Kartlegging av omstreifere og løsgjengere

Kildeintroduksjon

Hvordan ville myndighetene stoppe løsgjengere og omstreifere? 

Løsgjengere og omstreifere er en gammel betegnelse på personer som var uten fast arbeid og bopel. 

På 1900-tallet gjennomførte staten flere tiltak for å gjøre romani, rom, omstreiferne og løsgjengere i Norge til en del av den fastboende befolkningen. Staten organiserte to tellinger av omstreifere, én i 1927 og én i 1935. I den første ble det registrert vel 2100 omstreifere, i den andre rundt 1900.

Kilden under er instruksen fra 1927 som ble sendt til politimestre rundt om i landet. Her kan du finne ut hvem som ble regnet som løsgjengere og omstreifere og hvordan de skulle registreres.

Tre personer stående på et gårdstun
Bilde fra 1934 av "omreisende" i Alvdal, Moan. På bildet ser vi Josefine Lindquist (svensk), Johan Andersen (1861-1942), hennes mann og Vetl-Magnus Andersen, Johans bror. Foto: Per K. Lien. Eier: Musea i Nord-Østerdalen.

Kilden

Tittel: Rundskrivelse ang. omstreifere og løsgjengere
Datering: 1927
Opphav: Justis- og politidepartementet
Hentet fra: Riksarkivet, RA/PA-0793/F/Fo/L0237 "Telling av omstreifere. Oslo - Vest-Agder"
Rettigheter: CC BY-NC

Mer informasjon om kilden

[Kilden er modernisert og forkortet.]

Rundskrivelse fra det kongelige justis- og politidepartement.

Herr Politimesteren i ___

Ang. omstreifere og løsgjengere.

For å oppnå en bedre kontroll med og en mer effektiv bekjempelse eller regulering av det omfattende omstreifer- og løsgjengerproblemet i vårt land, skal det lages et register over alle omstreifere og løsgjengere som streifer omkring i landet. Dette registeret må være så utførlig og pålitelig som mulig, så man i hvert enkelt tilfelle kan foreta den nødvendige identifisering.

I den anledning skal man anmode herr politimesteren om å hjelpe departementet med å innhente nøyaktig informasjon over alle omstreifere og løsgjengere som besøker deres distrikt fra nå av og inntil høsten.

De medfølgende skjemaer utfylles så fullstendig det lar seg gjøre. Til nærmere forklaring legg merke til følgende:

Med omstreifer menes de reisende som går under navn av tatere, fanter, splinter, fark. Her medregnes også sigøynere. Med løsgjengere menes almindelige (mannlige og kvinnelige) landstrykere, lasaroner, loffere, geseller. Barn må også medtas.

Økenavn eller tilnavn (f.eks. «Tater-Nils», «Store-Karl», «Snapsen», «Dama») ønskes oppgitt hvor dette kjennes, likeså spesielle ytre kjennetegn eller eiendommeligheter (f.eks. skjeløyet, halt, kopparret, epileptiker).

Det anbefales at man henvender seg til stedets fattigstyre og prest samt til enkelte privatfolk som bor slik til at de kommer borti omstreifere og løsgjengere, og ber om deres velvillige assistanse til å få opplysninger om dem som reiser gjennom byen eller bygden.

Innsamlingen av disse opplysningene skal være avsluttet i løpet av september. Samtlige oppgaver må være innsendt til departementet senest innen 15. oktober dette år.

Dersom herr politimesteren eller noen av lensmennene har hatt noe spesielt å gjøre med omstreifere og løsgjengere, vil departementet sette pris på samtidig å få en uttalelse om hvordan forholdene i distriktet er nå, sammen med forslag til effektive botemidler mot dette samfunnsondet.

Det er departementets forutsetning at det ikke foretas særskilte reiser i sakens anledning.

Man vedlegger flere eksemplar av denne rundskrivelsen samt et skjema som gjør det lettere å ekspedere saken.

Oslo 25.februar 1927

Knud Øyen.
Carl Platou.

Les original kildetekst

Rundskrivelse fra det kongelige justis- og politidepartement.

Herr Politimesteren i ___

Ang. omstreifere og løsgjengere.

For å opnå en bedre kontroll med og derigjennem en mere effektiv bekjempelse eller regulering av det omfattende omstreifer- og løsgjengeruvesen i vårt land, skal der søkes utarbeidet et register over alle omstreifere og løsgjengere som streifer omkring her i landet. Dette register må være så utførlig og pålitelig som mulig, så man i hvert enkelt tilfelle kan foreta den fornødne identifisering.

I den anledning skal man anmode herr politimesteren om å være departementet behjelpelig med å innhente nøiaktige opgaver over alle omstreifere og løsgjengere som besøker Deres distrikt fra nu av og inntil høsten.

De medfølgende skjemaer utfylles så fullstendig det lar sig gjøre. Til nærmere forklaring bemerkes følgende:

Med omstreifer menes sådanne reisende som går under navn av tatere, fanter, splinter, fark. Her medregnes også sigøinere. Med løsgjengere menes almindelige (mannlige og kvinnelige) landstrykere, lasaroner, loffere, geseller. Barn må også medtas.

Økenavn eller tilnavn (f.eks. «Tater-Nils», «Store-Karl», «Snapsen», «Dama») ønskes opgitt hvor dette kjennes, likeså spesielle ytre kjennetegn eller eiendommeligheter (f.eks. skjeløiet, halt, kopparret, epileptiker).

Det anbefales at man henvender sig til stedets fattigstyre og prest samt til enkelte privatfolk som bor sådan til at de får befatning med omstreifere og løsgjengere, og anmoder om deres velvillige assistanse til å få nærmere oplysninger om dem som reiser gjennem byen eller bygden.

Innsamlingen av disse oplysninger skal være avsluttet i løpet av september måned. Samtlige opgaver må være innsendt til departementet senest innen 15. oktober d. a. [dette år]

I tilfelle av at herr politimesteren eller nogen av lensmennene har hatt særskilt befatning med omstreifere og løsgjengere, vil departementet sette pris på samtidig å få en uttalelese om hvordan forholdene i distriktet i denne henseende nu er, sammen med forslag til effektive botemidler mot dette samfundsonde.

Det er departementets forutsetning at der ikke foretas særskilte reiser i sakens anledning.

Man vedlegger endel avtrykk av denne rundskrivelse samt at det heri omhandlede skjema til lettelse ved sakens ekspedisjon.

Oslo den 25.februar 1927
Knud Øyen.
Carl Platou.

Publisert 5. sep. 2018 12:34 - Sist endret 12. mars 2020 08:26