1780–1830: grunnlov og ny union

Regimer falt sammen. Gamle stater ble oppløst. Nye ble dannet. Slik var det i Europa mellom 1789 og 1814. Etter 1807 kom napoleonskrigene til å rive den dansk-norske staten i stykker, og ved freden i Kiel i 1814 måtte Frederik VI overlate Norge til den svenske kongen.

Lytt til introduksjon

 

Introduksjon til perioden

Nordmennene gjorde imidlertid opprør mot fredsavtalen, etablerte isteden en ny stat og lagde sin egen grunnlov. Opprøret var et nasjonalt uttrykk for en politisk turbulens som hadde rystet Europa og Amerika gjennom flere tiår. Den nye norske grunnloven fikk i hovedsak bestå da Sverige tvang gjennom en unionsløsning.

Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Foto: Stortingsarkivet. 

Resultatet ble at et tynt befolket bondeland i nord nå gikk foran i prosessen frem mot et moderne demokrati. Grunnloven ga nemlig relativt flere personer del i statsstyret enn i noe annet europeisk land.

Endringen var likevel ikke like merkbar i hverdagen. Her beholdt embetsstanden den lokale kontrollen. Slitet for tilværelsen var like tøft som tidligere. Men brede lag av folket hadde høstet en lærdom. Gamle politiske ordninger var ikke evige, gitt av Gud. Verden og livet hadde åpnet seg, mot en bedre fremtid.


 

  • En miljøtrussel på 1700-tallet?

    Tangbrenning - en miljøtrussel for over to hundre år siden?

  • Jesuittene og Norge

    Jødene var ikke den eneste gruppen som ble nektet adgang til Norge i Grunnloven fra 1814. Først i 1956 ble forbudet mot jesuitter opphevet.

  • Barnemord og rettsmedisinens fremvekst

    Moderne rettsmedisin har sine røtter i rettsforfølgelsen av det store antall kvinner mistenkt for barnemord på 17- og 1800-tallet.

  • Kristian Lofthus og Lofthusoppreisten

    Lofthusoppreisten på Agder og i Telemark 1786–1787 var ei massemønstring mot vanskelege levekår. Den eineveldige statsmakta frykta innbyggjarane sine protestaksjonar og sette i verk sterke mottiltak.

  • Samenes stemmerett

    I 1821 vedtok Stortinget at samer og nordmenn i Finnmark skulle ha rett til å delta i valg.

  • Det norske bibelselskap

    Bibelen ut til folket! Det var siktemålet da Det Norske Bibelselskap ble opprettet i 1816.

  • En halv-dansk nasjon

    Hva var egentlig Norge i 1800?

  • Nasjonale forskjeller i enevoldsstaten

    Nasjonale forskjeller skapte grobunn for særnorske krav, men viljen til å bryte med Danmark var liten.

  • Embetsstanden – herskere eller tjenere?

    Embetsstandens store innflytelse i Norge var et produkt av dansketiden.

  • Mor, far og alle barna

    Var barneflokkene store og brudene unge på 1700-tallet? Eller var det tvert imot små barneflokker og godt voksne bruder, nesten som i dag?

  • Da poteten kom til Norge

    På 1800-tallet ble poteten svært viktig. Den ga store avlinger og gjorde en stor befolkningsvekst mulig.

  • Fra gyldne tider til nød og konkurs

    Gode handelsforhold i fredstid ble snudd til blokade og nød under napoleonskrigene.

  • En liten, men effektiv statsbygging

    Statsstyringen i den nye Norge.

  • Kampen for et norsk universitet

    I 1811 fikk Norge for første gang et eget universitet. Hvorfor var det en så viktig hendelse i samtiden?

  • Ytringsfrihet med begrensninger

    Trykkefrihet bør finne sted, het det i Grunnlovens § 100. Paragrafen er blitt vurdert som en av de viktigste i hele Grunnloven.

  • Da alle brukte god tid

    Å spre informasjon tok tid i et relativt lavteknologisk samfunn som Norge på begynnelsen av 1800-tallet.

  • Året 1814

    I januar 1814 var Norge eneveldig styrt fra København. I november hadde Norge full frihet i innenrikspolitikken og en radikal grunnlov. Hva skjedde?

  • Grunnlov uten demokrati

    Grunnloven av 1814 innførte ikke demokrati i moderne forstand. Likevel blir den feiret som startpunktet for det norske demokratiet. Hvorfor?

  • Nye oppgaver i gammelt samfunn

    Norge bygde videre på viktige tradisjoner også etter 1814.

  • Ideer om folkefrihet i Grunnloven

    Representantene på Eidsvoll mente at retten til å bestemme statsformen lå hos folket selv, ikke hos en konge eller fyrste.

  • Religionstvang, ikke religionsfrihet

    Kristendommen var del av statens grunnlag i 1814. I Grunnlovens § 2 ble religionstvangen fra eneveldet videreført.

  • Hvordan bodde folk på 1800-tallet?

