkepostens glanstid under andre verdenskrig

    Under krigen økte postmengden, postkontorene ble viktigere enn noen gang og overskuddet ble rekordstort. Samtidig medførte krigstiden store vanskeligheter, og et betydelig antall postfunksjonærer mistet livet.

  • Pressen under krigen

    Norske borgere opplevde i okkupasjonsårene en dramatisk endring i den daglige nyhetsstrømmen: avisen de hentet på dørmatta eller i postkassa forsvant eller ble forandret.

  • Rasjonering og kamp om polvarer under andre verdenskrig

    Under okkupasjonsårene var det stor rift om de finere alkoholvarene og køståing utenfor Vinmonopolet kunne gå på helsa løs. Ved flere tilfeller ble det innført forbud mot å stille seg i kø før et bestemt klokkeslett på morgenen, noe som resulterte i regelrette gateslag.

  • Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig

    I det norske rettsoppgjøret ble rundt regnet 50 000 nordmenn dømt i løpet av få år. Nesten like mange ble etterforsket og fikk saken henlagt eller ble frikjent.

  • Sjøfolkene i handelsflåten

    Sjøfolkene i den norske utenriksflåten under andre verdenskrig bidro til å holde livlinjen til den frie verden oppe, og utgjorde dermed Norges viktigste bidrag til de alliertes seier.

  • Slaget om Narvik

    Soldater fra fem land – Frankrike, Norge, Polen, Storbritannia og Tyskland – utkjempet det langsomme, strabasiøse slaget om Narvik fra 9. april til 10. juni 1940.

  • Sovjetiske soldater på norsk jord i nord

    I oktober 1944 frigjorde sovjetiske tropper de østligste delene av Finnmark fra tysk okkupasjon og ble værende i Norge fram til september 1945.

  • SS og Reichskommissariat Norwegen

    Takket være etableringen av Reichskommissariat Norwegen under Josef Terboven fikk Heinrich Himmlers SS en meget stor innflytelse på okkupasjonspolitikken i Norge.

  • Statsbeskyttelseskorpset

    Gjennom å verve nordmenn til Waffen-SS, kontrollere norsk politi og etablere eliteorganisasjonen Germanske SS Norge, søkte Heinrich Himmler å bygge opp et lojalt statsbeskyttelseskorps, som gradvis skulle omforme Norge til en SS-stat.

  • Sterilisering under hakekorset

    Under okkupasjonen økte antallet tvangssteriliseringer. NS-regimet ville hindre alle «arvedefekte» i å få barn.

  • Stortinget og rettsoppgjøret

    Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig fulgte lover som ble tatt opp og behandlet i Stortinget flere ganger underveis. Slik kom Stortinget til å påvirke oppgjørets form og innhold.

  • Tvangsevakuering og overvintring i Finnmark og Nord-Troms 1944–1945

    Høsten 1944 fikk tyske styrker ordre om å bruke den brente jords taktikk ved tilbaketrekningen gjennom Finnmark og Nord-Troms.

  • Tyskerjenter

    Under annen verdenskrig hadde flere tusen norske kvinner et forhold til tyske menn. Mange av disse kvinnene ble etter krigen utsatt for en brutal behandling ‒ på gata, men også av myndighetene.

  • Vegvesenet under okkupasjonen

    Statens vegvesen samarbeidet med den tyske okkupasjonsmakten under andre verdenskrig, noe som ga Norge en styrket infrastruktur. Mange av de som gjennomførte arbeidet, blant dem jugoslaviske og sovjetiske fanger, jobbet under forferdelige forhold og måtte bøte med livet.

Forfattere i denne perioden