Undervisningsopplegg som kan gjøres som en forberedelse til HIFOs historiekonkurranse "Min familie i historien".
1. Oppstart i plenum:
- Se på bildet. Hvordan kan livet ha vært på denne plassen på slutten av 1800-tallet?
- Hva vet dere om husmenn og husmannsplasser i lokalmiljøet?
- Les beskrivelsen av en husmann og husmannsvesenet:
En husmann var en person som leide en hustomt, med eller uten tilhørende jord, av en gårdbruker. Husmenn var altså eiendomsløse. Husmennene betalte for plassen de leide med penger, arbeidsinnsats eller en kombinasjon av de to, og for gårdeierne var husmennene ofte svært viktige for driften av gården.
Husmannsvesenet i Norge vokste frem i takt med befolkningsveksten på 1600-tallet og nådde en topp på midten av 1800-tallet. Da var det nesten like mange husmenn som selveiende bønder i Norge.
2. Individuelt:
Les et minne etter en som vokste opp på plassen på bildet. .
Familie
Jeg heter Andreas Andreassen Midtgård, adresse Hundeidvik, er født i Hundeidvik den 18/10 1882. Far min var Andras Karlson Midtgård, førdt i 1850. Mor mi Susanna Berntsdotter født i 1854.
Far og mor gjette da de var unge, slik som nesten alle unge på den tiden måtte gjøre. Da de ble voksne tok de seg tjeneste på forskjellige gårder. I 1880 gifta de seg og leide husmannsplassen ”Ytrebakken” under gården Modtgård i Sykkylven.
Det vokste opp 3 barn på plassen: 2 jenter og en gutt som var meg. Det var ikke store flokken, men likevel var det skralt nok for oss mang en gang.
Bolig
Da far leide plassen i 1880 kjøpte han en liten stue på Øvrebust i Stordalen. Stua hadde før stått på Stordalsholmen der den ble brukt som hytte av de som kom roende og skulle overnatte på Holmen. Stua kostet kr. 200,- kontant, som far betalte av bryllupspengene som de fikk i bryllupet.
Det var ikke kjeller under stua, men far gravde ut en liten potetkjeller. Det var nevertak. Den var ikke stor, men den greide seg bra.
Far satt opp stua og innreda den så enkelt som råd var: Ett bord, en seng, et hjørneskap, en benk og et par krakker. Det var alt. Grue i stua og en liten kokeovn i kjøkkenet. Koven [et lite rom innenfor stua] var til å henge klær i. Det var bare en seng, men når det kom barn, måtte det vogge til. Far lagde alt innboet selv.
Et par små gryter og en liten kjele var alt kokeutstyret. Et par små potteblomster i vinduet og et skilderi [maleri] på veggen var all stasen vi hadde i huset.
Far var svært flink å lese på skolen, og da han ble konfirmert fikk han et nytestamente av presten Schønning. Det var i 1865, da han var i tjeneste på Store-Standal. Det hadde far liggende i hjørneskapet i lag med en Kingo salmebok. Det var vist de eneste bøkene foreldra mine hadde fra begynnelsen av.
I 1885 fikk vi oss ei ku. Det var stor stas, men vi hadde ikke fjøs til henne. Så måtte far grave ut mer plass i kjelleren, så kua kunne få båsen sin der. Høyet hadde vi i et lite skur, og det ble nok lite til kua di første åra, men bark og bar var godt å ha, så det skrangla i vei fra år til år. Det ble ikke så mye melk, men det holdt til oss såvidt. I 1887 bygde far låve og fjøs og da fikk kua flytte dit. Da slapp vi gjødsel-lukta fra kjelleren.
Mat
Maten var enkel nok. Til hverdags var det oftest sild eller fisk og poteter – ja også havregrøt med surmelk til. Kjøtt eller flesk så vi sjelden noe til. Flattbrød av havre var daglig kost. Og det var så godt, for mor var så flink til å bake. Kake eller annen brødmat var sjelden vare. Det eneste var potetkake og noen ganger hellekake [lompe]. Det var bare til jul vi kjøpte litt mel, ellers spiste vi av det vi avla på plassen. Men av og til var det i knappeste laget. Likevel kan jeg ikke si at vi sulta. Det var ofte at mor satt varme poteter på bordet med litt salt ved siden av og en liten skål surmelk. Det var kveldsmaten. Når vi så hadde spist oss mette sa far: «Ja nå skal Gud ha takk! Nå slipper vi å gå sultne til sengs. Gud passer på oss!»
Det hendte noen ganger at vi fikk litt mat av husbondsfolket på hovedbruket, og hvis far kjøpte noe av dem var det alltid til en billig pris. Vi slapp å gå til ”fattigkassa” for å klare oss. Folk var snille med oss og hjalp oss når det kneip som verst.
