Kongesagaene forteller også om kjærlighetsforhold, selv om det handler mest om politiske konflikter.
En av sagaene i Heimskringla er sagaen om Olav Tryggvason. I denne sagaen fortelles det blant annet om den svenske enken Sigrid Storråde. Hun var en svært attraktiv kvinne som tiltrakk seg friere fra hele Norden.
I kildeutdraget under kan du lese hva som skjedde da Harald Grenske, far til Olav Haraldsson (som senere ble Olav den hellige), ville ha henne.
Kilden
| Tittel: | Olav Tryggvasons saga, kapittel 43 |
|---|---|
| Datering: | ca. 1230 |
| Opphav: | Snorre Sturlason |
| Hentet fra: | Storms utgave (1900) av Heimskringla: Olav Tryggvasons saga, kapittel 43 |
|---|---|
| Rettigheter: | CC BY-NC |
Mer informasjon om kilden
Olav Tryggvasons saga
Kapittel 43
[Kildeutdraget er modernisert.]
Harald Grenske [«den Grenlandske», far til Olav den hellige] var konge i Vestfold, som før er skrevet; han fikk Åsta, datter av Gudbrand Kula. En sommer, da Harald Grenske fór på hærferd i Østervei for å vinne seg gods, kom han til Svitjod [Sverige]. Da var Olav Svenske konge der. Olav Svenske var sønn av kong Eirik, den seiersæle, og av Sigrid, datter av Skågul-Toste. Sigrid var da enke og hadde mange store gårder i Svitjod. Men da hun hørte at hennes fosterbror Harald Grenske var kommet nær land like ved, sendte hun menn til ham og bød ham til gjestebud. Harald Grenske var straks klar og fór dit med et stort følge menn.
Der ble et godt gilde; kongen Harald Grenske og dronningen Sigrid satt i høysetet og drakk begge sammen om kvelden, og det ble skjenket godt i for alle hans menn. Om kvelden, da kongen gikk til sengs, var hans seng dekket med silke og pyntet med dyrebare kleder. I det huset var det få menn. Da kongen var avkledd og hadde gått til sengs, kom dronningen til ham der, skjenket selv for ham og lokket ham meget til å drikke, og hun var meget blid. Kongen var meget drukken og like så hun. Da sovnet han, og dronningen gikk da også for å sove. Sigrid var en meget klok kvinne og fremsynt om mange ting. Morgenen etter ble det skjenket meget flittig; men det hendte som ofte, når folk blir meget drukne, at dagen etter vokter de fleste seg ved drikken. Men dronningen var lystig, og hun og Harald talte seg imellom. Hun sa da at hun ikke verdsatte de eiendommer og det riket hun hadde i Svitjod, lavere enn hans kongedømme og eiendommer i Norge. Ved den talen ble kongen sørgmodig og fant liten glede i alt – han ville bort og var syk i hug, men dronningen var meget glad og ledsaget ham bort med store gaver. Om høsten fór Harald tilbake til Norge, var hjemme om vinteren og var temmelig uglad.
Sommeren etter fór han i Østervei med sin hær og styrte da til Svitjod; han sendte de ord til Sigrid, at han ville møtes med henne. Hun red ned til ham, og de tales ved. Han kom straks frem med den sak, om Sigrid ville gifte seg med ham. Hun svarte at det var tåpelig av ham, og han er allerede vel gift, og det er et fullgodt giftermål for ham. Harald sa at Åsta er en god og gjev kvinne, «men ikke er hun av så god ætt som jeg». Sigrid svarte: «Det kan være, at du er av større ætt enn hun, men det skulle jeg tro, at dere er hverandres lykke.» Få ord skiftet de innen dronningen red bort.
Kong Harald var da meget tungsindig. Han gjorde seg rede til å ri opp i landet og tilbake til dronning Sigrid. Mange av hans menn rådde ham fra det, men ikke desto mindre fòr han med et stort følge av menn og kom til den gården som dronningen rådde for. Den samme kveld kom dit en annen konge. Han het Vissavald [Wsevolod] øst fra Gardarike [Russland] og han kom for å fri til henne.
Kongene og alle deres folk fikk sete i en stor og gammel stue. Gammelt var også hele stuens utstyr, men overflødig drikk var der om kvelden, så sterk, at alle ble fulle, og både hovedvakten og utevakten sovnet. Om natten lot dronning Sigrid dem overfalle både med ild og våpen. De brant stuen og de mennene som var der inne, og de som kom seg ut ble drept. Sigrid sa at slik skulle hun gjøre småkonger lei av å fare fra andre land for å beile til henne. Siden ble hun kalt «Sigrid Storråde».