Kampen for et norsk universitet

I 1811 fikk Norge for første gang et eget universitet. Hvorfor var det en så viktig hendelse i samtiden?

Ønsket om et eget universitet hadde vært fremsatt fra Norge ved en rekke anledninger før 1800-tallet – første gang i 1661. Det var et av de viktigste norske særkravene overfor regjeringen i Danmark-Norge frem mot 1814.

Fargelagt tegning av de tre universitetsbygningene på Karl Johan, perspektiv fra over gata, hvor ville busker og trær vokser.
Universitetsbygningene i Karl Johans gate ble først påbegynt i 1841 og stod ferdig i 1851. I mellomtiden hadde ulike bygg i byen fungert som campus. Håndkolorert litografi etter Joachim Frich, 1854. Foto: CC PDM

Diskriminering av nordmenn

Universitetseksamen ble gjennom 1600- og 1700-tallet obligatorisk for å få en prestestilling eller et juridisk embete.

Fra Norge ble det klaget over at sentraliseringen av universitetsutdannelsen til København var en diskriminering av norske familier i forhold til danske. Den hindret nordmenn i å gjøre karriere i statens tjeneste.

Ønsket likestilling med Danmark

Etter hvert ble universitetskravet koblet sammen med almene klager over at Norge ble forsømt av regjeringen i København, og at Norge ble styrt av danske embetsmenn  som var ukjent med lokalforholdene i landet. Universitetskravet gled på denne måten over i krav om likebehandling med Danmark.

I 1772 og 1794 ble det gjort forsøk på å få til et universitet i Norge, men planene ble avslått av regjeringen under henvisning til offentlig pengemangel. Forsøk på å få til privat finansiering av et norsk universitet mislyktes.

Universitet som nasjonal kampsak

Universitetskravet ble tatt opp av Det Kongelige Selskab for Norges Vel, stiftet i 1809. Det ble til en av hovedsakene i selskapets arbeid. Nicolai Wergeland vant en pris utlovet av selskapet for avhandlingen Mnemosyne, om et norsk universitet. Den inneholdt de skarpeste uttrykk for misnøye med tilsidesettelsen av Norge som noen gang hadde vært publisert.

Krisetiden etter 1807 hadde styrket misnøyen i Norge med det danske styret, og for Selskabet for Norges Vel ble universitetssaken et middel til å vise handlekraft for å gjennomføre en nasjonal sak som hadde stor oppslutning. Med grev Herman Wedel-Jarlsberg som hovedmann ble det satt i gang en kampanje for universitetssaken i 1811.

Innsamlingsaksjon og «folkeavstemning»

Uten å vente på klarsignal fra kongen startet Selskabet for Norges Vel en landsomfattende innsamlingsaksjon for et norsk universitet våren 1811. Innsamlingen fungerte også som en uoffisiell folkeavstemning. For å vise at nordmennene stod samlet om kravet, ble det mobilisert støtte fra alle lag av befolkningen.

Innsamlingen var en stor suksess. Rundt 4000 bidragsytere tegnet seg for engangsbeløp eller årlige bidrag. Det kom inn nesten 1 million riksdaler, over 1,5 milliarder kroner i dagens verdi. Selv med synkende pengeverdi var dette et større beløp enn fra noen tidligere frivillig innsamling. Det meste kom fra velstående kjøpmenn på Østlandet som hadde tjent gode penger på trelasteksport under «lisensfarten».

Kongen bøyer seg for folkekravet fra Norge

Kong Frederik 6. var motstander av et norsk universitet, som han mente kunne bli et sentrum for norsk separatisme og true helstaten Danmark-Norges fremtid. Han hadde derfor instruert visestattholderen Fredrik av Hessen om å motarbeide det.

Stilt overfor den samstemte norske opinionen valgte kongen likevel å bøye av og besluttet 2. september 1811 at det skulle opprettes et «fuldstændigt Universitet» i Norge. Innsamlingsaksjonen viste at nordmennene bare var tilfredse med et universitet likestilt med Københavns universitet.

Fotografi av Brænderigaarden ved Christiania torv i Oslo
Universitetets første beliggenhet var på Christiania torv. Undervisning i anatomi foregikk i Brænderigaarden, til venstre på bildet, fra 1815 til 1852. Foto: O. Væring/Oslo byarkiv/CC BY-SA

Et skritt mot nasjonal selvstendighet?

Kongen aksepterte universitetskravet for ikke å sette nordmennenes lojalitet på spill. Aksjonen hadde vist at det var politisk handlekraft i Norge til å samle nasjonen om felles mål. Men var dette bare et første skritt i retning av politisk løsrivelse fra Danmark?

Selskabet for Norges Vel organiserte en landsomfattende feiring. Universitetet ble hilst velkommen som en stor begivenhet for Norge, men det ble også uttrykt lojalitet og takknemlighet til kongen.

Eliten var fornøyd med kulturell likestilling med Danmark, men sluttet samtidig opp om den danske kongen. Det nye universitetet ble da også gitt navnet Det Kongelige Frederiks Universitet.

Emneord: Kommunikasjon og kunnskap, Politikk og makt Av John Peter Collett
Publisert 25. nov. 2015 12:00 - Sist endret 18. des. 2023 14:38