Yngre steinalder, «neolitikum», er steinaldernes sluttepoke og tiden da jordbruket tas opp. I Norge levde fangstøkonomien likevel videre gjennom yngre steinalder. Først fra 2400 f.Kr. opptrer virkelige gårdssamfunn i Norge, men da som del av en kulturpakke som omfattet arkitektur, sjøfart, teknologi, språk og gravskikk. Denne pakken kom med innvandrere fra klokkebegerkulturen.
Veien fra jordbrukets oppkomst til gårdsetableringen er lang: Etter istiden, 9500 f.Kr., begynte folk i Midtøsten å holde dyr og dyrke planter. Jordbruket ble så spredt gjennom Europa fra 5600 til 5300 f.Kr., mens den eldste kulturen som drev landbruk i nord, traktbegerkulturen, etablerte seg i Skandinavia rundt 3950 f.Kr.
Hvorfor begynte man med jordbruk? Én forklaringsmodell legger befolkningsøkning og ressurssvikt til grunn, at folk måtte finne nye måter å skaffe mat på. Men modellen mangler grunnlag i kildematerialet ‒ befolkningsøkningen var snarere et resultat av økt matproduksjon. En annen teori har overflod som utgangspunkt og hevder eliter blant jegere/sankere vant støtte gjennom fester med kjøtt og alkohol. For å sikre råvarene begynte man med jordbruk. Andre teorier legger heller vekt på ulike ideologiske motiver.
Det første jordbruket i Europa og Skandinavia er i alle fall knyttet til innvandring av bønder. Folketomme deler av Europa ble kolonisert, men i Norge fantes det veltilpassete fangstsamfunn. Deres motstand gjorde at det tok lang tid før gården ble etablert.