Krigsbyrder i Norge under den store nordiske krig

Den store nordiske krig la store byrder på befolkningen i Norge.

Den store nordiske krig er en samlebetegnelse for en rekke kriger mellom Sverige og nabostater mellom 1699 og 1720. Danmark-Norge kom i strid med Sverige flere ganger i løpet av denne perioden.

Selv om de største slagene under krigen stod i andre land, fikk krigen be­ty­de­lige følger også på norsk jord. Mest ødeleggende var høye ekstra­skat­t­er og enorm utskrivning av militære mannskaper.

Utskrivning

Kongemaktens største ressursuttak fra Norge var antakelig utskrivning av soldater til hæren og matroser til den dansk-norske fellesflåten. I Bergens stift (dagens Hordaland, Sogn og Fjordane og Sunnmøre) vet vi at det ble det skrevet ut 9153 mann. Det vil si 20 prosent av alle menn, eller omtrent alle som var født mellom 1681 og 1700.

Det bodde omtrent 500 000 mennesker i Norge. Hvis tallene fra Bergen gjenspeiler utskrivingen av soldater på landsbasis, ble 50 000 mann hentet til militærtjeneste. Det er 20 % av alle mennene. Skulle like mange bli utskrevet i dag ville den norske hæren bestå av 500 000 soldater. Det er bare under Napoleonskrigene en like stor andel av befolkningen har vært under våpen.

Konsekvensene var store. Gårdsbruk ble liggende øde, det var stor mangel på tjenestefolk, og mange ugifte kvinner og eldre manglet forsørgere. Selv om få soldater døde i kamp, døde mange av sykdom, og mange ble skadet.

Manuskriptside: klage til kongen over dårlige forhold under den store nordiske krig, fra bønder i Sunnfjord
En klageskrivelse fra bøndene i Sunnfjord over armod og krigsskatter under den store nordiske krig. Foto: Riksarkivet, Stattholderembetet 1572-1771, D IV Embetsmannsbrev, supplikker o.l., L0065 01.10.1713– 15.11.1713, klage fra bønder i Sunnfjord 2/14. november 1714 

Skatter

Krigen med Sverige førte også til en økonomisk krise. Norsk handel med utlandet ble rammet. Det var et hardt tilbakeslag at eksporten av trelast i perioder stoppet opp, noe som førte til at handelsmenn og arbeidere fikk mindre penger i hendene. Spesielt ille var det i begynnelsen av krigen, da svenske kapere herjet langs kysten av Norge. Langs grensen måtte bønder også levere forsyninger til hæren, stille med sleder og vogner og innkvartere soldater.

For å finansiere krigen skrev myndighetene ut store ekstraskatter. Det var både koppskatter, som innebar at alle måtte betale en viss sum (kopp = hode), og luksusskatter på ting som parykker, hester og tjenestefolk. Dette var ikke populært i den vanskelige økonomiske situasjonen folk befant seg i. Enkelte steder førte det til protester mot dem som krevde inn skatt. Disse protestene ble raskt slått ned, og bøndenes ledere ble straffet hardt.

Manuskriptside: klage til kongen over dårlige forhold under den store nordiske krig, fra bønder i Sunnfjord. Her vises bumerker og segl og underskrifter
Foto: Riksarkivet, Stattholderembetet 1572-1771, D IV Embetsmannsbrev, supplikker o.l., L0065 01.10.1713– 15.11.1713, klage fra bønder i Sunnfjord 2/14. november 1714 

Lite plyndring

Hærene på denne tiden levde av maten og forsyningene de fant i områdene de marsjerte gjennom. De tok til seg hva de trengte av korn og høy fra lokale bønder. Da den svenske hæren invaderte Norge i 1716 og 1718, ga den ordre om at hver gård i de okkuperte områdene skulle bidra med en kvote mat og fôr. De truet med at kvoten ville bli tatt med makt om bidragene ikke kom frivillig. I verste fall ville gårdene bli brent ned.

Truslene til tross – alt i alt oppførte invasjonshæren seg ganske bra. I hvert fall hvis vi sammenligner med hvordan de hadde behandlet sivilbefolkningen i Polen, Russland og Tyskland. Der brant, voldtok og myrdet de for fote, som de fleste hærer gjorde i de dager.

I Norge nøyde svenskene seg stort sett med å beslaglegge mat, fôr og penger. Karl 12. ville erobre landet og vinne folket. Kun i noen få tilfeller ble gårder brent ned. Mange steder rømte bøndene rett og slett til skogs og ble værende der til fienden var ute av bygda.

Fred

Etter krigen ga den dansk-norske kongen skattelette til bønder i områder som var blitt rammet av okkupasjon og krigshandlinger. Det skulle bidra til å dekke skadene de var påført av svenskene, og erstatte det de var blitt pålagt å gi til soldater fra begge sider i krigen.

Nordmenn som hadde hjulpet svenskene under invasjonene, ble tiltalt i et slags rettsoppgjør etter krigen. Hæren ble satt på fredsfot og soldatene sendt hjem til gårdene for å begynne arbeidet med å bygge opp landet etter den enorme kraftprøven den 11 år lange krigen hadde vært.

Emneord: Politikk og makt, Sosiale forhold Av Ola Teige
Publisert 25. nov. 2015 12:00 - Sist endret 11. des. 2023 21:04