print logo

1780–1830: grunnlov og ny union

Regimer falt sammen. Gamle stater ble oppløst. Nye ble dannet. Slik var det i Europa mellom 1789 og 1814. I Danmark og Norge fortsatte likevel eneveldet som før. Makthaverne hadde gode dager, men levde på en illusjon. Etter 1807 kom napoleonskrigene til å rive staten i stykker, og ved freden i Kiel i 1814 måtte Frederik VI overlate Norge til den svenske kongen.

Nordmennene gjorde imidlertid opprør mot fredsavtalen, etablerte isteden en ny stat og lagde sin egen grunnlov. Opprøret var bare et nasjonalt uttrykk for en politisk turbulens som hadde rystet Europa og Amerika gjennom flere tiår. Den nye norske grunnloven fikk i hovedsak bestå da Sverige tvang gjennom en unionsløsning.

Resultatet ble at et tynt befolket bondeland i nord nå gikk foran i prosessen frem mot et moderne demokrati. Grunnloven ga nemlig relativt flere personer del i statsstyret enn i noe annet europeisk land.

Endringen var likevel ikke like merkbar i hverdagen. Her beholdt embetsstanden den lokale kontrollen. Slitet for tilværelsen var like tøft som tidligere. Men brede lag av folket hadde høstet en lærdom. Gamle politiske ordninger var ikke evige, gitt av Gud. Verden og livet hadde åpnet seg, mot en bedre fremtid.

Mer om perioden 1780–1830: grunnlov og ny union

Forfattere i denne perioden