116 mennesker døde i brutalt ras 19. mai 1893. Vitner hørte skrik fra mennesker og dyr som sank under kvikkleiremassene. Hus ble revet ned og sank helt eller delvis i leira. Mer enn 100 gårder ble berørt i området hvor det bodde 250 mennesker. Alle mistet enten familie eller noen de kjente i raset.
Over hele landet kunne folk lese om ulykken i dagsavisene allerede samme dag som raset gikk. Utvikling av infrastruktur og kommunikasjonskanaler sørget for det.
Pressebransjen i Norge ekspanderte i andre halvdel av 1800-tallet. Pressesensuren hadde blitt opphevet da ytringsfrihet ble skrevet inn i Grunnloven i 1814. Dette inspirerte til en mer samfunnskritisk presse.
Teknologiske nyvinninger som rotasjonspressen og settemaskinen, gjorde produksjonen av aviser og tidsskrifter rimeligere og mer effektive.
Markedet hadde dessuten endret seg. Som følge av arbeidsinnvandring fra bygda til byene, var mange interessert i å høre nyheter hjemmefra. Samtidig sørget obligatorisk skolegang og nasjonalt skolevesen for at analfabetismen var på vei ned. Samlet skapte dette et marked for en landsdekkende presse.
Og denne nyheten ble raskt nasjonal. Avisene var fulle av hendelsen i det påfølgende dagene og noen aviser ga ut ekstrautgaver.
I kilden nedenfor kan du studere hvordan Trondhjems Adresseavis dekket ulykken den påfølgende dagen. Legg merke til både forskjeller og likheter med vår tids nyhetsdekning.
Kilden
| Tittel: |
Ulykken i Værdalen. |
|---|---|
| Datering: |
1893 |
| Opphav: |
Trondhjems Adresseavis. Ukjent journalist. |
| Hentet fra: | Nasjonalbiblioteket Trondhjems Adresseavis, 20.05.1893, nr. 138, s. 1. |
|---|---|
| Rettigheter: | CC BY-NC |
Mer informasjon om kilden
[Kilden en modernisert.]
Ulykken i Værdalen.
For å skaffe pålitelige kilder hurtigst mulig reiste redaktør Høitomt og en referent for vårt blad med et av våre leide dampskip inatt kl. 2 til ulykkesstedet. Fra Levanger har Høitomt idag sendt oss følgende telegram:
«Levanger, Lørdag Kl. 10 formiddag.
Skredet begynte natt til fredag antagelig ved 1-tiden, mens alle mennesker lå i dyp søvn. Det begynte ved Nedre Jermstad og tok med seg Follo, Trygstad, Trygstad Skole, Krog, Nordlyng, Hagen, nordre og søndre Lyngstrøen og Lynggaardene.
Skredet er gått langs Follobækkens Dalføre til Værdalselven og har derpå fulgt denne og fylt opp med leirmasse i Lunden, Østgaard, Næsgaardene, Kaalen, Lersolannet og Størstedelen av jorden til 3 av Rosvoldgaardene.
Den utglidende massen danner en demning, som strekker seg fra gården Rosvold til Melby i en lengde på over 6 kilometer og en bredde på 4 kilometer.
Demningen er aldeles kompakt oppmot elven, så elveløpet nedenfor er tørt. Den hele store strekning er en eneste leirgrøt, hvor all graving i den hensikt å lede elvens avløp virket forgjeves.
Høyden av demningen anslås til ca. 14 meter. Kl. 8 i formiddag var den ennå ikke brudt igjennom.
Inntil nå har det gått med 25 større gårder, dessuten en del mindre, og en masse husmannsplasser.
Antallet mennesker som er omkomne vites ennå ikke. Blant de omkomne er veiassistent Rostads hustru og 1 barn, han selv med 5 barn er reddet. Han kom seg opp på taket og fulgte med leirmassen helt til Rosvold, hvor han ble reddet. Bygdens ordfører Tessem med hustru er omkomne, men piken ble reddet.
En mann har mistet hustru og 4 barn.
Alle kreaturer er omkomne, unntatt kanskje en del av besetningen på Næsgaardene. Der var kyr og hester som kjempet i leirsuppen. De som man kunne komme i nærheten av ble skutt.
Værdalsøren og omliggende gårder, Fæby, Holmsved, Holmen, Stiklestadgaardene og Præstegaarden er rømt fra. Avhengig av hvilket sted elven bryter igjennem demningen; for øyeblikket anses Værdalsøren og ovennevnte gårder sterkt truet.
Ekle har 2/3 av sine jorder ødelagt og står nå under vann, likeledes Bolen. De gårdene som raset har tatt, utgjorde den beste delen av Værdalen. Værdalsbruget anses ennå for å kunne reddes. Bestyreren er ikke flyttet ut. Rekrutter fra Rindenleret var tilstede igår og gjorde etter sigende god tjeneste.
Jämtelandsveien er avbrutt fra garden Kaalen til Bjørkbugten i omtrent 4 kilometers lengde. Der fortelles en masse historier om redning med mer, uten det er godt å få kunnskap om hva som er fullt pålitelig.
***
Levanger, Lørdag Kl. 11 formiddag
Det er rast ut ca. 3 til 4000 mål, ødelagt i alt ca. 7000 mål jord. I gård kveld gikk det oppdemmede vannet opp til andre etasje på Bolengaardene og opp på Vukusletten. Fra demningen er det nå kl. 10 formiddag begynt sakte å risle nedover igjennem leirmassen. Utrolig mange er reddet, helt til sent i går kveld, men dog også mange sørgelig omkomne. Skaden må regnes i hundredetusener av kroner.
Halve bygden står øde. Tropper på veien fra Stenkjær og Trondhjem. Det beror på hvilken vei elven tar, når den skjærer seg gjennem demningen enten mot syd eller nord. Skjærer den seg mod syd, blir Vinnebygden truet, mot Nord Værdalsøren. Befolkningen er utrolig rolig. Idag sterk varme.