En trolldomsprosess er en rettssak der noen har blitt anklaget for trolldom eller hekseri. I Norge ble rundt 770 mennesker anklaget for trolldomsforbrytelser i perioden 1560-1700, hvorav rundt 300 ble dømt til døden. De fleste av disse var kvinner, men mange menn ble også anklaget og henrettet.
Under flere trolldomssaker i både Norge og andre steder i Europa ble tortur og harde straffemetoder tatt i bruk. Mot slutten av 1600-tallet gjennomgikk rettspraksisen en profesjonallisering i en rekke land. Dette førte til at det ble stilt strengere krav til bevisførsel og rettslige prosedyreregler. Kilden under, som omhandler en trolldomsprosess i Rendalen, er et eksempel på dette.
I Rendalen ble 17 personer anklaget for trolldomsforbrytelser og bortføring av barn til heksesabbat. Tre av de anklagede ble dømt på bygdetinget til å brenne på bålet. Sakene ble anket til de høyeste rettsinstansene i Danmark-Norge, etter at noen lokale innbyggere hadde klaget over hvordan sakene hadde blitt håndtert på bygdetinget.
I kilden under kan du lese et referat fra ankesaken.
Kilden
| Tittel: | Trolldomssaken mot Kirsten Møm, Ingvild Knudsdatter Møm og Ragnhild Nordsett |
|---|---|
| Datering: | 1673 |
| Opphav: | Overhoffretten |
| Hentet fra: | Overhoffretten, ekstraktprotokoll nr. 238, 1671-74. S. 121a og b. Arkivreferanse: RA/EA-2884/ad/LO238. |
|---|---|
| Rettigheter: | CC BY-NC |
Mer informasjon om kilden
[Kilden er modernisert.]
Suend Hansen, prokurator i Fredrikstads lagdømme, saksøker]lagmannen Jens Bang, samt sorenskriveren Liv Borch og 12 lagrettemenn, for en dom som de den 22. mars 1671 skal ha utstedt.
På helt løst grunnlag skal de ha fradømt tre kvinner, nemlig Knud Mømbs kvinne, hans datter Ingvild, og Ragnild Noersett, deres liv til bål og brann, samt fratatt dem deres gård og formue, for trolldom, etter to små umyndige jenters snakk.
Saksøkeren mener at jentene skal være lokket og tvunget til å si ting de hverken med sannhet visste eller forstod. Så vel som andre senere, på grunn av de midler som ble brukt av en som utgav seg for å være bøddel, med sverd og pinebenk og andre måter, har bekjent ting de ikke selv visste eller forstod.
Det skal heller ikke være bevist at de av noen er anklaget, eller at de har begått noen forbrytelser, og de har ikke gjort noen bekjennelser, hverken før eller etter den nevnte trusselen.
Selv om kvinnene nekter for beskyldningene, skal allikevel lagmannen, sammen med skriveren og de 12 lagmennene, ha felt en slik hard og streng dom over dem, som saksøkeren nå underdanigst ber om at blir underkjent.
Den 7. februar forhørt og den 10. februar avsagt
Ettersom den unge, umyndige, omkring 12 år gamle piken Karen Knudsdatter så omstendelig har beskyldt disse tre kvinnene, nemlig hennes egen mor Kirsten Møms, hennes søster Ingvild Knudsdaatter og Ragnild Norrsett med flere, for å ha vært på Blåkuld, og at hun sier hun selv har vært der to ganger med sin mor, har fogden etter sitt embeds plikt latt dem pågripes, avhøres og føres for retten.
Først vedkjente (alle unntatt moren) alt det den lille piken hadde sagt om dem, men dette har de siden trukket tilbake. Ikke desto mindre har sorenskriveren og lagmannen hatt tilgang på deres første bekjennelse som grunnlag for dommen. Særlig ettersom Ragnild Norrsett frivillig og uten tvang første gang hadde bekjent (endog siden nektet). På samme måte hadde Ingvild Knudsdatter sagt til at hun var rolig til sinns etter sin bekjennelse.
Ettersom de ikke av andre enn denne lille umyndige piken (som enda uforanderlig ved sin forklaring vedblir) beskyldes, finnes det ikke noe bevis for at de til noen tid har skadet hverken mennesker eller dyr. Da finner vi, etter alle deres for oss harde og bestandige benektelser (de sa de ble presset til første bekjennelse, av frykt for pining), og etter flittig eksaminasjon, at vi ikke kan fradømme dem deres liv, på bakgrunn av en umyndig pikes forklaring, men at de heller inntil annen bekjennelse og bedre bevis frikjennes.