    I 1801 bodde det 883 000 mennesker i landet. Ni av ti bodde på landsbygda.

  • Å være bonde, husmann, fisker, slusk

    Jordbruk og husdyrhold i kombinasjon med inntekter fra andre næringer er noe som har preget den norske landsbygda helt opp til i dag.

  • Bondeopptøyer

    Både før og etter 1814 samla norske bønder seg i protest. Opprør kunne straffes hardt, men myndighetene aksepterte mindre protester.

  • Slaveri hjemme og ute

    Danmark-Norge drev aktivt slavehandel, og titusener av slaver ble satt i arbeid i de dansk-norske koloniene.

  • Menneskeretter i standssamfunnet

    Den franske Nasjonalforsamlingen etter revolusjonen i 1789 opphevet privilegiene i standssamfunnet. Allmenne menneskerettigheter skulle nå bli del av det moderne lovverket, også i Norge.

  • Det daglige brød

    Uten korn stoppet det norske bondesamfunnet.

  • Et norsk hushold på 1800-tallet

    Et hushold i Norge rundt 1800 var både produksjonsenhet og forbruksenhet.

  • Sosiale ordninger på 1800-tallet: kårfolk, fattige, syke

    Kårordningen kan vi kalle pensjonsordningen på landsbygda i Norge på 1800-tallet, og for fattige og syke fantes det sosiale ordninger.

  • Fra pisk til grunnlov

    Strafferetten ble mildere i årene 1789–1814: Pisking og brennemerking forsvant, og soldater fikk ikke lenger hundrevis av stokkeslag for å stjele.

  • Norge styrt fra København

    Fredrik 6. oppfylte sju generasjoners enevoldsarv i sitt personlige styre. Til å hjelpe seg hadde han et gammelt system av regjeringskontorer.

  • Redningsmannen Christian Frederik

    Christian Frederik har vært en omstridt person i historieskrivningen, men han var omstridt allerede i 1814.

  • Den uakseptable Kieltraktaten

    Ingen nordmenn deltok i fredsforhandlingene i Kiel i 1814.

  • Grunnlovens hovedprinsipper

    Hvilke prinsipper og ideer bygget Grunnloven av 17. mai 1814 på?

  • Mossekonvensjonen

    Mossekonvensjonen var utgangspunktet for unionsforhandlingene mellom Norge og Sverige høsten 1814. I avtalen anerkjente Sverige for første gang Grunnloven og Stortinget.

  • Historikerne om 1814 – aldri enige?

    Frihetsåret 1814 har skapt debatt blant historikerne: Forskerne har kanskje vært enige om detaljer, men ikke om tolkninger og perspektiver. Uenighet finner vi også i dag.

  • Folkerepresentasjon etter 1814

    I 1814 fikk folket retten til å vedta Norges lover og bestemme skattene. Men hvordan var folket representert på Stortinget, der lovene ble til?

  • Hvem fikk stemmerett i 1814?

    I 1814 hadde Norge den bredeste stemmeretten i Europa. Mellom 40 og 45 prosent av norske menn kunne delta i stortingsvalgene.

  • Valgsystemet fra 1814

    De første valgene i Norge etter 1814 liknet lite på dem vi kjenner i dag. Det var ingen partilister, stemmeavlukker eller hemmelige valg.

  • Riksforsamlingen på Eidsvoll: den moderne norske politikkens vugge

    I 1814 laget 112 nordmenn en radikal grunnlov og valgte Christian Frederik til konge. Prosessen la grunnlag for en ny politisk kultur i Norge.

  • Handelspatrisiatet

    Handelspatrisiatet i Christiania var sentralt plassert og ble en maktfaktor med betydning for omveltningene mot 1814.

  • Kaperfart og lisenshandel under napoleonskrigene

    Sjøblokaden under napoleonskrigene skapte kaos i handelen og sjørøveri langs norskekysten.

  • Informasjonskampen i 1814

    Enevoldsstaten hadde monopol på politisk informasjon. Likevel fantes det uformelle kommunikasjonsnettverk i Norge. Disse fikk direkte politisk betydning i 1814.

  • Et militarisert samfunn

    Frem til 1814 var Norge blant de landene i Europa som skrev ut flest soldater og matroser i forhold til folketallet.

  • Barkebrødstider 1807–1814

    Perioden fra 1807 til 1814 var nødstid i store deler av Norge. Den britiske blokaden stanset livsviktig kornimport.

  • Utenrikspolitikk 1807–1814

    Mellom 1807 og 1814 sto Danmark-Norge på fransk side i napoleonskrigene. Dermed var danskene og nordmennene blant taperne da Napoleon ble slått av stormaktene.

  • Krigen 1808–1809

    Stormaktskrig og allianser førte til krig mellom Danmark-Norge og Sverige i 1808. Krigen ble viktig for Norges selvstendighet i 1814.

