Trondheimsavtalen

Kildeintroduksjon

Kapitulasjonsavtalen mellom det tyske og norske militæret.

Kapitulasjonsavtalen mellom Tyskland og Norge som avsluttet krigen i 1940 kalles Trondheimsavtalen fordi den ble skrevet under der. Avtalen handler om betingelsene for den militære overgivelsen. 

Etter krigen ble Trondheimsavtalen et omstridt dokument. Seierherrene tolket avtalen slik at kapitulasjonen i juni 1940 bare gjaldt styrkene i Nord-Norge som inntil da var i kamp. Konge, regjering og Storting hadde markert en klar motstandslinje helt fra 9. april, og de fortsatte krigen i eksil fra London. De som ble straffet i landssvikoppgjøret for samarbeid med tyskerne hevdet at det ikke var krig i Norge etter Trondheimsavtalen. Dermed ble det ingen "fiende" å bistå. 

Norsk artilleristilling på Narvikfronten i mai 1940. Styrkene i Nord-Norge var de som kjempet lengst i krigen om Norge. Foto: NTBs krigsarkiv / Digitalarkivet

Kilden

Tittel: Trondheimsavtalen, 10. juni 1940
Datering: 1940
Opphav: Den tyske overkommando i Norge, representert ved oberst i generalstaben Erich Buschenhagen
Hentet fra: Sverre Hartmann, Søkelys på 1940 ss. 54-55 (oversettelse til norsk)
Rettigheter: Underlagt opphavsrett. Publisert med tillatelse fra Pax forlag. 

Mer informasjon om kilden

Mellom den tyske overkommando i Norge, representert ved oberst i generalstaben Buschenhagen, og den norske overkommando, representert ved oberstløytnant i generalstaben R. Roscher-Nielsen, er idag sluttet nedenstående avtale:

I betraktning av den norske 6. divisjons tapre holdning innrømmes den for nedleggelsen av våpnene nedenstående ærefulle betingelser:

§1.

Samtlige norske stridskrefter legger ned våpnene og skal ikke gripe til våpen igjen mot det tyske rike eller dets allierte sålenge den pågående krig varer.

§2.

Den norske overkommando utleverer straks de tyske krigsfanger som er i dens varetekt samt en liste over sårede og fanger som måtte være transportert bort. Den tyske overkommando overtar oppsynet over de tyske sårede og sårede fra de allierte tropper. Legebehandlingen overtar vedkommende norske instanser.

§3.

Den norske overkommando sørger for nedleggelse og utlevering av alle forhåndenværende våpen, militære transportmidler til lands og til vanns, forhåndenværende forråd av ammunisjon, materiell, drivstoffer, smøreoljer, bilringer og sprengstoffer i ubeskadiget stand. Med hensyn til foreliggende lagre som ikke kan utleveres, skal det fremlegges en fullstendig fortegnelse, det samme gjelder alle skip over 100 tonn. Den tyske overkommando forplikter seg til å frigi de transportmidler som er nødvendige for å forsyne befolkningen, og over disse skal det settes opp en fullstendig og entydig liste.

§4.

Den tyske overkommando skal etter at utleveringen av tyske krigsfanger samt våpen og utstyr har funnet sted tillate offiserer, underoffiserer og menige som ikke er yrkesmilitære å vende tilbake til sine hjemsteder. Yrkesmilitære har valget mellom å avgi æresord om ikke å gripe til våpen igjen i denne krig mot det tyske rike eller dets allierte, eller ærefullt krigsfangenskap. Offiserene får beholde sine personlige våpen.

§5.

Den norske overkommando skal omgående tilstille den tyske overkommando en fullstendig fortegnelse over alle de kamphindre som er laget, f.eks. land- og sjøminer, sperringer, forberedte sprengninger, inklusive slike som er laget av allierte tropper, med skisse over beliggenhet så vel som en skisse over samtlige eksisterende sambandsmidler (ledningsnett, radiotelegrafi o.s.v.). Den norske overkommando skal stille til den tyske overkommandos rådighet innen sitt område alle nødvendige transportmidler og andre midler som trengs for å fjerne de i foregående setning nevnte kamphindre til lands og til vanns.

Den norske overkommando sørger for at flyplassene Bardufoss og Skaanland blir bragt i omgående brukbar stand. Den norske overkommando avholder seg straks fra å benytte de forhåndenværende sambandsmidler til å kommunisere med utlandet og sørger for at det heller ikke gjennom sivile myndigheter eller privatpersoner finner sted noen radio- telefon- og telegramforbindelse med de stater som befinner seg i krig med det tyske rike.

Grensetrafikken med Sverige og Finland opprettholdes i den utstrekning de økonomiske forhold krever det.

§6.

Den norske overkommando stiller mot betaling etter anmodning av den tyske overkommando skipstonnasje under sjøkyndig ledelse til disposisjon i den utstrekning som trengs for Wehrmacht-transporter.

§7.

Den demobilisering som allerede er innledet av den norske kommando skal også utstrekkes til å omfatte de norske tropper som står i Finnmark. Bestemmelsene om nedleggelse og avlevering av våpen, utstyr m.v. gjelder for dem i samme utstrekning, unntatt er to bataljoner og 1 batteri ved den østfinnmarkske grense. Inntil det er truffet endelig bestemmelse om ordningen av grensevernet sørger disse under befaling av fylkesmannen i Finnmark og under betegnelsen «grensevakt-bataljon» respektive «-batteri» for grensevernet som hittil.

§8.

Den norske overkommando vil gi vedkommende myndigheter anvisning på å imøtekomme den tyske forsvarsmakts krav til beskyttelse av Norge og til sikring av skips- og luftfarten m.h.t. loser, sjømerker, fyrvesen så vel som værvarsling.

§9.

Denne avtale trer i kraft med øyeblikkelig virkning. Den tyske forsvarsmakts forbindelsesoffiserer ved den norske overkommando har fullmakt til å ordne med detaljer vedrørende gjennomføringen av den. Avtalen er laget i 5 tyske og 5 norske eksemplarer. Den tyske tekst er avgjørende for tolkningen av den.

Trondheim den 10. juni 1940

Publisert 7. feb. 2019 17:03 - Sist endret 10. mars 2020 13:31