Olav Tryggvasons saga - om kristningen

Kildeintroduksjon

Ifølge Snorre drepte, lemlestet eller landsforviste Olav Tryggvason de som ikke lot seg kristne av ham.  

Olav Tryggvasons saga handler om Olav Tryggvason som var konge fra ca. 995-1000. Han regnes som en av tre kristningskonger i Norge.

Sagaen er en del av Heimskringla – en samling kongesagaer skrevet av den islandske høvdingen og historieskriveren Snorre Sturlason omkring 1230. Verket består av totalt 17 sagaer om konger på 800-1100-tallet.

Sagaene inneholder flere skaldekvad, en spesiell form for dikt. Skaldekvadene har sannsynligvis vært overlevert muntlig fra generasjon til generasjon, og Snorre Sturlason brukte dem som kilder for fortellingene – i tillegg til sagn og egen diktning. Snorre Sturlason laget kongesagaene for å underholde og lære bort historie til den norske og islandske overklassen i sin samtid, altså opptil flere hundre år etter at hendelsene han skriver om fant sted.

Navnet Heimskringla ble gitt samlingen i nyere tid på grunn av de to første ordene kringla heimsins som betyr ”den runde jordskriva”. Heimskringla er den mest berømte av flere kongesagaer fra middelalderen. Ingen andre enkeltverk har hatt større betydning for ettertidens bilde av vikingtid og middelalder i Norge.

I kildeutdraget under kan du få et inntrykk av hvor og hvordan Olav Tryggvason gikk fram for å kristne befolkningen i Viken (Oslofjord-området):

Halfdan Egedius illustrerte Olav Trygvasons saga. Her ser vi «Kong Olav inde i Tors Hov.» 

Kilden

Tittel: Olav Tryggvasons saga, kap. 53
Datering: ca. 1230
Opphav: Snorre Sturlason
Hentet fra: Snorre Sturlason: Olav Tryggvessons saga. Gustav Storms oversettelse. Gyldendal Norsk Forlag, Oslo, 1929
Rettigheter: CC BY-NC

Mer informasjon om kilden

[Kildeutdraget er modernisert.]

Kapittel 53

Da danekongen Harald Gormsson [Blåtann] hadde tatt den kristne tro, sendte han bud over hele riket om at alle skulle la seg døpe og vende seg til den rette tro. Han passet selv på at påbudet ble holdt og brukte makt og refselse når ikke annet hjalp. Han sendte to jarler til Norge med mange folk for at de skulle innføre kristendom i Norge. Det gikk bra i Viken [kystområdene på Østlandet] der kong Harald selv hadde herredømme, og mange av innbyggerne der ble døpt. Men etter Haralds død dro Svein Tjugeskjegg, sønnen hans, på vikingferd til både Saksland og Frisland, og til slutt til England. De i Norge som hadde tatt imot kristendommen, begynte igjen å blote [rituell offerfest til ære for de norrøne gudene], slik folk nord i landet fremdeles gjorde.

Da Olav Tryggvason var blitt konge i Norge, oppholdt han seg lenge om sommeren i Viken. Mange av slektningene hans kom da til ham,  og noen fra svigerfamilien hans og mange som hadde vært gode venner av hans far, og Olav ble mottatt med stor kjærlighet. Olav kalte sine morbrødre til seg for å samtale, sammen med sin stefar Loden, sine svorgre Torgeir og Hyrning. I stort alvor innviet han dem i sine planer, og ba dem støtte han alt det de orket med å påby kristendommen over hele riket sitt. Han sa dem at han ville kristne alle i Norge, eller heller dø. «Jeg skal gjøre dere alle til store og mektige menn, for jeg tror best om dere som er mine slektninger eller svogre.»

Alle lovet å gjøre som han sa, og støtte ham i alt det han ville, sammen med alle dem som ville lytte til deres råd. Kong Olav kunngjorde straks for folket at han ville pålegge alle folk i sitt rike å bli kristne. De menn som før hadde lovet ham sin støtte, var de første som rettet seg etter dette påbudet, og siden de også var de mektigste av de som var tilstede, fulgte alle de andre dem. Da ble alle døpt øst i Viken.

Siden dro kongen nord i Viken og påla alle folk ta imot kristendommen. De som talte mot, straffet han hardt; noen drepte han og noen lot han lemleste, noen drev han bort fra landet. Det endte med at hele folket fulgte Olavs påbud og lot seg kristne, både i det riket som kong Tryggve, far hans, hadde styrt, og i det som Harald Grenske [far til Olav den hellige], hadde hatt. I løpet av den sommeren og vinteren etter ble hele folket i Viken kristnet.

Publisert 12. mars 2018 23:10 - Sist endret 12. mars 2020 10:08