Magnus Lagabøtes landslov – drap og ubotamål

Kildeintroduksjon

Hva var straffen for de alvorligste forbrytelsene i middelalderen?

Ubotamål kalte folk i skandinavisk middelalder lovbrudd som ikke kunne sones med å betale bøter. Mannhelgebolken i landsloven handler om vern av liv og eiendom, og her tas straff på drap og ubotamål opp.

Magnus Lagabøtes landslov er Norges første lov som gjaldt for hele landet. Tidligere hadde man hatt landskapslover for de ulike landsdelene – lovene for Gulating, Frostating, Eidsivating og Borgarting. Landsloven trådte i kraft i 1274 og er delt inn i ni deler eller «bolker».

Landsloven ble utarbeidet av kong Magnus 6. Håkonsson «Lagabøte». Tilnavnet lagabøte betyr lov-forbedreren, og ble gitt kong Magnus på grunn av hans arbeid med den nye landsloven. Magnus Lagabøtes landslov bygget på romersk lovgivningstradisjon og førte til at norsk lovgivning ble mer lik den europeiske.

Det er ikke bevart noe originalmanuskript av Magnus Lagabøtes landslov slik den ble utformet i 1274, men det er bevart 35 versjoner som er eldre enn 1350 i tillegg til mange fragmenter av lovteksten. Det at det finnes så mange manuskripter av loven, betyr at den var mye i bruk, og at mange mennesker kjente til den. Magnus Lagabøtes landslov var i bruk helt til 1687, da den ble avløst av en ny landslov, Christian den femtes norske lov.

I kildeudraget under kan du studere en beskrivelse av alvorlige forbrytelser, ubotamål inkludert, og hva som var straffen. 

Nærbilde av tekst i Landsloven
Utsnitt fra det såkalte Hammer-manuskriptet av Landsloven. Codex XA HA Qv. 1. Generalkonduktør Christopher Hammer testamenterte sin store samling manuskripter og bøker til Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. 

Kilder

Tittel: Magnus Lagabøters landslov, Mannhelgebolken, kap. 3-4 (ubotamål)
Datering: 1274
Opphav: Magnus (6. Håkonsson) Lagabøte
Hentet fra: Magnus Lagabøtes landslov, utgitt ved A. Taranger 1915
Rettigheter: CC BY-NC

Mer informasjon om kilden

[Kildeutdraget er modernisert.]

Kap. 3. Om skjendelsdrap og nidingsverk.

  1. Ingen mann kan forbryte sin jord, med mindre han begår skjendelsdrap eller gjør nidingsverk. Det er det største nidingsverk hvis en mann forråder land eller tegner fra sin konge. Men om kongen tillegger en mann landsforræderi, da skal han oppnevne en mann av sin hird, som er jevnbyrdig med den som skal svare til saken. Men om en årbåren mann skal svare til den saken, da skal en bondesønn oppnevnes av hirden, om det finnes, og ha med seg kongens skrivelse og segl og søke saken etter loven. Men den er årbåren som kommen er til all sin rett.
  2. Det er óg nidingsdrap om man dreper sin trygdmann. Det er óg nidingsdrap om man dreper noen i grid [amnesti]. Over alt når en mann skal innkreve bøter for fornærmelser mot seg selv eller mot den umake eller umyndige person som han etter loven er formynder for, eller som han er arving til, og alle dem for hvis fornærmelse han kan kreve bøter etter loven eller ifølge lovlig overtatt ombud, da skal han selv tilsi grid og trygd [fred] for vitner. Da er alle hans frender under den grid og trygd som om hver hadde tilsagt den selv.
  3. Det er óg nidingsdrap hvis noen dreper en lagmann for riktig lovutsagn, den som dertil er ansatt for å si folk loven, da lagmannen hugger ned rettshåndhevelsen for alle mennesker, fordi han er skyldig til å si alle loven, fattige så vel som rike i den landsel hvor han er ansatt.
  4. Det er óg nidingsdrap om noen myrder [overlagt drap] et menneske. Det er óg nidingsdrap om noen hevner tyver. Det er óg nidingsdrap om noen hevner seg på andre enn gjerningsmann eller anstifter. Det er óg nidingsdrap om man hugger hånd eller fot av noen, eller stikker ut noens øyne eller skjærer tungen ut av munnen på noen eller lemlester noen med vilje. Like meget er de óg ubotamend, de som holder noen for at noe slikt kan gjøres med ham som den som gjør det, unntatt når kongen lar straffe til landrensing. Men om det skjer under våpenskifte skal det behandles etter det som kongen skiper, med de beste menns råd.
  5. Men om noen dreper sin far eller sønn, bror eller mor, datter eller søster, da er han ubotamann, med mindre det var galmannsdrap. Således også om noen dreper sin egen kone eller konen sin mann, når drapsmannen har horet eller tenkt å hore, det er ubotamål. Således også om noen tar livet av seg selv, det er ubotamål. Det er óg ubotamål om noen dreper noen innenstokks [innendørs] eller ute på tunet eller innenfor det gjedet som omgir åker og eng på hans bopel, med mindre det skjer i nødverge. Så også de menn som anklager for slike ugjerninger som å løpe bort med folks ektehustruer, da er de ubotamenn for både konge og karl og kan drepes og dødes hvor de treffes.

