I 1660 begikk kong Fredrik III statskupp og gjorde seg eneveldig. Mens kongen før var blitt valgt av adelen, mot at han lovet dem privilegier, ble kongemakten nå arvelig og uinnskrenket.
Lytt til introduksjon
Introduksjon til perioden
Eneveldet var en moderne styreform: Profesjonelle byråkrater utførte nå spesialiserte oppgaver og forholdt seg til regelverk på måter som gjorde embetsverket mer forutsigbart enn før.
Frem til slutten av den store nordiske krigen i 1721 preget rivaliseringen mellom Danmark-Norge og Sverige perioden. Begge statene ble tungt militariserte, og inntektsbehovet var stort.
En av statens viktigste inntektskilder var salg av jord. Jordsalget delte landsbygda i langt skarpere sosiale lag: Jordeiende bønder satt stort sett bedre i det enn den voksende underklassen av leilendinger og husmenn. Næringslivet endret seg også: Byer og borgerskap fikk større betydning, og markedsøkonomien grep om seg, ikke minst gjennom veksten i handelen med verden utenfor.
Religiøst og kulturelt ble Norge mindre homogent enn før. Pietismen grep både folk og elite, intellektuelle og kulturelle impulser utenfra preget både maktapparatet og borgerskapets liv. Også bondesamfunnet var del av en litterær kultur. Selv om de fleste levde omtrent slik forfedrene deres hadde gjort lenge, må troen på en annen fremtid ha blitt stadig sterkere.
-
Slaveskipet Fredensborg
Slaveskipet Fredensborgs siste ferd forteller mye om trekanthandelen.
-
Langs norskekysten med jernmalm
Skuter og skippere fra Sør- og Østlandet spilte en avgjørende rolle i de norske jernverkenes råvaretilgang på 1700-tallet.
-
Jektefart – En bondeseilas
Fraktfart med jekter var alminnelig langs kysten fra Vestlandet og nordover fra middelalderen og fram til slutten av 1800-tallet. Den nordlandske jektefarten er mest fremtredende ettersom den brakte tørrfisk, Norges fremste eksportvare, ut til markedet.
-
Kunnskapstørst og svartekunst
Trykkekunsten og trykte bøker kom til Europa på 1400-tallet, men fortsatt ble bøker av mange slag skrevet for hånd. I det vi kaller «kunnskapsbøker» ser vi at folk har samlet gode råd og skrevet dem ned. Noen av disse bøkene var svartebøker med magiske formularer.
-
Forbud mot sex før ekteskap
Sex før ekteskap, kjent som leiermål, var strengt forbudt i Norge på 16- og 1700-tallet. Likevel var leiermål et av de vanligste lovbruddene i perioden.
-
Skogfinner i Norge
På 1600-tallet kom ei lita gruppe finske innvandrere til Øst-Norge. I de store skogsområdene rundt og øst for Oslo slo de seg ned, i håp om å skape ei framtid for seg selv og sine. Skogen ga dem et levebrød, men la også grunnlaget for konflikter og uro.
-
Norsk sjøfart på 1700-tallet
En vårdag i mai 1785 seilte den norske skipperen Jean Borrely ut fra Arendal med et stort skip kalt De trende søstre. Sammen med en styrmann og 13 matroser satte han kursen mot Drammen hvor skipet skulle fylles opp med trelast. Fra Drammen seilte de videre til England hvor trelasten skulle selges og brukes i byggingen av nye hus, veier, broer, kaianlegg og skip.
-
Pipe og peis endret hverdagslivet
I vikingtid og middelalder var bolighusene i Norge mørke, kalde og røykfulle. Da peis og pipe ble tatt i bruk på 1600- og 1700-tallet ble inneklimaet og boforholdene revolusjonert.
-
Mysteriet om postmesteren i Kragerø
I følge en lokal tradisjon ble Christian Hansen Ernst, den såkalte “negerpostmesteren”, stukket ned og drept på åpen gate i Kragerø natten til 17. august 1694. Ifølge historikere er det høyst usikkert om drapet faktisk fant sted. Kildekritikk er sakens kjerne.
-
Fargeeksplosjonen på 1700-tallet
I 1794 kom det noe over 20 millioner meksikanske småkryp til Christiania. De farget, bokstavelig talt, byen rød.
-
Arbeidsinnvandring til glassverkene på 1700-tallet
Fra midten av 1700-tallet fikk vi glassverk i Norge for første gang. Glassblåserne måtte hentes fra utlandet og ble en ny gruppe arbeidsinnvandrere i Norge.
-
Tatere/romanifolk – en folkegruppe med lange røtter i Norge
Hva er den historiske bakgrunnen for tatere/romanifolk, og hvordan skiller de seg fra rom som også er en nasjonal minoritet i Norge? Det dreier seg om to forskjellige folkegrupper med en felles opprinnelse fem hundre år tilbake i tid.
-
En runebomme på rettens bord
I februar 1692 pågikk en høyst spesiell rettssak i fiskeværet Vadsø. Den gamle reindriftssamen Anders Poulsen sto anklaget for å ha brukt et instrument med navn runebomme.
-
Peter Wessel Tordenskiold – rabagast og geni
Peter Wessel Tordenskiold er Norges største sjøhelt gjennom alle tider. Han har med rette blitt fremstilt både som en uvøren rabagast og et taktisk geni.
