Den norske skolen har endret seg enormt. Fra omreisende lærere på 1700-tallet som underviste hvert barn i så lite som tre måneder fra de var sju til fylte tolv, til faste skolebygg og en enhetlig sjuårig utdannelse for alle norske barn i andre halvdel av 1800-tallet og siden niårig skoleplikt med obligatorisk ungdomsskole, massiv skoleutbygging og lærermangel på andre halvdel av 1900-tallet.
Hva har vært formålet med skolen, hvem har hatt mulighet til å ta utdanning og hvem har måttet lide under skolens metoder og ensretting? Hva har vært drivkreftene bak endringene av utdanningsvesenet?
I anledning skolestart har Norgeshistorie samlet en rekke artikler og kilder om norsk skoles historie som du kan fordype deg i.
1600-1700-tallet: Konfirmasjonsundervisning
Skolen i det lutherske Norge
Luthers prinsipper reformerte også skolesystemet, men lenge foregikk undervisningen på latin og var kun for en liten gruppe elever. I 1607 kom en ny læreplan som alle skoler og lærere måtte forholde seg til.
Læreren som hyrde
På 1700-tallet underviste læreren på bøndenes nåde.
Konfirmasjon
Konfirmasjonsordningen innebar nye krav til skolegang.
Etablering av allmueskolen
Allmueskolen ble en del av den statlige disiplineringen, men den møtte store lokale utfordringer.
1800-tallet: Skolevesenet som instrument for det nye Norge
Kampen for et norsk universitet
I 1811 fikk Norge for første gang et eget universitet. Hvorfor var det en så viktig hendelse i samtiden?
Hva slags skole skulle landet ha?
Både folk og samfunn har bruk for den kunnskapen som skolen kan gi, mente stadig flere i tiåra rundt 1850. Derfor ble utbygging av skolevesenet en viktig oppgave for den unge norske staten. Men hva skulle elevene lære? Det stod det strid om.
Kunnskap og utdanning
En utdanningsrevolusjon fant sted i Norge i 1800-tallets siste tiår. Skoletilbudene ble flere og bedre, allmennutdanningen ble sekularisert, og de første viktige skrittene ble tatt mot en mer likestilt utdanning.
Kilde: Arne Garborg – Bondestudentar
Romanen handlar om å vere ung, ta sjølvstendige val og flytte frå bygd til by på 1880-talet.
1900-tallet: Utdanningseksplosjon
Ulike klasser, ulik utdanning
I løpet av mellomkrigstida økte antallet barn som fikk mer enn sju års skolegang, og privatskolene forsvant. Likevel var det fortsatt store forskjeller.
Arbeidsskolen – en reformbevegelse
Etterkrigstidens arbeidsskole skulle lære barna å skape i stedet for å kopiere. Derfor måtte læring oftere skje utenfor klasserommet.
Utdanningseksplosjon
Utdanningsnivået i den norske befolkningen økte med eksplosjonsartet kraft etter krigen. I skoleåret 1945/1946 var det drøye 15 000 gymnasiaster i Norge. Tretti år senere var tallet nær firedoblet.
Kvinnerevolusjon i utdanning og arbeid
Fra omkring 1970 erobret kvinnene utdanningssystemet. Dette snudde langt på vei opp ned på gamle oppfatninger om forholdet mellom kjønnene.
Skolevesenets skyggesider
Skyting i norske skoler
Det var organisert skyteundervisning ved norske skoler fra 1907. Kongsberg Våpenfabrikk produserte en egen guttekarabin, og gjennom våpentrening skulle guttene læres opp til å bli dyktige fedrelandsforsvarere.
Kilde: Alexander Kielland – Gift
Roman med kritikk av puggeskolen og embetsmannsstatens utdannings- og kunnskapssyn.
Kilde: Hvordan fornorskningen i barneskolen grep ind i mit liv
Hvordan opplevde Per Fokstad å få undervisning på et annet språk enn morsmålet sitt på barneskolen?
Kilde: Internatskole for samiske barn
Bli med Filmavisen inn på en internatskole i Karasjok.
Kilde: Arbeiderminner – skolehverdag
Slag over fingrene med linjal, ørefik og lugging var straffemetoder i skolen på begynnelsen av 1900-tallet. Verst var likevel skammen.