Den lille istiden var en langvarig global kuldeperiode som varte fra 1300-tallet og frem til ca. 1850. I motsetning til den menneskeskapte globale oppvarmingen vi opplever i dag, var det den gang en markant kuldeperiode som hadde naturlige årsaker. Endringer i solaktiviteten, vulkanutbrudd og atmosfæriske forstyrrelser bidro til sommertemperaturer opptil to grader kaldere enn det moderne gjennomsnittet (1961-1990). Den fulgte etter en periode med mer stabilt vær i høymiddelalderen, men det var store regionale variasjoner.
Det har blitt foreslått ulike tidspunkter for når den lille istiden startet, men det er vanlig å ta utgangspunkt i en betydelig nedkjøling som fant sted i Europa i perioden 1300-1350. Gjennomsnittstemperaturen forble lav de neste århundrene. I Skandinavia ble det merkbart kaldere utover 1500-tallet.
Den lille istiden
Det mest fremtredende trekket ved den lille istiden er en høy frekvens av såkalte klimatiske anomalier eller unntakstilstander. Disse kunne vare i alt fra noen år til flere tiår og karakterisertes av kalde somre («år uten sommer»), tidlig frost og uvanlige nedbørsmengder.
Til tross for åpenbare forskjeller, så har den lille istiden likevel mange likhetstrekk med dagens situasjon. Klimaendringene ga perioder med ekstremvær. Uår med mislykkede avlinger satte samfunnet under press. Når matproduksjonen sviktet, førte feilernæring til epidemier. I perioder gikk befolkningstallet ned. Nøden rammet hardest de som hadde minst og forsterket de sosiale ulikhetene.
Lytt
Les mer
Artikkel Den lille istiden av Dominik Collet
Hvordan kan vi vite noe om klimaet for mange hundre år siden?
I dag bruker vi moderne instrumenter for å måle vær- og klimaendringer, men for å få informasjon om været fra før år 1900 må vi benytte indirekte kilder, kjent som proksydata. Proksydata kan være både menneskelige observasjoner, som værbeskrivelser i dagbøker og journaler, og naturvitenskapelige analyser av trær, isbreer, innsjøsedimenter og dryppsteiner i grotter. Ved å kombinere skriftlige og naturvitenskapelige kilder får vi mer pålitelige resultater.
Basert på proskydata kan forskerne rekonstruere temperaturer langt tilbake i tid.
Årringer i trær
Årringer i trær er en spesielt viktig kildekategori. Været setter spor i trærnes årringer. En kjølig sommer gir for eksempel lite vekst og en smal årring. Årringanalyser kan dermed brukes for å rekonstruere klimaet i fortiden fra år til år, men det kreves et stort datagrunnlag for å få pålitelige resultater.
Les mer
Artikkel om Klimakrise og smale årringer av Wendy Khumalo
Kulturelle spor
Lytt til en skillingsvise om uårene 1772 og 1773. Visen er sunget av Siv Gøril Brandtzæg. Se på originalen her eller les transkripsjon av teksten her.
Før aviser var skillingsviser en vanlig måte å formidle nyheter på. Sangene handlet ofte om katastrofer og tragedier. Visen du kan lytte til her handler om uårene i 1772 og 1773 og formidler sultens grusomme konsekvenser: En mor myrder sine fire barn, fordi hun ikke kan skaffe mat til dem. Sangen skylder like mye på været som på naboene som ikke ville hjelpe den desperate moren.
Les mer
Artikkel Sangen om moren som drepte sine barn av Siv Gøril Brandtzæg