Etter unionsoppløsningen med Sverige i 1905 fikk Norge et eget ambassade- og konsulatvesen. Kilden under er et brev fra den norske ambassaden i Berlin kort tid etter at første verdenskrig brøt ut.
Under krigen var Norge nøytralt, men det var ikke fritt for at folks holdninger til de krigførende landene kunne variere og oppfattes som problematisk.
Kilden
| Tittel: | Uvennlig opptreden mot tyskere |
|---|---|
| Datering: | 1914 |
| Opphav: | Det Kongelige Utenriksdepartement, ambassaden i Berlin, 9. august 1914 |
| Hentet fra: |
Riksarkivet, UDs arkiv, Boks 5517, Krig og nøytralitet. P2 L. |
|---|---|
| Rettigheter: | CC BY-NC |
Mer informasjon om kilden
[Modernisert kildetekst.]
Uvennlig opptreden mot tyskere.
Berlin, den 9. august 1914
Det Kongelige Utenriksdepartement.
Det er blitt meg fortalt at tyske turister som har vært i Norge har blitt møtt med uvennlighet. Hjemkomne tysk-norske har også meddelt at de har sett at fredelige tyske reisende er blitt forulempet på jernbanen av norske medreisende.
Dette er ikke av det gode, men i grunnen ikke noe å forundre seg over etter den systematiske nedrakkingen av Tyskland i vår presse.
Vi har store interesser i Tyskland. Det er nok å tenke på de mange norske som befinner seg i Tyskland til å vise respekt og sympati og håpe at spørsmål som angår disse interesser blir løst på en fordelaktig måte. Hittil har man innen regjeringskretser vanligvis stilt seg velvillig overfor våre gjøremål, men denne velviljen fra embetskretser kan ikke i lengden bæres av et vennskapelig forhold mellom oss, ei heller av Keiser Vilhelms vennlige følelser for Norge fordi han først og fremst er tysker og føler seg som en tysker. Det er nødvendig at det norske folk og den norske presse hjelper til med å skaffe Norge den nødvendige respekt og sympati. Men nå ser det ikke bra ut. Det brukes den samme tone og det samme språk som når to sinte nordmenn krangler.
Norge erklærer til enhver tid og på ethvert sted at landet vil være venner med alle og være fullkommen nøytrale, men da må det norske folk også passe sin tunge i omgang med tyske turister som står under gjestfrihetens og sivilisasjonens lov. Personlig uvilje og utålmodighet må beherskes av hensyn til landets beste. Jeg gjentar hva jeg tidligere har fremhevet sterkt, at på denne måten vil det ende galt i Norge. Noe må derfor gjøres og jeg skulle tillate meg å foreslå at det ble gjort et forsøk med en advarsel gjennom telegrambyrået, og jeg hadde tenkt meg omtrent et slikt innhold:
Norge har under den pågående krig i Europa erklært seg nøytralt. I full overenstemmelse med det ville være at norske borgere, menn og kvinner, uansett personlig oppfatning, behandler alle utlendinger med samme høflighet og samme hensyn. En ukorrekt opptreden mot en enkelt nasjons medlemmer vil forringe respekt og sympati for Norge og kan føre til at den norske regjering ikke kan nå sine mål om å vedlikeholde et godt og vennskapelig forhold til alle land.
Ditten
Les original kildetekst
Berlin, den 9. august 1914
Det Kongelige Utenriksdepartement.
Det er blit mig meldt at hjemvendte tyske turister fra Norge har fremholdt at de blev mødt med uvenlighet og til Berlin hjemkomne tysk-norske har meddelt at de har sett at fredelige tyske reisende er blit forulempet paa jernbanen av norske medreisende.
Dette er ikke av det gode, men er igrunden ikke noget at forundre sig over efter den systematiske nedrakning av Tyskland som finder sted i vor presse.
Imidlertid, vi har saa store interesser i Tyskland, men behøver blot at tænke paa de mange herværende norske, at vi behøver at nyde aktelse og sympati for at kunne gjøre os haab om at spørsmaalet angaaende disse interesser i det enkelte tilfælde maa kunne løses paa en fordelaktig maate. Hidtil har man inden regjeringskredser i almindelighet stillet sig velvilig overfor vore anliggender, men denne velvillie kan ikke i længden bæres alene av venskabeligt forhold mellem medlemmer av dette Gesandtskab og tyske embedskredse, ei heller av Keiser Vilhelms venlige følelser for Norge, thi Keiseren er først og fremst tysker og føler som saadan. Det er nødvendigt at det norske folk og den norske presse hjælper til med at forskaffe Norge den nødvendige aktelse og sympati. Men hermed ser det ikke rart ut. Det brukes den samme tone og det same sprog som anvendes naar to sinte nordmænd trætter.
Norge erklærer til enhver tid og paa ethvert sted at det vil være venner med alle og være fuldkommen neutral, men da maa det norske folk ogsaa passe sin tunge og i omgang med tyske turister, der staar under gjæstfrihetens og civilisationens lov. Personlig uvillie og utaalmodighet faar beherskes av hensyn til landets bedste. Jeg gjentar, hvad jeg tidligere stærkt har fremhæved at det paa den ny indslagne vei i Norge maa ende galt. Noget maa derfor gjøres, og jeg skulde tillate mig at foreslaa at der blev gjort et forsøk med en advarsel gjennem telegrambureuaet, og hadde tænkt mig en saadan av omtrent følgende indhold:
Norge har under de nuværende krige i Europa erklæret sig neutralt. I fuld overenstemmelse hermed vil det være at norske borgere, mend og kvinder, uanseet personlig opfatning, behandler alle utlændinger med samme høflighet og samme hensyn. En ukorrekt optræden mot en enkelt nations medlemmer vil forringe den aktelse og sympati for Norge uten hvilken den norske regjering ikke kan naa maalet for sine bestrebelse, at vedligeholde et godt og venskabeligt forhold til alle lande.
Ditten