Husmannsminner - Oppland

Kilden

Mer informasjon om kilden

Foreldrene mine var husmannsfolk. Far var født i Johannesstuen i Fåvang 28/9-1865, og døde 15/12-1949. Mor var født i Toftstuen i Fåvang 8/8-1869, døde 16/4-1953. Min farfar var skogsarbeider, og farmor var «veverske» hun vov tøy hjemme for andre. Min morfar var skomaker og sunnmann, det var ikke Bro over Lågen ved Fåvang da, så han rodde både folk og fe og varer over Lagen på ytre sia der brua nå står.

Far begyndte som Husmann i 1884 han var da 19 år. I mitt barndomshjem var vi 10 søsken, 4 gutter og 6 jenter som alle lever nå. Jeg som skriver dette, kjøpte i 1932 Kampen (nedre) av T. K. Årnes for 5500,00 i 1932, som til da var Husmannsbruk. Jeg og min bror Jonas kjøpte Kampen (øvre) i 1948 av O. M. Nordrum for 10.000,00 som altså er vårt barndomshjem. Mine brødre Jonas og Olaf bor der nå. Husmannsplassen hette altså Nordrumskampen og var en plass til Nordrum gård i Fåvang.

Det var dyrket 3 mål der da far kom dit, men det var innjærdet ca. 45 mål med skog og utslåtter ialt. Det hadde vært 2 Husmannsbruk, dette engang i tiden, den andre hette Rohsbakken, der husene ennå står igjen. Far fødde ei Ku og en Kalv di fyrste åra, men han slog gras i utslåtter og hugg lauv attåt. Far arbeidet litt over 17 mål av jorda, og da han slutte med bruket fødde han 5 Kuer 1 Hest og nogle jeiter og 3-4 sauer, men da brukte han en del mose atåt altså reinsmose. Far avlet litt Bygg og poteter og en del Havre, resten Høi. Om sommeren lå vi på Sætra med dyrene der det er fellesbeite. Beiterett hadde vi også i Bondens skog nede i bygda, og vedrett hadde vi også.

Husa på plassen eides av Bonden. Bonden skulle holle husa i stand, men far stelte på en del sjølv. Fjøset var mura av gråstein imot Jordbakken, men i 1921 bygde Bonden nytt fjøs. Ja, vi var da med og jorde mye av arbeidet. Av andre hus var det et lite stabbur.

Plassen er altså nu, selveierbruk. Vi kjøpte bruket i 1948, og fikk da med en liten løkke som ligger like ved, så nu er bruket på 26 mål dyrket og litt på sætra. Den gamle stua og stabburet står enda og brukes. Stua hadde 2 rom, Kjøkken og "Kove" til å ha mat og Kleer i. Av innbo var det 4 stoler og 2 singer, så vi lå på gulvet på flatseng som det hette. Av kokekar hadde vi gryter, så det var ikke så rare greiene. Til mat var det mye graut og poteter og sild og flatbrød, melk hadde vi nokk ikke hver dag, men da "laget" vi melk av primost og vann, men vi levde da av det. Far hadde kosten på gården når han arbeidet der.

Det blev nokk brukt mye bedre kost på gården. Vi kjøpte ingenting hoss bonden og aldrig fikk vi nogen støtte utenfra, så det var smått mang en gang. Men om sommeren hadde vi det bedre for mor brendte einebærolje atåt krøtterstellet, så da hadde vi litt å kjøpe for. Hun brente olje i 27-28 somre og da var vi med og bar eine og ved. Veden fikk vi ruske i sameieskogen, det var kvist og stubber. Jeg husker mor bar en hoggorm engang i en råtten stubbe, da hun satte børa ifra seg kom ormen ut av stubben, men blev drept av min bror med en spade.

