Reformasjonen var både et trosskifte og en samfunnsomveltning. I Danmark-Norge, som i de andre lutherske landene, ble kirken en statskirke med kongen som øverste leder.
Lytt til introduksjon
Introduksjon til perioden
Prestene dannet et bredt nettverk og tegnet en akse fra kongen i hovedstaden til små kirker på landsbygda.
Overalt ble kirken kongemaktens nærmeste allierte, med hånd om trosliv, skolegang, politisk ideologi og dagliglivets moral og ritualer. Fra reformasjonen til innføringen av eneveldet i 1660 utviklet Danmark-Norge seg til å bli en strengt luthersk stat, gjennomstrømmet av en skarpt definert kristendom.
Også på andre hold ble samfunnsinstitusjonene styrket. Rettsapparatet ble gradvis mer profesjonalisert, sentralisert og byråkratisk. På 1600-tallet bygde statens politikk i stadig større grad på innsamling av kunnskap om innbyggerne og deres ressurser. Tilfanget av skriftlige kilder er dermed dramatisk mye større enn før.
Det norske samfunnet var derimot fremdeles et stabilt og stedbundet bondesamfunn, der befolkningen vokste langsomt, og der livets rytme var jevn. Noen områder av økonomien var likevel dynamiske. Bergverk og sagbruk ga økonomisk overskudd og var viktige for fremveksten av et borgerskap - et borgerskap som foreløpig var lite, men som med tiden skulle bli en viktig maktfaktor, politisk, økonomisk og kulturelt.
-
Apotek og medisiner
I over fire hundre år har medisiner vært å få på apotek i Norge, men før 1930 hadde få av legemidlene særlig effekt. Til gjengjeld var de første apotekene mye mer enn bare medisinutsalg.
-
Bergensbildet fra 1581
Er den over 400 år gamle illustrasjonen av Bergen til å stole på?
-
Bondesamfunnet i vekst
Folketallet økte dramatisk i Norge fra begynnelsen av 1500-tallet. Hadde landet plass til alle disse menneskene?
-
Da det norske riket bukket under 1502–1537
På begynnelsen av 1500-tallet bukket det en gang så stolte norske riket under for sin danske unionspartner. Hvordan og hvorfor?
-
Danskekongens kriger 1537–1660
Etter å ha seiret over nordmennene i 1537 førte den danske kongen åtte kriger fram til 1660 ‒ da måtte nordmennene kjempe som hans soldater.
-
Den gamle norske eliten på 1500-tallet
Døde den norske adelen ut i seinmiddelalderen?
-
Den norske humanismen
Den norske humanismens periode var kort, men dens pedagogiske virkning var varig.
-
Det danske adelsveldet i Norge 1536–1660
Etter reformasjonen ble Norge tøylet av danske adelsmenn.
-
Det flerkulturelle Norge mellom 1500 og 1800
Også i tidlig-moderne tid var Norge et sted der mennesker og grupper med ulik kulturell bakgrunn møttes.
-
Embetskjøpmennene i Norge på 1600-tallet
Historikerne har tradisjonelt oppfattet embetsmenn og borgere som to forskjellige grupper, i virkeligheten gled de ofte over i hverandre.
-
Etter reformasjonen: konfesjonaliseringa
Reformasjonen vart ikkje innført over natta. Det tok over hundre år før innhaldet i den nye religionen var på plass. Tida 1520‒1650 blir kalla konfesjonaliseringa, det vil seia grunnfestinga av den nye konfesjonen, eller trusretninga.
-
Familien som produksjonsenhet
Samfunnets minste sosiale enhet var også økonomiens hjerte.
-
Fantes det hekser på 1600-tallet?
Kan man mene at det virkelig fantes trollfolk i det førmoderne samfunnet?
-
Gimsøydaleren – Norges mest ettertraktede mynt
Den første norske daleren ble preget i 1546. I dag er den verdt halvannen million kroner.
-
Katolisismen i Norge på 1500-tallet
Katolisismen i Norge ble i løpet av 1500-tallet forvandlet fra selvsagt tro og kulturform ‒ til en «overtro» som ble forfulgt av myndighetene.
-
Kongen og det danske riksrådet 1536–1660
I lydriketida ble Norge styrt av en dansk regjering bestående av kongen og det danske riksrådet. Mellom dem var det både samarbeid og splid.
-
Livet og pesten
1500-tallet var en ny fase i dødelighetens historie.
-
Lov og rett i tidlig-moderne tid
Det fantes en mengde domstoler i Norge på 1500-tallet, men bare i begrenset grad et domstolssystem.
-
Loven i retten
For at retten skulle fungere, trengtes det nye lover.
-
Noregs grenser: det historiske målebord
Mange av Noregs moderne grenser vart teikna medan landet ikkje fanst.
-
Norges status som kongerike 1536–1814
Norge ble styrt fra Danmark fra 1536 til 1814. Fantes det da ikke noe norsk rike i 278 år?
-
Nye næringer: Trelast og bergverk
Fra begynnelsen av 1500-tallet vokste det frem to nye næringer i Norge – trelasthandel og bergverksdrift. Den ene kom nedenfra og den andre ovenfra.
-
Patriarkatets tidsalder
Da kongen var far, og far var en konge.
-
Reformasjon og statskirke
I Norge, som i Europa forøvrig, innebar reformasjonen mer enn et trosskifte. I tillegg til å innføre den lutherske tro og kirke med makt, la kongen Norge under Danmark.
-
Selvstendighetstap og foreningstid
Hva betyr det at Norge mistet sin selvstendighet?
-
Skattestatens fremvekst
Opprinnelig skulle kongen greie seg med sine egne inntekter, men i løpet av 1600-tallet ble skatter grunnlaget for statsfinansene – slik det stort sett har vært siden.
-
Skolen i det lutherske Norge
Luthers prinsipper reformerte skolesystemet, men lenge foregikk undervisningen på latin og var kun for en liten gruppe elever.
-
Stattholderen i Norge 1572–1660
Kongens stattholder i Norge ledet utbyggingen av det danske fjernstyret fram til 1660.
-
Synd og kyrkjestraff etter reformasjonen
Etter reformasjonen endra prestane reaksjonsmåte mot syndarar frå tilgjeving til straff ‒ før straffa vart erstatta av formaning utan domsmakt på slutten av 1700-talet.
-
Trolldomsforfølgelse av samer
Samisk trolldomskunst skal forfølges uten nåde, sto det i kongens befaling til hans lensherrer i Nord-Norge.
-
Trolldomsprosessene – et europeisk overblikk
Etter reformasjonen ble trolldomsprosessene en del av den europeiske kulturen.
-
Trolldomssakene i Norge
I Norge ble omlag 350 innbyggere henrettet under hekseprosessene på 1500- og 1600-tallet.
-
Værmagi og trolldomsprosesser i Norge
«Værheksa» var en viktig og fryktet figur, særlig i det arktiske kystlandskapet.