Klær
Det var ikke mye stasklær vi hadde på den tiden. Både sko og klær var hjemmelagde. Far fikk barka og tilberett en kuhud og en grisehud, og av disse laga han sko til hele huslyden. Vi brukte griselærsko også i kirken. Men lærsåler måtte far kjøpe.Til hverdags var det vanlig å bruke trelappasko. De var tørre og varme, og vi satte de av oss ute før vi gikk inn i stua. Om sommeren gikk vi alle barbeint til langt utpå høsten når det tok til å snø. Da først fant mor fram igjen sko til oss.
Karene brukte for det meste vadmelsklær, men noen ganger også av mentaskinn [hvitgarvet skinn]. Mor vevde vadmelet hjemme. Så sendte de bud på bygdeskredderen som kom og klipte og sydde klærne.
Kvinnfolk-klærne var oftest vevet av einskjefte [grovt ull]. Det var mor som vevde de og sydde klærne. Stakkene var side og rakk helt ned til skoene. Kjolelivet sydde de også selv. Det kunne være av ymse farger eller mønster etter stand og stilling. På hodet hadde de et plagg av ull eller bomull.
Småguttene gikk i stakk til de var 5-6 år gamle. Først da fikk de seg kortbukse som de brukte på skolen. Barna var varmt kledd om vinteren, men om sommeren gikk de som regel svært lettkledde. Noen ganger fikk de avlagte klær av barna til husbondsfolka.
Husmannsplikta
Den årlige avgifta for plassen var 2 ukers slått hver sommer, [...], plikt til å gjete sauene 7 dager hver sommer, plikt til å gjete kyrene 2 dager og sanke sauer 2 dager. Det ble i alt elleve dagsverk for året.
Arbeidstiden i slåtten var fra kl. 5 om morgenen til kl. 9 om kvelden, - da med 2 timer middagshvil og en liten pause til dugurd [formiddag] og nonn [ettermiddag]. Når så slåtten var unnagjort var det slåttegrøt til alle sammen.[...] Det var byggmelsgrøt med ekte rømmegrøt oppå og litt sukker og rømmegrøtsfett. Det var herlig god mat, synes vi.
Far dreiv fiske i åpen båt i 38 år. I tillegg var han noen ganger på arbeid hos andre for å tjene litt penger. Mor var med å rake på hovudbruket og fikk litt betaling og mat. Når begge foreldrene våre var i arbeid hos husbonden var vi med de så lenge vi var små. Senere tok vi oss gjeterarbeid. Også mor arbeidet innimellom hos andre enn husbonden, men han hadde likevel første retten på arbeidet.
Husmann og bonde
Til høytider og gjestebud, bryllup og gravøl var det vanlig at far og mor ble budne av husbondfolket.
Det var likevel stor økonomisk og sosial forskjell mellom gårdbrukeren og husmannen. Husmannen hadde lite penger mellom hendene og satt trangt i det så ofte. Husbonden var derimot en velholdt mann, og det syntes både på klærne og i kostholdet som var bedre enn hos husmannen. Også i kirka hadde bonden en høyere rang enn husmannen. Den siste måtte ta til takke med husmannsbenken langt nede i kirka, mens bonden satt selvbevisst i stolen sin langt framme der alle kunne se han.
Far hadde spart seg opp omkring 600 kroner som han hadde stående i Landmandsbanken. I 1880-åra gikk banken over styr, og far mistet pengene sine, som så mange andre. Far døde den 18/9 1904, 53 år gammel. Enka fikk sitte på plassen etter mannen sin, men da mor ble gammel overtok jeg plassen i 1906.
Barndom og ungdomstid
Skal så prøve å fortelle litt om meg sjøl. Så snart jeg var stor nok til det, måtte jeg ut og gjete, for husbondsfolket eller andre. Jeg var vel da 7-8 år. Lønna var 25 øre dagen. Det var ofte surt og ufyselig i regn og skodde, men kvelden kom nå etter hver en dag.
Så kom jeg i omgangsskole. Jeg hadde mange lærere: Ane Oline Jarnes, Olave Strøm, Bernt Vik, Ole Strømme, Hans Henningsen Midtgård, lærer Grov fra Stryn, og sist Karl M. Habostad. Av han lærte jeg å synge.