De klærne vi brukte var lappete og delvis hullete, for vi fikk ikke nye hvert år. Helgekleer hadde vi nokk ikke. Ytterklærne for oss gutter var en bokse og busserull, så vi frøs mangen gang når vi gikk på skolen som lå 4 kilometer borte. Av bonden fikk vi ikke noen kleer, men da vi blev såpass store at vi kunde være borte fikk vi kleer og sko som betaling. Da jeg var 11-12 år var almindelig lønn for sommeren 25 kroner og sko for voksne gutter og jenter. Jeg var borte hele sommeren da jeg var 11 år. Da hadde jeg 20 kroner og Heimjorde sko.

Avgiften for plassen var pliktarbeid. Far skulle arbeide 3 dager i uken hele året. Den samme kontrakt hadde nabohusmann også. Hvis far arbeidet mere enn 3 dager i uken, skulle han ha 25 øre dagen om vinteren og 40 øre om sommeren. Arbeidstia var fra Kl. 6 om morgenen til Kl. 8 om Kvelden. Far utførte altslags arbeide, for det meste Kjøring. Det var mye fjellkjøring den tia, av mose, lauv og ris. Når det var mørkt om vinteren satt karene inne og gjorde limer og "spenninger" og reparerte sleder, og kvinfolka karda ull og spann garn og satt med binding til Kl. 8.

Om våren og sommeren var det onnearbeide. Dem slog alt med ljåen og raka med håndrive, men senere blev det slåmaskin og Hesterive. Og så skar dem all åkeren med sjyru [sigd], både kare og kvinnfolk. Far skulle ha våronnhest til bruket, men veden dro vi på skikjelka, og mat vi skulle ha på sætra bar vi på ryggen. Det var tungt mang en gang, men vi var fornøid med det for vi visste ikke om noe annet.

Far arbeidet både sent og tidlig med Jordarbeid på plassen, grov åker om sommeren og drog og kjørte stein om vinteren. Vi var med å "skuva" på, når far drog stein på en liten slede. Han hadde sjelden noe arbeid utenom husmannsarbeide, ja, han hugg litt tømmer iblandt. Da vi blev såpass at vi kunne bruke ljå og rive og sjyru, så var det vi gutter som høstet plassen. Det var ikke bestemt noen fritid for folk da. Mor hadde nokk at gjøre hjemme. Men jeg husker hun klipte sauer for bonden, men hun pliktet ikke noe. Det var da 10 øre sauen for klipping. Dette var omkring 1900 tallet.

Far hadde skreven kontrakt, men ikke tinglyst. Han skulle ha plassen på livstid. Kontrakten innholdt ikke noen bestemmelse om erstatning for forbedring på plassen, men hvis han eller hans barn kjøpte plassen, skulle erstatning for forbedring trekkes fra. Men dette blev ikke så nøie praktisert som det viser seg på prisen av plassen da vi kjøpte. Mine foreldre ble nokk bedt til bonden enkelte ganger, og bonden var hos oss også. Det var almindelig med slåttegraut for alle som var med i Høstingen, og husmannskonene skulle også være med, men ikke barna. Og så var dem budne på "kål" enkelte ganger. Det er kjøtt og flesk og poteter og erter og gryn. Det var rene Helgedagskosten det og godt var det.

Det var som en Kløft mellem Husmann og Bonde. En Husmann blev aldrig valgt til noe, for han var ”bare” en Husmann og hadde ikke greie på noe. Vi barna fikk nokk høre det somme tider at vi var ”Husmannsbarn”. Bonden holdt gravøl etter far, men ikke etter mor. Enken fikk sitte på plassen sålenge hun eller barna kunde arbeide for bonden.

Vi gikk på almindelig folkeskole, men ikke noe mere. Det almindelige arbeide vi utførte hjemme var at bære ved og vann, hugge ved og dra hjem ved fra skogen, og om sommeren bar vi eine og ved til Oljebrenningen og så leika vi sisten, slog ball og ”nippa” og kasta på Kvarten med Knapper, og kasta ”munk” eller ”Kjil” som det også kaltes.

Mitt første arbeide utenom hjemmet var og plukke småstein på ekrene og jete jeitene og passe kua om høsten så den ikke ”lå borte”. Altså så den kom hjem om Kvelden. Det var både hoss bonden og andre steder. I førstningen hadde jeg 25 øre dagen, og da var det og spare til sko, lue eller andre kleer, og så hadde vi kosten.