Kap. 4. Om ubotamål.

  1. De menn som later sitt liv for tyveri eller for røvertokt, enten de røver på skip eller på land, og likeså for mord og for trollskap og for alskens spådomsferd og for utesitting for å oppvekke troll og dermed fremme hedenskap; også de menn som blir snikmordere for å drepe de menn som de ikke har sak med og tar penger for det, med mindre kongen eller hans ombudsmann lar refse til landrensing og fred, også de menn som tar kvinner med ran eller hærfang mot Guds og menneskers lov, enten de tar andre menns koner eller døtre eller frenker, uten viljen til de mennene som er deres formyndere etter loven, og hvordan enn kvinnenes vilje siden blir dertil når de lever sammen; også de menn som hevner disse ubotamenn eller krever mannebot etter dem, slik at vitner vet at det er sant. Da har de forbrudt fe og fred, land og løsøre, og de som verner sitt gods og sine frenker mot dem er fredhellige [får ikke straff], men alle de [straffbare handlinger som begås mot ubotamennene er] ugyldige, enten de får sår eller bane, både for konge og for karl.
  2. Det er óg ubotamål om noen forfalsker vår konges mynt, brev eller segl. Det er óg ubotamål om noen dreper den mannen som har vår konges brev eller segl med seg til landvist eller ransaking, og drapsmannen visste om det da han avlivet ham.
  3. Det er óg nidingsdrap om noen dreper den mann som er i kongens gård eller på kongens skip, selv om kongen ikke er i gården eller på skipet. Men om det skjer innenfor bygrensen når kongen er i byen eller på havnen ved den, da avgjøres det ettersom kongens nåde er etter omstendighetene.
  4. Det er óg ubotamål om man tar en kvinne med vold, om det er to lovlige vitner på at det er sant. Nå er det ingen lovlige vitner til, men hun påstår seg voldtatt og hun sier ifra om det samme dag, da dømmer tolv av de skjønnsomste menn etter det som de synes er mest sannsynlig og etter den parts forklaring som de finner at kommer sannheten nærmest. Og selv om kvinnen på grunn av sin kvinnelige dyd og ærbarhet får verget seg, slik at han ikke får fremmet sin vilje, da høver det seg på ingen måte at han ingen straff får etter dom, dersom det sannproves at han hadde full vilje dertil [til å voldta], men dog beholder han livet.

Ordforklaringer

Nidingsverk: en skammelig og æreløs gjerning.

Nidingsdrap: et drap som gjør gjerningsmannen til niding, det vil si en æreløs person. 

Ubotamål: lovbrudd som er så alvorlige at de ikke kunne sones med bøter.

Publisert 23. apr. 2018 15:13 - Sist endret 12. mars 2020 23:34