Olav 3. Haraldsson var sønn av Harald Hardrådes og konge i Norge frå 1066-1093. Olav fikk tilnavnet kyrri, den rolige, da den lange regjeringstiden hans var preget av fred og vekst. I sagaen omtales han også som en vakker og vennesæl mann.
Olav Kyrres saga er en del av Heimskringla – en samling kongesagaer skrevet av den islandske høvdingen og historieskriveren Snorre Sturlason på 1200-tallet. Verket består av totalt 17 sagaer om konger på 800-1100-tallet.
Sagaene inneholder flere skaldekvad, en spesiell form for dikt. Skaldekvadene har sannsynligvis vært overlevert muntlig fra generasjon til generasjon, og Snorre Sturlason brukte dem som kilder for fortellingene – i tillegg til sagn og egen diktning. Snorre Sturlason laget kongesagaene for å underholde og lære bort historie til den norske og islandske overklassen i sin samtid, altså opptil flere hundre år etter at hendelsene han skriver om fant sted.
Navnet Heimskringla ble gitt samlingen i nyere tid på grunn av de to første ordene kringla heimsins som betyr ”den runde jordskriva”. Heimskringla er den mest berømte av flere kongesagaer fra middelalderen. Ingen andre enkeltverk har hatt større betydning for ettertidens bilde av vikingtid og middelalder i Norge.
I kildeutdraget kan du lese om utviklingen i Bjørgvin og Nidaros, samt en beskrivelse av klesmoten i byene på slutten av 1000-tallet:
Kilden
| Tittel: | Olav Kyrres saga, kapittel 2 |
|---|---|
| Datering: | ca. 1230 |
| Opphav: | Heimskringla av Snorre Sturlason |
| Hentet fra: | Snorre Sturlasøn: Kongesagaer, oversatt av Gustav Storm i 1900. |
|---|---|
| Rettigheter: | CC BY-NC |
Mer informasjon om kilden
[Kildeutdraget er modernisert.]
Det var gammel skikk i Norge at kongens høysete var midt på langbenken, og at øl ble båret rundt ilden. Kong Olav var den første som satte sitt høysete på høybenken som gikk tvers over stuen. Han var også den første som bygget ovner i stuene og la strå på gulvet om vinteren som om sommeren. I hans dager vokste kjøpstedene sterkt i Norge, og nye ble grunnlagt. Kong Olav grunnla en by i Bjørgvin dit mange mange rike menn snart slo seg ned og dit kjøpmenn fra andre land seilte. Der la han grunnsteinen til han Kristkirken, den store steinkirken, men lite av den ble fullført. Trekirken lot han fullføre.
Kong Olav opprettet storgilde i Nidaros og mange andre gilder i kjøpstedene der det før var omgangsdrikkelag. Bøjarbót het den store gildeklokken i Nidaros som hang i Margretakirken, en steinkirke som gildebrødrene bygget. I kong Olavs dager ble vertshus og gravøl vanlige i kjøpstedene, og da begynte menn også med helt nye moter: De hadde prakthoser lirket til benet [flotte bukser som satt stramt om bena], noen spente gullringer om anklene. Mennene gikk i lange kjortler med snørebånd i siden og fem alen lange ermer og så trange, at man måtte dra dem på med bånd og lirkes helt opp til skulderen. Til dem hørte høye sko kantet med silkesøm og innsydd med gull. Mange andre rare moter var det også på den tiden.
Ordforklaringer
Gilder var kristne brorskap, viet til en helgen som holdt spleiselag til nytte og glede for medlemmene.