Petter Østby var sogneprest her da jeg ble konfirmert, men det var kapellan Roald som konfirmerte meg 4 juli 1897. Jeg hadde fått meg nye vadmelsklær til konfirmasjonen, men de fikk jeg ikke ta på meg før jeg kom til Aure. Vi rodde ofte til kirken den tiden. Da vi kom til Aure og skulle bytte klær, gikk vi inn i ishuset som stod i fjæra nedenfor kirka. Og der i ishuset kledde jeg meg om og tok på meg besteklæda, - så jeg ble passe avkjølt. Det regnet ute, så jeg fikk et storplagg over meg på veien til kirka, men jeg kom da inn i lag med de andre. Kapellanen var en grei og koselig kar, og alt gikk bra.
Så måtte jeg ut og tjene, først på Vigra, senere på Kongshaug i Vegsundet som landhandler Stafseth eide. Han drev landhandel, post og ekspedisjon. Første året hadde jeg 80 kroner i lønn. Siden ble det til 200 kroner. Jeg spilte munnspill og fele i den tida, og det var en restaurant der de dansa innimellom på lørdagskveldene.
Yrkesliv og samliv
Men så slutta jeg hos Stafseth og gikk i skredderlære på tredje året i Borgund. I denne tiden tok jeg til å interesere meg for orgelspill. Organisten i Borgund kirke tok meg i lære en stund hver lørdag et helt år. Siden gikk jeg 4 måneder på orgelkurs i Volda, og i 1909 tok jeg eksamen i orgelspill med karakter ”Særdeles tilfredsstillende”.
I 1906 ble jeg gift med Petrine H. Gjævenes. Vi har ikke hatt barn. Jeg kjøpte et husorgel til 180 kroner. Så dreiv jeg som skredder i 20 år og sydde alle slags klær, og dessuten spilte jeg orgel til husbruk og litt mer når det passet slik. I 1917 ble jeg ansatt som organist i bedehuset til Hundavik misjonsforening. Dessuten har jeg spilt kirkeorgelet på Aure i mange anledninger, således til ca. 40 bryllup og andre tilstelninger.
I 1916 tok de til å bygge elektrisitetsverk for Sykkylven. Da ble det bruk for installatører og andre. Solem var første driftstyreren, så kom Peder Frøyse, så Ludv. Hole og nå sist Schott Dahl. Drege og Fjørstad fra Stranda var montører. Det var Peder Frøysa som fikk meg til å begynne som installatør, og han tok meg i lære. Jeg arbeidet så sammen med flere i alt omkring 14 år før jeg endelig ble autorisert som installatør, og jeg har drevet med dette arbeidet mest til det siste.
Men nå er jeg snart 73 år og føttene slår feil, så det er snart slutt nå.
3. I par
Jobb med oppgavene
- Hva spiste de på husmannsplassen og hvordan fikk de tak i mat?
- Hvordan var forholdet mellom folket på gården og husmannsplassen regulert?
- Hvilke arbeidsoppgaver hadde de forskjellige familiemedlemmene på husmannsplassen? (far, mor, barna)
- Andreas A. Midtgård har fortalt dette 50 år etter det han forteller om skjedde. Hva må man ta høyde for ved bruk av denne kilden?
- Finn Andreas A. Midtgård i Historisk befolkningsregister. Gå videre til Folketellingene.
- Hva kan du bruke dette kildematerialet til? Pek på noen styrker / begrensninger med denne kildetypen sammenliknet med minnet.
4. Individuelt
- Lag en tidslinje over livet til Andreas A. Midtgård.
- Velg ett tema i livet til Andreas A. Midtgård og skriv det ned på en gul lapp. Heng lappen opp i klasserommet.
5. I plenum
Les på de gule lappene og snakk om hvilke tema som blir valgt.
Diskuter i plenum:
- Hvorfor blir det så mange ulike tema?
- På hvilken måte kan vi la oss inspirere av husmannsminnet i egne intervjuer til prosjektkonkurransen?
- Reflektere over hvordan man kan finne mer informasjon om et tema, for eksempel i artikler på Norgeshistorie og i "anbefalt litteratur" nederst i artiklene.
Les mer:
Artikler
Husmannsvesenet
Et norsk hushold på 1800-tallet
Å være bonde, husmann, fisker, slusk
Kilder
Husmannskontrakt
Husmannsminner - Oppland
Kompetansemål
- utforske fortiden ved å formulere problemstillinger, finne, vurdere og bruke ulikt materiale og presentere egne slutninger
- gjøre rede for viktige endringer i hvordan mennesker har skaffet seg mat og brukt naturressurser, og vurdere betydningen av dette for mennesker og et bærekraftig samfunn
- presentere årsaker til viktige demografiske endringer, og vurdere virkninger for mennesker og samfunn
- vurdere hvordan mennesket har forholdt seg til naturen, forvaltet og brukt ressurser og bruke historiske perspektiver i samtale om bærekraftige løsninger