-
Historisk levealder i Norge: bedre helse, lengre liv
Jentebarn som blir født i Norge i våre dager, vil i gjennomsnitt være mer enn 83 år gamle når de dør. I 1750 var den forventede levealderen 35. Hva har skjedd?
-
På siden av samfunnet: Fattigfolk og omstreifere
I det gamle samfunnet hadde hvert menneske sin plass. I hvert fall i prinsippet. Men det var noen som ikke passet inn.
-
Ingenting var viktigere enn ekteskapet
De aller fleste mennesker som ble født i Norge i perioden mellom 1660 og 1780, ble født inn i jordbruket. Her var ekteskapet en avgjørende institusjon.
-
Standssamfunnets idealer
Det var forskjell på folk i standssamfunnet – og slik skulle det være.
-
Eksportnæringer i vekst
På 1600–1700-tallet vokste den norske eksporten kraftig, særlig under kriger som Danmark-Norge sto utenfor.
-
Penger og finanssystem i Norge på 1700-tallet
Det fantes mange betalingsmidler på 1700-tallet. Omsetningen av dem gjorde at statsinntektene gjerne var innom private hender før de havnet i hovedkassen i København.
-
Opplysningstiden i Danmark-Norge
Hadde Danmark-Norge noen opplysningstid? Det er til en viss grad et definisjonsspørsmål.
-
1700-tallets litterære offentlighet
Offentlig diskusjon og eneveldig kongemakt var ikke nødvendigvis motsetninger.
-
Den dansk-norske militærstaten
I løpet av seks kriger på 1600-tallet ble Danmark-Norge en militærstat. Selv om 1700-tallet ble langt fredeligere, fortsatte utbyggingen.
-
Innføringen av eneveldet
Et statskupp med konsekvenser for alle.
-
Den nordiske maktkampen på 1500- og 1600-tallet
200 års strid om hegemoniet i Norden endte med at hegemoniet ble borte.
-
Pietismen
Pietismen utfordret enheten mellom stat og kirke med sitt klare budskap om religionen som en personlig, individuell gave.
-
Nordmennene har aldri vært alene i verden
I norsk historie er det lett å sitte igjen med inntrykk av at Norge eksisterte som isolert enhet. Det har landet imidlertid aldri gjort.
-
Bønder som postmenn
«Posten skal fram», lyder slagordet. Men på 1500–1600-tallet var spørsmålet like mye hvordan posten skulle fram.
-
Johann Heinrich von Schört – en tysker i Norge på 1700-tallet
Tyske innvandrere spilte en viktig rolle i Norges økonomiske utvikling – men ikke riktig alle.
-
Rettsoppgjøret i Norge etter den store nordiske krig
I 1716 ble en rekke nordmenn tiltalt og mange av dem dømt for å ha bistått den svenske okkupasjonsmakten.
-
Kaperfarten i Norge under den store nordiske krig
Under den store nordiske krig var private væpnede fartøyer en markant del av krigføringen, men resultatene av virksomheten var små.
-
Norge i den store nordiske krig
Mellom 1700 og 1720 var Sverige i krig med flere land, og resultatet ble en svekket svensk posisjon. Danmark-Norge og Sverige invaderte hverandre flere ganger, som førte til store byrder for befolkningen, men ingen grenseendringer.
-
Eliter i Norge i dansketida
I løpet av de 278 årene Norge var en underordnet del av Danmark, vokste det frem nye typer eliter.
-
Falskmyntnere gjennom tidene
Så lenge det har eksistert penger, har det eksistert falskmyntnere.
-
Struensees flørt med det opplyste eneveldet – og henrettelsen som fulgte
Johann Friedrich Struensees liberale reformer på 1770-tallet ble hans endelikt.
-
Krigsbyrder i Norge under den store nordiske krig
Den store nordiske krig la store byrder på befolkningen i Norge.
-
De svenske invasjonene av Norge i 1716 og 1718
Under den store nordiske krig invaderte Sverige Norge to ganger, begge forsøkene mislyktes.
-
Kongedyrkelsen under eneveldet 1660–1814
Kongedyrkelsen var både en årsak til og en virkning av danskekongens styrke under eneveldet.
-
Norsk nasjonal identitet i dansketida 1537–1814
Den norske nasjonen er gammel, men dette er lite kjent i vår tid, hvor betegnelsen «den unge nasjonen» er utbredt.
-
Eneveldet av 1660/1661
1660 ble det danske adelsveldet avløst av et kongelig enevelde. Dette påskyndet en påbegynt sentralisering av makt og administrasjon.
-
Rettsforfølgelse av homoseksualitet før 1842
Menn som har seksuell omgang med andre menn, har ganske sikkert eksistert i Norge til alle tider, men man kjenner svært få eksempler på det i det historiske kildematerialet før etter midten av 1800-tallet.
-
Den radikale pietismen
Pietismen fikk sterkt gjennomslag i Danmark-Norge både i samfunnets brede lag og i maktens innerste sirkler – men tidvis ble den vel utfordrende.
-
Læreren som hyrde
På 1700-tallet underviste læreren på bøndenes nåde.
-
Etablering av allmueskolen
Allmueskolen ble en del av den statlige disiplineringen, men den møtte store lokale utfordringer.
-
Konfirmasjonen
Konfirmasjonsordningen innebar nye krav til skolegang.
-
Misjon på 1700-tallet: pietismen i verden
Pietismen ga støtet til en ny og systematisk misjonsvirksomhet.