Dog skal deres sjelesørgere, så vell som kongelig majestet, fogd og andre vedkommende, flittig observere deres liv, ettersom de ikke synes å være aldeles fri for mistanke. Imidlertid bør de gitte dommene ikke komme dommerne etter saksøkerens harde og uvillige irettesettelse, og ikke heller saksøkeren eller vitnene, til skade på noen måte. Og fogden Joh. Steenkull skal gi tilbake de tre nå frikjente kvinnenes gods og formue, når sakens omkostninger for skriveren og 6 menns lovlige skjønn har blitt trukket fra.
Les original kildetekst
Suend Hansen Procurator udj Frederichstadz Laugdom, Citerer Laugmanden Jens Bang, samt Soerenschrifueren Liv Borch, och Medhafuende – 12 Laugrettis Mend, for en dom, som der den – 22 Marty 1671 schall hafue Wdsted, Huorved som Citanten foregifuer, Der af heell Løss fundament, schall hafue fradømbt, Trende Quindis persoener, Nemblig Knud Mømbs, Quinde, Hans daatter Ingvild, och Ragnild Noerssett, deris Lif till baall och brand, sambt gards och Formuffue at vere forbrudt, For Troldombs, Konster, effter Tuende Smaa V-myndige Pigebørns Snach, Huilche Citanten saa gott som formeener dertill schall vere Lochet och Thuungen, at sige den deell i dee huerchen med sandhed viste eller forstoed, Saauelsom Andre siden derefter, formedelst dj Midler dertill brugt Er, saa som en der wdgaf Sig for Bødell, med suærd, pinne bench, och J [?] andre Maader, maatte bekiende, det dj ey self viste eller forstoed, dett schall och ey nogen sinde Were beuisslig giort, Att dj af nogen, endten er Anklaget eller paa kierdt, Meged mindre noegen W-dedische Gierninger att hafue begaaett, ey heller Nogen bekiendelsse giort, endten før eller siden forschrefue trussell scheede ofuer dennem, Menss saadan beschylding gandsche benegter, Alligeuell schall dog Laugmanden tillige med schrifueren, och dj 12 mand, saadan Haard, och streng dom ofuer dennem hafuer feldett, som Citanten Wnderdanigst formoeder, att worde Wnder kiendt
Den 7. Febr. Forhørt oc den 10. Febr. afssagt.
Effterdi denne unge W-myndige ongefehr 12. aars gammell pige Karen Knudsdatter haffuer saa omstentlig oc bestandig disse tre qvindfolck beskyldet, nemlig hendis egen moder Kirsten Møms, hendis syster Ingvild Knuudsdaatter, oc Ragnild Norrsett, med fleree, for at haffue været paa Blaakuld, oc siger sig selffder tuende gange med hendis moder at haffue været med videre: Huorved fogden først effter Embeds plict er bleffuen anleedet dem af lade paagribe, examinere oc Rette føre, Da de først haffuer Vedgaaet alt (moderen undtagen) huis bend lille pige om dennem sagt oc aabenbaret haffuer, huilcket de dog siden igien haffuer fragaaet, Jcke dess mindre haffuer sorenskriffueren oc Laugmand hafft adgang paa deris første bekiendelse deris dom at fundere; Heldst effterdi Ragnild Norrsett frivillig uden tuang første gang haffde bekiendt (endog siden benectet) desligesten Ingvild Knuds daatter for presten sagt sig effter hendis bekiendelse med [?] udi sit sind at være rolig. Saa alligevell effterdi de icke aff andre end denne liden wmyndige pige, (som endnu V-foranderlig sit angiffuende etterbliffuer) beskyldis, mindre bevisis dennem nogen tid enten Mennisker eller Creatur at haffue beskadigit; Da befinder Wi effter alles deris for oss haarde oc bestandige benectelse (sigendis sig till første bekiendelse at haffue været nødt, Oc aff fryct for pinsell tiltruet) flittigste examination en huer serdelis saa oc denne sags egentlig beskaffenhed oc offuerveielse, icke dennem, effter denne W-myndige Piges eeniste angiffuelse, fra deris liff at kunde dømme medens dennem indtill anden bekiendelse oc bedre bevissning frikiender; Dog haffuer deris sielesørgere, saa vell som kongl. May(tts)., fogedt oc andre vedkommende deris leffnet oc jndretter at (flittig observere oc) paaacte, efftersom de ey siunis for suspicion oc misstancke aldelis fri at være. Jmidler tid bør de pahserede domme iche komme Dommerne effter Citantens haarde oc W-billig j rette settelse, ey heller sagsøgeren eller Widnessbyrdene till skade i nogen maader; Oc haffuer fogden Joh. Steenkull at restituere disse trende her nu frikiendte deris aff hannem beskreffuet oc arresteret godtz oc formue, naar paa denne procehs anvendte billig bekostning effter skriffuerens oc 6. Mænds lowlig skiøn fratagis.
Ordforklaringer
Blåkuld: Blåkulla hadde i folketroen lenge blitt omtalt som et hemmelig sted hvor hekser dro for å møte djevelen og feire heksesabbat.