  • Regjeringskommisjonen og stattholdere (1807–1814)

    Krigsutbruddet i 1807 sperret forbindelsen mellom Danmark og Norge. Norge fikk derfor et eget regjeringsorgan som skulle styre landet under krigen. Det ga erfaring med selvstendig styre.

  • Carl Johan og Norge

    Den svenske kronprins Carl Johans politikk var en viktig årsak til at Norge fikk en grunnlov i 1814 og deretter både havnet i union med Sverige og fikk beholde Grunnloven.

  • Propagandakrigen om Norge i 1814

    En propagandakrig om Norge utspilte seg rundt 1814: Svenske myndigheter forsøkte å påvirke nordmennene til fordel for en norsk-svensk union, men argumentene ble imøtegått og latterliggjort både i Danmark og i Norge.

  • Britisk strid om Norges selvstendighet

    Den norske selvstendighetskampen i 1814 trengte britisk støtte for å lykkes. Norges krav om selvstendighet begeistret britiske liberale, men den konservative Tory-regjeringen stilte seg på svenskenes side.

  • Postbøndene og tidsdisiplinen

    Levde folk uten stress og mas før den industrielle revolusjon?

  • Korrupsjon i det norske embetsverket

    Korrupsjon gjennomsyret embetsverket i Norge på 1700-tallet. Også etter at Norge ble en selvstendig stat i 1814, var korrupsjon et problem.

  • Portrettmalere omkring 1814

    Portrettmalerier kan være en fin historisk kilde, siden de viser hvordan folk så ut. Men de viser stort sett bare velstående folk, for det var dyrt å bli malt.

  • Kunstnerne oppdager Norge

    Det var på slutten av 1700-tallet kunstnerne oppdaget Norge. Den mektige naturen og de store fossefallene gjorde et veldig inntrykk.

  • Ytringsfriheten og enigheten i 1814

    Ytringsfriheten var blant prinsippene nesten alle de 112 eidsvollsmennene var enige om.

  • En medierevolusjon på 1700-tallet

    IT-alderens bekymring for rå, anonym nettdebatt hadde sitt tilsvar på 1700-tallet: Tidsskriftet, et helt nytt medium, gav støtet til en medierevolusjon.

  • Da Københavns nyhetsmonopol forsvant i bomberegnet

    I 1807 gav kongen for første gang tillatelse til å produsere nyheter i norske trykkerier. Det ble et skritt mot oppløsningen av Danmark-Norge.

  • Politisk ytringsfrihet på 1700-tallet: Den snaksomme Bergenser

    Ytringsfriheten i Norge ble ikke oppfunnet med grunnlovfestingen i 1814. Den hadde lenge blitt diskutert og praktisert, særlig i 1700-tallets tidsskrifter.

  • Trykkefriheten på 1700-tallet: Mathias Conrad Peterson

    1790-årene var en tid for vitale debatter om brennbare politiske temaer, til tross for at trykkefrihet ikke var lovfestet i det dansk-norske eneveldet.

  • Regjeringskommisjonen: En norsk politikk før 1814?

    Under napoleonskrigene ble det opprettet en egen regjering for Norge – den midlertidige regjeringskommisjonen. Førte denne til en egen norsk politikk, eller ble den kontrollert fra Danmark?

  • Krigen i 1814

    Krigen mellom Sverige og Norge i 1814 varte bare i to uker, men hadde stor politisk betydning. Den viste at partene heller ville forhandle enn kjempe en blodig krig.

  • Grunnlover i Europa 1789–1814

    Den norske grunnloven var blant Europas mest moderne i 1814, men den var bare én av flere typer grunnlover etter den franske revolusjonen i 1789.

  • Syndebukkene i 1814

    Nederlaget for Sverige i 1814 var tungt å svelge for nordmennene. Mange hadde mistanke om forræderi blant de militære. Fem offiserer ble stilt for retten og flere dømt til døden.

  • Hvorfor ble jødene utestengt på Eidsvoll?

    Jødepassusen i paragraf 2 i Grunnloven var ikke en arbeidsulykke på grunn av tidsnød i en ellers liberal grunnlov. Den ble «vidløftig» diskutert og innført fordi konstitusjonskomiteen anså den som del av fundamentet for Norges frie forfatning.

  • Koppevaksinasjon – vellykket forebyggende medisin

    Innføringen av en vaksine mot kopper har spart millioner av menneskeliv siden 1796. Norge var tidlig ute med å ta i bruk denne forebyggingsmetoden.

  • Danmark-Norges utenrikspolitikk 1797‒1807

    Etter nesten 100 år som nøytral havnet Danmark-Norge i 1807 krig mot Storbritannia, den største importøren av norsk trelast. Hvordan kunne dette skje?

  • Etableringen av Norges Bank

    Grunnvollen for det nye Norges pengevesen.

  • Haugianerne

    Da Hans Nielsen Hauge rundt år 1800 sto fram som leder for en religiøs bevegelse, mente myndighetene han var en trussel mot det etablerte styresettet.

Forfattere i denne perioden