I 1950-åra var Norge på vei inn i det moderne forbrukersamfunnet med selvbetjente butikker, langt større vareutvalg og moderne husholdteknologi i hjemmene. En forbruker var nærmest ensbetydende med en husmor i den såkalte husmorperioden. Husmødre gikk ofte under tittelen "hjemmets finansminister". Arbeiderpartiet gikk inn for et politisk husmorprogram og drev en aktiv husmorpolitikk frem til midten av 60-tallet. Et ledd i denne politikken var å opprette et forbrukerråd, som ble vedtatt i Stortinget i 1953.
I kilden under kan du lese en begrunnelse for opprettelsen av Forbrukerrådet og hvordan partiet ville modernisere hjemmene. Kilden er et utdrag fra Arbeiderpartiets valgprogram fra 1953.
Kilden
| Tittel: | "Et husmorprogram - for første gang" i Framskrittet skal fortsette, ss. 21-22 |
|---|---|
| Datering: | 1953 |
| Opphav: | Arbeiderpartiet. |
| Hentet fra: | Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek |
|---|---|
| Rettigheter: | Kilden er underlagt opphavsrett. Publisert med tillatelse fra Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek. |
Mer informasjon om kilden
[Kildeutdrag.]
Et husmorprogram - for første gang.
For første gang har Arbeiderpartiet stilt opp et detaljert og positivt program for husmødrene, som mer enn noen andre står som representanter for forbrukerne. Vi har interessert oss ganske mye for å ta i bruk nye tekniske hjelpemidler i næringslivet, men for kjøkkenet, husmødrenes arbeidsplass, har ikke interessen vært stor.
Arbeiderpartiet mener at vi må få mer elektrisk kraft til bruk i hjemmene, at det må bli større fart i arbeidet med innlegging av vatn, at samfunnet må ta et initiativ til framstilling av gode og billige vaskemaskiner, dypfrysingsanlegg, kjøleskap og andre maskiner som kan gjøre husarbeidet lettere. Gjennom forbrukerrådenes virksomhet må husmødrene få pålitelig veiledning og varekvaliteter og riktige priser. Husstell og matstell foregår den dag i dag ofte etter svært gammeldagse metoder. Titusener kvinner strever med vaskebrettet i bryggerhuset eller ved bekken. Hvor stor prosent av husmødrene har en vaskemaskin eller et kjøleskap? Undersøker vi det, vil vi få fram et trist bilde. Det er vår mest gammeldagse arbeidsplass. Det er ikke meningen det skal vare ved slik.
Så vet vi også at husmødrene er hjemmenes finansministre. Men også på det feltet har hun dårlige arbeidsvilkår. Stort sett er husmødrene uorganiserte. Når husmora går ut av sitt kjøkken på vareinnkjøp, er hun et enslig menneske, som altså fullt ut svarer til det liberalistiske idealet. Men i butikkene møter hun straks organisasjonene - produsentenes, grossistenes, kjøpmannens. Hun blir da en svak finansminister for hjemmene. Det er ingen lett sak å vurdere priser og kvaliteter, og det er sjelden noen som hjelper henne. Kjøper hun en kjole eller barnetøy eller oksekarbonade, kan hun baketter oppdage at det hun mente var rimelig kjøp, har vært både dyrt og dårlig. Hva kan husmødrene gjøre?
Regjeringen har foreslått at det skal opprettes et forbrukerråd, og dette forslaget ble den 7. juli i år vedtatt enstemmig av Stortinget. Forbrukerrådet skal ha som hovedoppgave å rettlede om varekvaliteter og priser. Ingen skal behøve å kjøpe i blinde. Men husmødrene må sørge for å komme i kontakt med forbrukerrådet, der de ellers selv skal bli godt representert.