Trolldomsforordningen av 1617

Kildeintroduksjon

Den første dansk-norske felles lov om trolldom.

Djeveldyrkelse og svart magi var belagt med dødsstraff fra middelalderen av, men lovene foreskrev ingen bestemte reaksjoner mot signeri, altså helsebringende "hvit magi", før helt mot slutten av 1500-tallet.

Trolldomsforordningen fra 1617 systematiserte lov­giv­nin­g­en og tilpasset den til de felleseuropeiske læresetningene om troll­dom. Forordningen besto helt til 1842, men var uten virkelig kraft de siste 150 årene.

I kilden får du vite hva som ble ansett som trolldom og hvordan kongen og riksrådet ville straffe de som ble dømt for trolldomsforbrytelser. 

Et eksemplar av forordningen som ble sendt fra prest til prest og kunngjort fra prekestolen. Foto: Arkivverket.

Kilden

Tittel: Trolldomsforordningen av 1617
Datering: 1617
Opphav: Kristian 4.
Hentet fra: Statsarkivet i Stavanger, Stavanger len, designasjon 1, konvolutt 2, brev nr. 38.
Rettigheter: CC BY-NC

Mer informasjon om kilden

[Kildeutdraget er modernisert og forkortet.]

Om trollfolk og deres medvitere [medskyldige]

Vi Christian den fjerde, med Guds nåde Danmarks, Norges, venders og goters konge, hertug i Slesvig, Holsten, Stormarn og Ditmersken, greve i Oldenborg og Delmenhorst etc. gjør dette kjent:

Daglig erfaring gir tilkjenne at noen hjemlige kunster er vanlige og holdes for lovlige av den årsak at de menes å komme mennesker og dyr til gode og helbredelse, og at det av og til brukes og misbrukes noen av Guds ord. Dette er: signing [hvit magi], besvergelser, måling [magisk helbredelse ved å ta mål], characteres [skrive magiske tegn] eller maling [male bilder med magisk betydning], vise igjen [mane tilbake], utvelgelse av visse dager av uken som lykke- eller ulykkesdager etc.

Slike kunster er strengt forbudt av Gud allmektigste fordi de menneskene henvender og bortfører seg til Djevelen og hemmelige, unaturlige råd og middel. Dessuten er slike kunster alle trollfolks første alfabet, og et opphav og begynnelse til trolldoms onde og ulykkelige aktivitet. Guds ser på dette som en fortørnelse og vederstyggelighet og det kan med Guds hjelp avstilles og hindres, men vi har også aller nådigst vært nødt til å tenke på alvorlige og dertil tjenende midler og veier, og derfor har vi sammen med vårt elskelige Riksråd således bestemt og forordnet:

At dersom noen etter denne dag er kyndige og erfarne i før nevnte kunster, og øver og bruker dem, da skal de, om de er av adel, stå til rette og straffes av oss [kongen] og vårt elskelige riksråd.

De andre, som ikke er av adel, er ikke verdig sin arv og må rømme alle våre riker, land og fyrstedømmer. Mens de som er sådanne folks medskyldige, og bruker eller lar bruke deres råd og dåd til seg eller sine, skal første gang, om de er av adel, skrifte offentlig og betale ett tusen daler til det nærmest liggende hopspitas [sykehus]. De andre skulle også skrifte offentlig og straffes etter deres formue. Annen gang så fremt noen befinnes i samme forseelse, da skal de, uansett hvem de er, uten unntak få lik pine og straff som dem som øver kunstene og er erfarne med det.

Hva rette trollfolk angår, som har bundet seg til Djevelen, eller omgås med ham, må de forholde seg til loven og traktater. De som innvikler seg med slike folk, og drister seg til å følge deres trolldom, skal straffes på deres hals uten all nåde.

For at vår nådige alvorlige vilje og forordning, Gud til ære, dess bedre kan etterkommes, befaler vi herved strengt alle våre kongelige embetsmenn og riddere, og bisper, proster, prester, borgemestre, rådmenn, fogder, og alle andre som er i øvrighetens kall og bestilling: At de alle etter sine vilkår, straks de blir vitende derom, angir, tiltaler og straffer alle dem som denne forordningen forteller om, så fremt de selv ikke vil stå til rette som disse folkenes medskyldige, og samtykker med dem.

