I 1349 ble Norge hjemsøkt av pesten. Helt fram til 1660-årene herjet pestepidemier i Norge.
Lytt til introduksjon
Introduksjon til perioden
Resultatet var et formidabelt fall i folketallet. De bøndene som overlevde pestepidemiene, fikk det likevel på mange måter bedre. Det var nok jord å ta av, og avgiftene de måtte betale til konge, kirke og jordeiere, sank kraftig.
For dem som eide mye jord, var derimot senmiddelalderen en krisetid. Kirken reagerte på krisen med å slå sammen sogn og effektivisere godsforvaltningen sin. Kongens syslemenn ble erstattet av lensherrer, som var færre og mer egenrådige enn syslemennene. Likevel fortsatte mye av samarbeidet mellom kongedømmet og lokalsamfunnet i senmiddelalderen.
Hansaen ble en betydelig aktør i norsk økonomi og skandinavisk politikk i senmiddelalderen, og deres interesser gikk ofte på tvers av hva det norske riksrådet ønsket. I 1397 klarte dronning Margrete å samle de tre skandinaviske rikene i Kalmarunionen.
Spenningsforholdet mellom unionskongene og riksrådene i de tre landene var nærmest konstant. Sverige vokste seg gradvis sterkere, og i 1521 brøt landet ut av unionen. For Norge gikk utviklingen motsatt vei. I 1536/1537 ble Norge et lydrike under Danmark, samtidig som reformasjonen ble innført.
-
Svartedauden
Høsten 1349 kom pesten til Norge. Pesten skulle komme til å danne et tidsskille, for den førte til at den langvarige veksten det siste tusenåret fikk en brå slutt.
-
Bondekommunalisme
Mange har ment at senmiddelalderen var en forfallstid da kongedømmet mistet kontroll lokalt og bygdetingene fikk en renessanse. Kongedømmet og kirken hadde til gjengjeld alltid samarbeidet med bondesamfunnet ‒ dette fortsatte i senmiddelalderen.
-
Ødegårdene
De fleste menneskene i Norge bodde på enkeltgårder. Siden folketallet gikk ned, ble mange gårder stående tomme. Rundt 1450 var om lag 60 prosent av alle gårder i landet lagt øde.
-
Endringer i jordbruket etter svartedauden
Pestepidemiene var en voldsom påkjenning for bondesamfunnet. Men de skapte også større armslag for dem som overlevde.
-
Godset
Norge var ikke noe ensartet rike i senmiddelalderen: Ulike naturvilkår og avstander til maktens sentrum gjorde landet til et lappeteppe av forskjellige regioner, med konkurrerende jordeiende eliter.
-
Selveiende bønder
Norge regnes ofte som et land av selveiende bønder. Dette er sant – noen steder i landet. Det skapte robuste lokalsamfunn og god produksjon.
-
Fiskeeventyret
Fredag er Norges viktigste dag: Kirkens forbud mot å spise kjøtt denne dagen, og mange andre helligdager, sikret norske fiskere et umettelig marked i Europa. Men det var også andre som ville tjene på fisket i Norskehavet.
-
Bønder bruker skrift
Skrift var et uvanlig medium i høymiddelalderen. Det ble brukt av kongemakt og kirke. I senmiddelalderen begynte norske bønder gradvis å lese og skrive.
-
Folkekultur og elitekultur
I senmiddelalderen forsvinner sagalitteraturen i Norge. Sporene etter eliten er som alltid de tydeligste, spor etter folkekulturen må søkes i langt senere eventyr og folkeviser.
-
Kalmarunionen
Da senmiddelalderen begynte, var Norge i et tidsavgrenset kongefellesskap med Sverige. Femti år senere var landet blitt del av en nordisk union. Det skulle landet forbli i over 400 år.
-
Norge blir et lydrike
1536/1537 er bunnpunktet i norsk historie. Norge ble en del av Danmark og fikk den protestantiske lære trædd nedover ørene.
-
Kirkens utfordringer etter svartedauden
Ikke bare var mange mennesker døde og en rekke gårder lagt øde etter pesten. For kirken var inntektene i fritt fall, fordi ingen ville betale tiende og landskyld etter gamle satser. Hadde nordmennene mistet troen?
-
Et regime foran undergangen
Erkebiskopen var ved utgangen av middelalderen Norges religiøse, politiske og økonomiske leder. Det gjorde Norge sårbart.
-
Da Norge ble korrupt
Vi snakker ofte og gjerne om hvor ukorrupt og tillitsbasert den norske kulturen er. Kanskje er dette riktig i dagens samfunn, men det har ikke alltid vært slik.
-
De voldelige telemarksbøndene
I 1395 skrev biskopen i Oslo et formanende brev til bøndene i Øvre Telemark: De var ukristelige og dessuten de mest voldelige i Norge. Var det hold i biskopens dom?
-
Et lokalt maktspill
Senmiddelalderens kongedømme lå som en tynn hinne over et mylder av ulike lokalsamfunn med sine særegenheter. Noen steder i Norge var denne hinnen ekstra tynn.
-
Maktbalanse i dansketiden
Nordisk historie fra de siste 1200 årene – kanskje også lenger tilbake – utspilte seg i spennet mellom dansk dominans og maktbalanse. Slik var det også i senmiddelalderen.
-
Svartedauden og statens ansvar for folket
Norge blir en stat 1130–1319, heter en innføringsbok i norsk høymiddelalder. På hvilke måter sørget staten for velferd til folk flest?