Håkon den godes saga - om kristningen

Kildeintroduksjon

Snorre forteller om hvordan Håkon den gode forsøkte å kristne landet på fredelig vis. 

Håkon den godes saga handler om Håkon Haraldsson, Harald Hårfagres yngste sønn og konge ca. 933-961. Han regnes som en av tre kristningskonger i Norge.

Sagaen er en del av Heimskringla – en samling kongesagaer skrevet av den islandske høvdingen og historieskriveren Snorre Sturlason på 1230. Verket består av totalt 17 sagaer om konger på 800-1100-tallet.

Sagaene inneholder flere skaldekvad, en spesiell form for dikt. Skaldekvadene har sannsynligvis vært overlevert muntlig fra generasjon til generasjon, og Snorre Sturlason brukte dem som kilder for fortellingene – i tillegg til sagn og egen diktning. Snorre Sturlason laget kongesagaene for å underholde og lære bort historie til den norske og islandske overklassen i sin samtid, altså opptil flere hundre år etter at hendelsene han skriver om fant sted.

Navnet Heimskringla ble gitt samlingen i nyere tid på grunn av de to første ordene kringla heimsins som betyr ”den runde jordskriva”. Heimskringla er den mest berømte av flere kongesagaer fra middelalderen. Ingen andre enkeltverk har hatt større betydning for ettertidens bilde av vikingtid og middelalder i Norge.

Les kildeutdraget under for å få et innblikk i hvordan Håkon den gode gikk fram for å kristne landet.

Håkon taler på tinget til trønderne. Tegning av Christian Krogh. 

Kilden

Tittel:

Heimskringla, Håkon den godes saga, kap. 13, 15 og 16

Datering: ca. 1230
Opphav: Snorre Sturlason
Hentet fra: Snorre Sturlasons Kongesagaer oversatt av Gustav Storm i 1900.
Rettigheter: CC BY-NC

Mer informasjon om kilden

[Kildeutdraget er modernisert.]

Kapittel 13

Kong Håkon var en god kristen da han kom til Norge. Men hele landet var hedensk og det var mye bloting og mange stormenn. Han trengte både folkets hjelp og velvilje og derfor fulgte han rådet om å holde det med kristendommen hemmelig.

Han holdt søndager og fredagsfaste og fikk lovfestet at julen skulle holdes på samme tid som hos de kristne. Da skulle hver mann holde gjestebud og lage en mæle [ca. 32 liter] øl og holde helg så lenge ølet varte, hvis ikke måtte man betale bøter. Før begynte jula midtvintersnatten, hokunatten [12. januar], og det ble holdt jul i tre netter. Kongen tenkte at når han hadde fått fotfeste og lagt hele landet under seg, kunne han innføre kristendommen. Han begynte med sine nærmeste venner og mange av dem lot seg døpe og holdt opp med å blote [rituell offerfest til ære for de norrøne gudene].

Kong Håkon var lenge i Trøndelag, for der var størst makt i landet. Da han syntes å ha fått støtte av noen stormenn til å fremme kristendommen, sendte han bud til England etter en biskop og prester. Da de kom til Norge, gjorde kong Håkon det klart at han ville innføre kristendom over hele landet. Møringene og romsdølene sa de ville gjøre som trønderne. Kong Håkon innviet da noen kirker og satte prester til dem. Da han kom til Trøndelag, stevnet han bøndene til ting og påbød dem å ta imot kristendom. De svarte at de vil ta saken til Frostating, og at dit burde det komme folk fra alle fylker i Trøndelag, og først der, skulle de svare i denne vanskelige saken.

Kapittel 15

Kong Håkon kom til Frostatinget, der en stor mengde bønder var samlet. Da tinget var satt, talte kong Håkon. Han sa først at det var hans bud og bønn til bønder og oppsittere [gårdbruker], storfolk og småfolk, og dermed til hele folket – unge og gamle, rike og fattige, kvinner og menn – at alle skulle la seg kristne og tro på én gud, Kristus, Marias sønn, gi opp alle blot og hedenske guder, ikke arbeide hver sjuende dag og faste en dag i uken. Men så snart kongen hadde sagt dette ble det stor uro: Bøndene knurret over at kongen ville ta arbeidet fra dem, og sa at på den måten kunne de ikke bygge landet. Arbeidsfolk og treller ropte at de ikke kunne arbeide når de ikke fikk mat, og de sa også at det var en arvelig egenskap hos kong Håkon, som kom fra hans far [Harald Hårfagre] og hans slekt, at de var gjerrige på maten, skjønt de var gavmilde på gull.

Asbjørn fra Melhus i Gauldal stod opp og svarte på kongens tale: «Vi bønder synes, kong Håkon», sa han, «den gang du hadde hatt det første ting her i Trøndelag og vi hadde tatt deg til konge og fått vår odel av deg, at vi hadde grepet selve himmelen med hendene. Men nå vet vi ikke lenger om vi virkelig har vår frihet, eller om du vil trellbinde oss på nytt på det underlig viset at vi må forlate den tro som våre foreldre og alle våre forfedre har hatt før oss, først i brennalderen og nå i haugalderen. De var bedre menn enn vi er, og denne tro har dugd godt for oss. En så stor kjærlighet har vi vist deg at vi lot deg fastsette alt som angår lov og landsrett hos oss. Nå er det vår vilje, med alle bøndenes samtykke, å holde de lovene som du ga oss her på Frostatinget, og som vi sluttet oss til. Vi vil alle følge deg og holde deg for konge, så lenge det lever igjen én av oss bønder som er her på tinget i dag, om du, konge, vil vise måtehold og bare be oss om å gjøre det vi kan gjøre, og ikke slik som er ugjørlig. Men hvis du vil ta denne sak med så stor iver at du vil bruke vold og overmakt mot oss, da har vi bønder blitt enige om at vi vil alle skilles fra deg, og ta oss en annen høvding, en som vil gi oss frihet til å ha den tro som vi vil. Nå må du, konge, velge mellom disse to kår før tinget er over». Til denne tale gjorde bøndene mange tilrop og sa at således ville de ha det.

Kapittel 16

Da det ble stilt, svarte Sigurd jarl og sa at «Det er kong Håkons ønske å komme til enighet med dere bønder, og aldri å skilles seg fra deres vennskap». Bøndene svarte at de ville at kongen skulle blote for dem til år og fred, slik som hans far gjorde. Da ble det slutt på uroen, og tinget ble hevet. Etterpå talte Sigurd jarl med kongen og rådet han til å gjøre som bøndene ville, og sa at noe annet ikke ville nytte: «Som du selv kan høre, konge, er dette både høvdingenes og hele folkets vilje og krav. Så får heller vi, konge, finne på godt råd», og det ble avtalen mellom kongen og jarlen.

Publisert 12. mars 2018 22:51 - Sist endret 12. mars 2020 10:08