I førstningen/efter jeg var konfirmert arbeidet jeg hoss bonden for 75 øre dagen om vinteren. Men om våren fikk jeg pålegg til 1 Krone. ”Du har arbeidet som en voksen kar, og da skal du ha betaling som en voksen,” sa han. Da arbeidet jeg for dagpenger. Da jeg var 17 år begyndte jeg som sveiser. Jeg stelte 28 naut, 18 gjeiter og 12 sauer og så var det med en jente og melket morgen og kveld. Ellers var jeg alene. Jeg bar inn alt høiet og halmen, for det var ikke trev på fjøset. Og så pumpet jeg inn vannet og brukte bøtter for det var ikke Krybbe. Jeg gjorde det på den måten at jeg hadde en filleklokke som jeg så på når jeg begyndte at pumpe og da skulle jeg pumpe så og så mange minutter før karret var fuldt. Vannet randt da i åpne renner ind i gjenem fjøsveggen og inn i karet. Disse renner måtte jeg holde rene for sne. Betalingen var da kr. 1.65 dagen, som var regnet for stor betaling fra Kl. 5 om morgenen til jeg var ferdig om Kvellen, med en fritid på Ca 2 timer midt på dagen. Så fikk jeg hvile litt.

Siden drev jeg som Kjørekar, da måtte vi begynne at fore hestene kl. 4.30, for vi skulle ut da klokken var 6. Så arbeidet vi i 4 timer til Kl. 10, så fikk vi mat, og foret Hestene til Kl. 12. Da skulle vi ut igjen til kl. 3, så fikk vi middag og foret hestene til kl. 4.30, og så ut igjen til Kl. 8. Så fikk vi Kvellsmat og siden foret vi hestene til natten. Lønnen da var 150 øre dagen. Fritid var det ikke tale om.

Kosten var smør og flatbrød om morgenen, graut eller ”soll” til dugurd og suppemat av Kjøtt eller flesk til middag, og poteter og sild eller graut til kvelds, det var brukt mye poteter. Ja, alt dette var regnet for bra kost. Vi guttene bodde på 1 rom i 2den etasje, men jeg husker 2 jenter lå i fjøset. Vi spiste ved samme bord alle sammen og samme mat. Bonden sjøl var sjelden med i arbeidet.

Der var jeg i 6 år, siden flyttet jeg til Rørvik i Fåvang. Der var det kortere arbeidstid, og Bonden var med en del i arbeidet, men da jeg hadde vært der en tid ble jeg arbeidsleder. Der var jeg i 16 år. Jeg har ikke selv vært Husmann, men jeg har vært sammen med mange Husmenner. Min hustru arbeidet som stuepike og underbudeie. Hendes forældre var småbrukere og bodde først på Tromsnesmoen i Fåvang, men siden Kjøpte de et lite bruk i Vekkum Tromsnesmoen som Kårfolk. Jeg har aldrig vært arbeidsløs, det har vært nok att gjøre bestandigt.

Da jeg var ung likte jeg godt en jakttur, men det blev så liten tid til det. Jeg vet om engang Far og en anden Husmann, som hette Martinus Kristianstuen, var efter høi. Da de var kommet dit de skulle lesse på høiet kom Far til at se på Martinus. ”Du ha frøist de nå gutt” sa Far. ”Ha e dæ” sa Martinus, og så tok han fatt i sitt ene øre, og da brast ett stykke av ørebrusken så han gikk merket all sin dag. Men det var en hardhaus. Han blev 93 år og døde på Ringebu Gamlehjem. Han var gift med søster til Far. En anden gang de var efter Høi hadde han Martinus bare en tøifille på ene foten, for det hadde gått hull på foten av frost så han fikk ikke på seg strømpe. Og det var over 3 mil at kjøre i vinterkulden. Det var sæterhøi fra Åmot sæter de kjørte. Dette var omkring 1890.