Her kan du lese artikler om historiefaget. Artiklene om historiefaget handler om fagets egne historier (historiografi), hva som er fagets metode, hva som er sentrale disipliner (temaer) og på hvilke måter historie har relevans idag.
-
Muntlige kilder og livsfortellinger
Hvilke metodiske utfordringer støter historikeren på ved bruk av muntlige kilder?
-
Redelighet og originalitet
Fotnoter - referanser - handler om redelighet og etterprøvbarhet. Dette er sammen med utvikling av ny kunnskap - originalitet, sentrale mål i historiefaget.
-
Historieskrivning før Ranke
Å styrke moralsk karakter og dømmekraft, var målet med historiekunnskap i antikken.
-
Kan historikere finne sannheten om fortiden?
Nei, men ja. Hva skal til for at historikere kan komme med utsagn som alle regner for å være sanne?
-
Kjønns- og kvinnehistorie
Hvem får være med og hva blir holdt utenfor når vi skriver historie? Kvinner var lenge utenfor historikeres synsfelt. Hvordan ble de endel av historieforskningen, og har det endret historien?
-
Hvorfor trenger vi historie?
Var det flere veier å velge mellom før i tida, vil det også være det fremover. Det er kanskje det viktigste historien kan lære oss.
-
Historiefagets vitenskapshistorie
Kildekritikk ble historiefagets metodelære og den tyske historiske skolen et forbilde for resten av Europa.
-
Hvorfor bør ikke historieforskning om norsk historie nedbygges?
Hvorfor skal den nasjonale historien være en del av forskningen på norske universiteter? Og hvordan bør nasjonen defineres?
-
Forskeren og fortelleren Eilert Sundt
Generasjoner av forskere har vendt tilbake til Eilert Sundts arbeider, for å hente kunnskap om det norske 1800-tallet, for å studere hans metode og arbeidsformer – og av ren leseglede.
-
Sted og lokalhistorie – folkebevegelse og fagfelt
At lokalhistoriske artikler og bøker skrives både av amatører og faghistorikere er et spesielt trekk ved Norge.
-
Årsaker i historiefaget
Letingen etter årsaker er både noe av det vanligste og det vanskeligste i historiefaget. Det blir ikke enklere av at årsaksbegrepet ofte møter oss i form av fremmedordet kausalitet. Men jakten på årsaker er samtidig noe av det som gjør det spennende å være historiker.
-
Kildekritikk og kildegransking
Nyhetsbildet og sosiale medier preges av kamper om fakta. Kildekritikk er motgiften for å unngå at falske fakta og usannheter vinner kampene.
-
Synteser i norsk historie
Hva er synteser i historieskrivning, og hvilke synteser har satt spor?
-
Narrasjon
Ordet «narrasjon» har kommet til å spille en viktig rolle i mange kulturfag. På norsk svarer det om lag til «fortelling» eller «beretning».
-
Norsk historieskrivning
Trekk ved historieskrivningen i Norge fra middelalderen til dag.
-
Forklaringer i historie
Hvorfor – er et grunnspørsmål i historiefaget. Forsettet om å forklare er det som tydeligst skiller vitenskapen historie fra andre beretninger om fortida.
-
Digital humaniora - subcorpus topic modeling
Datautvinningsteknikk er nødvendig og gir unike muligheter for historikere og andre forskere som vil nyttigjøre digitalt materiale.
-
Perspektiver på minoritetshistorie: jødisk historiografi i Norge
De norske jødenes historie har i de siste tiårene fått en viktigere rolle i den norske minnekulturen og historieskrivingen.
-
Sosial- og samfunnshistorie
Den sosialhistoriske bølgen møtte allment lite motstand i Norge, til forskjell fra for eksempel i USA, England og Tyskland. Hvorfor?
-
Historiske perspektiver på utvandringen fra Norge til USA
Historieskrivningen om den norske utvandringen til USA gir viktig forståelse av samfunnet og særlig tema som migrasjon, innvandring og kulturell tilpasning.
-
En fest man burde være på
Om forskningslitteraturens betydning i historiefaget.
-
En fest flere burde være på
Om introvert og ekstrovert historieforskning.