Gitt på vårt slott København, den 12. oktober 1617. Under vårt signet.

Christian

 

Les original kildetekst

Wi Christian den Fierde/ met Guds Naade/ Danmarcis/ Norgis/ Wendis oc Gottis konning/ Hertug vdi Slesuig/ Holsten/ Stormarn oc Ditmersken/ Greffue vdi Oldenborg oc Delmenhorst/ etc. Giøre alle Witterligt/ effter som dagelig forfarenhed giffuer tilkiende/ At nogle hiemmelige Konster/ Som er Signen/ Manen/ Maalen/ Characteres eller malen/ vijse igien/ Visse Dagers vdi Vgen vduelclse etc. fast gaar i suang/ oc holdis for Indifferent oc wforbudne; Aff den Aarsage/ At de formenis at komme Mennisken oc Fee til gaffn oc helbrede; Saa oc effterdi der vdi vndertiden mengis oc vanbrugis nogle formente Guds Ord/ Wanseet at saadanne Konster aff Gud Allermæctigste høyligen forbudne ere/ Som de Menniskerne fra Gud oc aff hannem tilforordnede Naturlige hielp oc Medicin, Til Dieffuelen oc hemmelige wnaturlige Raad og middel hen vender oc bortfører: Oc der foruden befindis forneffnde Konster fast at være alle Troldfolckis første Alfabet, oc er til Troldoms onde oc wlyckelig idret/ Et ret Ophoff oc Begyndelse. Da paa det saadan Guds fortørnelse oc vederstygelighed/ nest Guds hielp/ kunde affstillis oc forckommis/ Haffuer Wi Naadigst været foraarsaget at tæncke paa alluorlige oc dertil tienende Middel oc Veye/ Oc der for met oss Elskelige Vore Rigis Raad saaledis herom determinerit oc forordnit/ Saa oc hermet determinerer oc forordner/ At dersom nogen effter denne Dag befindis vdi forneffnde Konster kyndige oc forfarne at være/ oc dennem offue oc bruge/ Da skulle de/ om de ere aff Adel/ stande til rette oc straffis/ effter som aff Oss oc Oss Elskelige Vore Rigens Raad offuer dennem kient oc affsagt vorder; De andre som icke ere aff Adel/ skal haffue forbrut deris Boeslot/ Oc rømme alle Vore Rigger/ Lande oc Førstendomme/ Meden de som saadane Folckis meduidere ere/ Oc deris Raad oc Daad til sig eller sine bruge eller bruge lader/ skal første gang/ om de ere aff Adel/ staa aabenbare Skriffte/ oc haffue forbrut til nest liggendis Hospitas et Tusinde Daller: De andre skulle i lige maade staa aabenbare Skrifft oc Straffis effter deris formue/ Anden gangen saa frembt nogen befindis i samme forseelse/ Da skulle de ihuad … de ere vden alt Exception lige Peen oc Straff være vndergiffne/ Met dennem som Konsterne offue oc [der v]di forf[ar]ne ere: Huis rett… …ngendis er/ som met Dieffuelsen sig bebundet haffuer/ eller met hannem omgais/ med dennem skal forholdis effter Louen oc Recessen, Meden de som sig met saadan Folck induickler/ oc veed deris Troldomb noget sig vnderstaar at lade forrette/ Skal straffus paa deris Hals vden ald Naade/ Oc paa det saadan Voris Naadige alffuorlige Vilge oc Forordning/ Gud til ære/ dis bedre kand effterkommis/ Da biude Wi oc hermet strengeliggen Befaller/ Alle Vore Befalningsmænd oc Ridderskab/ Saa oc Bisper/ Prouster/ Præster/ Borgemester/ Raadmænd/ Fougder oc alle andre/ som ere i Øffrigheds Kald oc Bestillig/ At de en huer effter sin Condition stax de derom videndis vorder/ alle dennem/ Om huilcke denne Vore forordning formelder/ angiffuer/ tiltaller oc straffe lader/ Saa frembt de selff derfore icke vil stande oss til Rette/ som de saadanne Folckis Meduidere ere/ Oc met dennem sambtøcke. Giffuet paa Vort Slot Kiøbenhaffn/ den 12. Octobris, Anno 1617. Vnder Vort Signet.

Christian

Publisert 8. juni 2018 12:37 - Sist endret 12. mars 2020 09:39