Magnus Lagabøtes landslov - om seterdrift

Kildeintroduksjon

Magnus Lagabøtes landslov påla bønder å dra til seters i minst to måneder om sommeren. 

I et jordbrukssamfunn preget av knapphet var det nødvendig å regulerte bruken av beiteressurser, en livsviktig ressurs.

Magnus Lagabøtes landslov trådte i kraft i 1274. Tidligere hadde man hatt landskapslover for de ulike landsdelene – lovene for Gulating, Frostating, Eidsivating og Borgarting.

Landsloven ble utarbeidet av kong Magnus 6. Håkonsson «Lagabøte». Tilnavnet lagabøte betyr lov-forbedreren, og ble gitt kong Magnus på grunn av hans arbeid med den nye landsloven. Magnus Lagabøtes landslov bygger på romersk lovgivningstradisjon og førte til at norsk lovgivning ble mer lik den europeiske.

Det er ikke bevart noe originalmanuskript av Magnus Lagabøtes landslov slik den ble utformet i 1274, men det er bevart 35 versjoner som er eldre enn 1350 i tillegg til mange fragmenter av lovteksten. Det at det finnes så mange manuskripter av loven, betyr at den var mye i bruk, og at mange mennesker kjente til den. Magnus Lagabøtes landslov var i bruk helt til 1687, da den ble avløst av en ny landslov, Christian den femtes norske lov.

I kildeutdraget kan du lese hva landsloven sier om pass av dyr og regler for god seterdrift. 

Bilde fra åpningen av landleiebolken som omhandler jordeiendom. Denne versjonen av Magnus Lagabøtes landslov er fra rundt 1300. 

Kilden

Tittel: Magnus Lagabøtes saga, Landsleiebolken, kapittel 40-42
Datering: 1274
Opphav: Magnus (6. Håkonsson) Lagabøte
Hentet fra: Magnus Lagabøtes landslov. Oversatt av Absalon Taranger i 1915, ss. 138-9
Rettigheter: CC BY-NC

Mer informasjon om kilden

[Kildeutdraget er modernisert.]

Kap. 40. Om folks seterferd.

1. Overalt hvor det er setre til gårdene, skal man fare fra hushagen [hjemme] når to måneder er gått av sommeren [1], med mindre de alle finner at noe annet er bedre.

2. Om én av bøndene sitter lengre der nede, da skal man forby ham å sitte der.

3. Om han likevel sitter rolig videre, da skal naboen stevne ham til herredstinget for ran og for hans sete der nede. Da skal tingmennene tildømme kongen en halv mark sølv for gressran, men leilendingen en halv mark sølv for gressverdien.

4. Bønder og herredsmenn kan kreve så mange som han trenger for å føre sitt bufe fra sin hushage. Enhver som ikke farer med, skal bøte en øre sølv til kongen, hvis han var oppnevnt.

5. Samme straff rammer den som farer hjem i hushagen før tvimåned [2].

Kap. 41. Om folks setermerker.

Nå skal det til seteren oppe på fjellet være de samme merkene som har vært der fra gammel tid. De skal ikke flyttes, med mindre man flytter dem slik at de ikke er noen mann til bry. Således skal det være setre på samme måte. Andres småfe skal ikke sendes med heimbud [3] - der skal horn møte horn og hov møte hov.

Kap. 42. Hvordan feet skal voktes.

1. Hvis to menn eller flere bor på én gård og alle sår én gård, hvis da noen har skåret og stakket [korn eller gress] før de andre og så vil slippe sitt småfe i inngjerdet, da skal han på det vilkår holde sitt småfe innenfor gjerdet, slik at det ikke kommer i hans nabos åker eller eng. Men om det skjer, skal han bøte etter seks skjønnsomme menns takst og landnåm i tillegg den som eier kornet eller gresset.

2. Den som sist skjærer og stakker sitt korn, skal fremdeles holde sitt småfe slik at det ikke kommer i hans nabos beite før det er jevnbeitet, eller bøte landnåm til den som eier gresset. Det samme gjelder om en manns fe går i åker eller eng når gjerdet er gyldig. Om noen legger sin brakk [4] ved en annen manns åker eller eng, da skal han sette gyldig gjerde omkring brakken.

 

Forklaringer

[1] Da sommeren begynner 14.april, blir siste frist for seterferden 14.juni. 

[2] Tvimåneden er måneden fra 14.august til 14.september. Før midten av august må ingen føre dyrene ned fra seteren. 

[3] Heimbud besto i at den som traff fremmed fe på sin jord, sendte dem hjem igjen til eieren med oppfordring til å passe bedre på det. Denne regelen gjelder ikke på setrene hvor de forskjellige eieres kveg gresser om hverandre (horn møter horn og hov møter hov). 

[4] En brakk er et jorde der det ikke sås gress eller korn, men som ble gjødslet ved at kveget ble innestengt der. 

Publisert 13. mars 2018 12:23 - Sist endret 12. mars 2020 23:04