Den illegale avisen «Kvinnen» ble utgitt i mars 1945, to måneder før freden kom til Norge. Avisens redaktør var Aase Lionæs som dro til Stockholm i 1944 for å påta seg et særlig ansvar for Arbeiderpartiets arbeid overfor kvinner.
Fra sin posisjon som leder av Kvinneutvalget i Arbeiderpartiet tok hun initiativ til å utarbeide et etterkrigsprogram for kvinnebevegelsen. Det var i den forbindelse hun foreslo at utvalget skulle utgi en avis, som skulle spres illegal i Norge.
Avisen trykket flere artikler om kvinners innsats under krigen. På lederplass skrev Aase Lionæs hvordan hun så for seg kvinners posisjon og plass i samfunnet etter krigen. Lederartikkelen er gjengitt under.
Kilden
| Tittel: | Kvinnens plass i fredens Norge |
|---|---|
|
Datering: |
1945 |
| Opphav: | Aase Lionæs, lederartikkel i den illegale avisen "Kvinnen", mars 1945. |
| Hentet fra: | Gjengitt med tillatelse fra Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek |
|---|---|
| Rettigheter: | CC BY - NC |
Mer informasjon om kilden
I denne krigen på liv og død som Norge nå har ført i fem lange år har kvinnene inntatt en ærefull plass. På arbeidsplassene og i hjemmene har de med et ukuelig mot kjempet imot tyskernes utsultning og terror. Selv har de gått ut i kampen og tatt de slag den førte med seg. De har også evnet å bære tapet av den far, sønn eller ektefelle som stupte i striden. De har verget barnesinnet mot den nazistiske forgiftning og med fortvilelsens mot strevet for å bevare barnas helse. De har slitt for å holde hjemmene sammen, de har evnet tross mangel på mat, klær og brensel å gjøre hjemmet til en sterk og ubrytelig lenke i vår uovervinnelige norske hjemmefront.
Krigen har vært en enestående mobilisering av kvinnenes evne og vilje til å gjøre en avgjørende og ærefull innsats for fellesskapet, for et fritt Norge. Og i dag kan vi øyne belønningen for all vår strid og smerte – frihetens seier over slaveriet, lysets over møkret, den etterlengtede fred. En fred som må gi menneskene frihet for nød og frihet for frykt.
En fred som skal gi oss disse goder kommer ikke av seg selv, vi må alle være med og sikre oss den for fremtiden. I de land som hittil er blitt befridd fra tysk okkupasjon har vi sett at store og vanskelige gjenreisningsproblem har tårnet seg opp for befolkningen. Vi må også være forberedt på å møte vanskene i den første tiden etter krigen. Og nettopp da gjelder det at kvinnene som har gjort en så stor innsats i krigen kan fortsette sitt verk under freden. Nå gjelder det ikke å slappe av men gjennom en positiv kamp for fellesskapets idealer varig å sikre oss frihet og fred..
Norge skal starte på nytt og da skal vi utnytte alle de dyrekjøpte erfaringer som krigen har gitt oss. Folket skal ha noe igjen for det blod, svett og tårer som krigen har kostet. Vi har sett hvilke krefter som har kunnet reises i krig, vi har sett at egeninteressene da har måtte vike for samfunnssyn og samfunnsinteresser. En slik innsats må vi også kunne gjøre for freden.
Kvinnene utgjør flertallet i Norge. Gjennom sin deltakelse i samfunnslivet vil de nå få sin store sjansen til å drive utviklingen i vårt land over i det riktige spor. Vi skal gjenreise landet vårt som er plyndret og herjet av tyskerne. Denne gjenreisningen må skje ut fra et sosialt syn og på det økonomiske demokratiets grunn. I dette arbeidet for reiste brente byer og ødelagte hjem må kvinnene få sin brede og rettmessige plass. De var alle med da det gjaldt å forsvare disse hjemme i krig. De skal også være med når det gjelder å bygge dem i fred. All konservatisme når det gjelder kvinnenes deltakelse i samfunnets styre og stell må gå i graven med krigen. Det nye, frie Norge skal styres av frie dyktige kvinner og menn i fellesskap. Og målet for deres arbeid skal være en ny verden hvor våre barn skal vokse opp fri for nød og fri for frykt.