print logo

4000–1700 f.Kr.: yngre steinalder

Yngre steinalder, «neolitikum», er steinaldernes slutt­epoke og tiden da jordbruket tas opp. I Norge levde fangst­øko­no­mien likevel videre gjennom yngre stein­alder. Først fra 2400 f.Kr. opptrer virkelige gårds­sam­funn i Norge, men da som del av en kulturpakke som omfattet arkitektur, sjøfart, teknologi, språk og grav­skikk. Denne pakken kom med innvandrere fra klok­ke­be­ger­kul­tur­en.

Veien fra jordbrukets oppkomst til gårdsetableringen er lang: Etter istiden, 9500 f.Kr., begynte folk i Midtøsten å holde dyr og dyrke planter. Jordbruket ble så spredt gjennom Europa fra 5600 til 5300 f.Kr., mens den eldste kul­tur­en som drev landbruk i nord, traktbegerkulturen, etablerte seg i Skan­di­na­via rundt 3950 f.Kr.

Hvorfor begynte man med jordbruk? Én forklaringsmodell legger be­folk­nings­øk­ning og ressurssvikt til grunn, at folk måtte finne nye måter å skaffe mat på. Men modellen mangler grunnlag i kildematerialet ‒ be­folk­nings­øk­ning­en var snarere et resultat av økt matproduksjon. En annen teori har overflod som utgangspunkt og hevder eliter blant jegere/sankere vant støtte gjennom fester med kjøtt og alkohol. For å sikre råvarene be­gynte man med jordbruk. Andre teorier legger heller vekt på ulike ideo­log­iske motiver.

Det første jordbruket i Europa og Skandinavia er i alle fall knyttet til inn­vand­ring av bønder. Folketomme deler av Europa ble kolonisert, men i Norge fantes det veltilpassete fangstsamfunn. Deres motstand gjorde at det tok lang tid før gården ble etablert.

Les mer om denne perioden

Forfattere i denne perioden