For eksempel var ikke valgene hemmelige på 1800-tallet og det fantes ikke lokalvalg. Partier å stemme på, kom først på 1880-tallet. Stemmerett for alle ble innført i 1913.
Frem til 1905 var valgsystemet indirekte. Det betød at velgerne stemte på valgmenn, som igjen møttes og utpekte representantene.
Under finner du kilder, artikler og podkaster som forteller om utviklingen av demokratiet gjennom 1800-tallet.
En god bonus er en podkastepisode om folks påvirkning og medbestemmelse i middelalderen der spørsmålet er om middelalderen var mer demokratisk enn vi er i dag?
1814: Demokratiets grunnlag, den norske grunnloven
Grunnlov uten demokrati
Grunnloven av 1814 innførte ikke demokrati i moderne forstand. Likevel blir den feiret som startpunktet for det norske demokratiet. Hvorfor?
Hvem fikk stemmerett i 1814?
I 1814 hadde Norge den bredeste stemmeretten i Europa. Mellom 40 og 45 prosent av norske menn kunne delta i stortingsvalgene.
Valgsystemet fra 1814
De første valgene i Norge etter 1814 liknet lite på dem vi kjenner i dag. Det var ingen partilister, stemmeavlukker eller hemmelige valg.
1814-1884: Demokrati for de få?
Folkerepresentasjon etter 1814
I 1814 fikk folket retten til å vedta Norges lover og bestemme skattene. Men hvordan var folket representert på Stortinget, der lovene ble til?
Regionenes og lokalsamfunnenes Norge
Norge var et sentralisert land helt fra 1814. Men med formannskapslovene fra 1837 fikk bøndene gjennom sitt krav om lokalt selvstyre.
Utvandringa – skapt av grunnlov, demokrati og lokalstyre?
Utvandrarane til Amerika skapte seg ein dobbel identitet. Norskamerikanarane slutta seg ikkje berre til det politiske og sosiale systemet i USA. Dei brukte også fridomen sin til å bli verande norske.
1884-1913: Demokratiet utvides og profesjonaliseres
Parlamentarisme og partidannelser
I 1884 vant opposisjonen på Stortinget en langvarig maktkamp mot kongen og regjeringen. Denne kampen endret det politiske systemet i Norge.
Podkast: Stemmerett
Demokratiutviklingen på 1800-tallet gikk i gal retning. Flere ønsket seg stemmerett, men stadig færre var kvalifisert til å stemme. Etter folkeavstemningen om unionsoppløsningen i 1905, hvor ingen kvinner hadde stemmerett, leverte likevel kvinner sin stemme i form av underskrifter, pent innpakket. Stemmerett for kvinner ble innført i 1913. Men fortsatt gjensto stemmerett for alle kvinner og alle menn. De fattige var fortsatt ikke berettiget.
Kvinnenes rett til stemmerett
Stemmerett for kvinner var ikke noe tema i de første 75 årene av Grunnlovens historie. Da debatten begynte, kom gjennombruddene fort.
1913-1945: Demokratiet settes på prøve
Høyreradikalismen og de borgerlige partiene
Det fantes høyreradikale miljøer flere steder i Norge i mellomkrigstiden. Men høyreradikalismen fikk aldri noe bredt gjennombrudd blant nordmennene.
Arbeiderbevegelsen ‒ reform, revolusjon og ny reformisme
Ved stiftelsen i 1887 var Det norske Arbeiderparti (DNA) en politisk sekt. Omkring 1935 var det blitt landets sterkeste folkebevegelse og politiske kraft.
Kilde: Nygaardsvold om kriseforliket
Dagbok om det politiske spillet rundt kriseforliket i 1935.
1945-2023: Sosialdemokratiets tidsalder, folkeavstemninger og høyrebølge
Kilde: 1945-1969: Partienes representasjon på Stortinget
Historisk statistikk.
Arbeiderpartiets fornyelse på 1980-tallet
1980-tallet var høyrebølgens tiår i norsk politikk, men også tiåret da Arbeiderpartiet slaktet «hellige kuer» for å gjenvinne velgernes tillit og gunst
Podkast: Partipressens vekst og fall
De første tiårene etter andre verdenskrig var de tradisjonelle medienes storhetstid i Norge. Staten hadde monopol på radio og tv, og avisene var så partilojale at de ble omtalt som partipressen. Kunne egentlig disse mediene fungere som en fjerde statsmakt? Valgvaken i NRK etter folkeavstemningen om norsk medlemskap i EF, 1972, ble en game changer for partipressen.
Medierådgivere i norske politiske partier
Vi er blitt vant til at de politiske partiene ber om hjelp fra eksperter på medier og meningsmålinger. Men partiene selv har invitert dem inn og strittet i mot på samme tid.
Norges nei til EF i 1972
Debatten om norsk medlemskap i EF var den største og mest omfattende politiske striden i Norge i etterkrigstiden. Tre fordeler ble særlig avgjørende for nei-sidens seier.
Bonus
Podkast: Middelalderen og oss: Demokratiets vugger
Myten sier at demokratiets vugge lå i antikkens Hellas. Men hva med middelalderen? Vi snakker om hvordan folket har kunnet påvirke politikken i middelalderen. Kan historien vise oss hva vi i dag bør ta vare på i vårt demokrati?
