1700–500 f.Kr.: bronsealder

Forhistorien er delt inn etter materialet i «de skjærende egger», i vanlige redskaper som kniver og økser. Bron­se­al­der­en er perioden da de skjærende eggene var av bronse.

Introduksjon til perioden

I Sør- og Midt-Norge dateres bronsealderen til tidsrommet 1700‒500 f.Kr., med en eldre (1700‒1100 f.Kr.) og en yngre (1100‒500 f.Kr.) del. I Nord-Norge brukes betegnelsen tidlig metalltid om tidsrommet fra 2000 f.Kr. til 300 e.Kr.

Bruken av bronse, og kunnskapen om å lage gjenstander av dette metallet, spredte seg til Skandinavia omkring 2000 f.Kr. fra andre deler av Europa og Asia. I Norge er det imidlertid bare funnet cirka 800 gjenstander av metall fra de 1200 årene bronsealderen varte. Sammenlignet med Danmark og Sverige er tallet veldig lavt.

Armringer, halskrage og tutulus (belteplate) i bronse, funnet i en gravhaug ved Rægje på Sola i Rogaland. Foto: Terje Tveit/Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger.

På grunn av de få metallfunnene har noen ment at Norge ikke hadde noen bronsealder, men at folk fortsatte å leve på steinaldervis. Selv om flint og annen stein samt tre, bein og horn også ble brukt som redskapsmateriale, ble likevel bruksgjenstander og våpen i økende grad framstilt av bronse. Mange steder er det funnet spor etter bronsestøping. Dette viser at metall ikke var så sjelden, men tilgjengelig for de fleste.

Kulturelt lignet bronsealderen i de kystnære jordbruksbygdene fra Trøn­de­lag og sørover Norden ellers. Området nord for Trøndelag og skogstraktene i øst lignet mer på det som i dag er Russland og Finland.


 

  • Måltider og politiske allianser i bronsealderen

    Fra de tidligste tider og helt frem til i dag har det å sette seg ned å spise sammen vært en viktig sosial aktivitet, men kan måltidene også fortelle oss noe om hvordan forhistoriens mennesker drev politisk spill og alliansebygging?

  • Flintdolkenes håndverk og sosiale liv

    Rundt år 2350 f.Kr. kopierte danske flintsmeder kob­ber­dolk­ene som var i omløp på kontinentet. I år­hund­r­ene som fulgte, ble flintdolker masseprodusert og eksportert til Skandinavia og andre deler av Nord-Europa.

  • Et tapt språk?

    Folk som bodde i Norge i bronsealderen, kunne ikke skrive og lese. Dermed har de heller ikke etterlatt seg noe skriftspråk. Likevel vet språkforskerne en hel del om dette tapte språket og ordforrådet.

  • Knoklene forteller

    Få skjeletter er bevart fra bronsealderen i Norge. De få som finnes er nesten som kjendiser å regne, og er viktige kilder til bronsealderens samfunnsforhold. Studier av knok­lene viser at livet kunne være nokså brutalt.

  • Europeisk handel

    Bronsesverd produsert i dagens Sentral-Europa endte i graver og offerfunn i Norge. Samtidig ble rav fra Øster­sjøen eksportert til middelhavsområdet.

  • Bondens bilder

    Det var bilder av tamdyr som okse og hest, pløye- og vogn­scener og de mange solsymbolene, som ledet ar­keo­logene tidlig på 1900-tallet til teorien om at berg­kunsten i Østfold og Båhuslen var uttrykk for bondens frukt­bar­hets­kult.

  • Det første metallet

    I Norge er det funnet få metallgjenstander fra bronse­alderen – bare omkring 800 funn fra et tidsrom på 1200 år. Dersom vi skal dømme etter de mange plassene med spor etter bronsestøping, var metallet langt mer utbredt.

  • Tro og makt i graven

    Gravfunnene kaster lys over mange sider ved livet i bronsealderen, fra klesdrakt og frisyrer til slektskap og sosiale forhold. Men de speiler også bronse­alder­men­neske­nes forestillinger om livet etter døden og de store sammenhengene i tilværelsen.

  • Gaver til gudene

    Omkring 1000 f.Kr. ble to flotte bronselurer demontert og kastet i en myr ved Fluberget på Revheim i Rogaland. I bronsealderen var det vanlig å behandle verdifulle ting på denne måten.

  • Bronsealderbøndenes hus

    Helt til 1980-tallet visste arkeologene forsvinnende lite om hvordan folk bodde i bronsealderen. En ny ar­keo­lo­g­isk metode ble et gjen­nom­brudd i jakten på bronsealderbøndenes boliger.

  • Fra kyst til høyfjell

    For europeiske bønder var villmarksprodukter som pels, huder og horn fra den skandinaviske halvøya attraktive byttevarer. Tilgangen til ressursene i høyfjellet og skog­ene i innlandet kan ha vært et konkurransefortrinn for nordboerne.

  • For mange høvdinger og for få undersåtter?

    Hvis man skal dømme etter hvor ofte «høvding» er nevnt i forskningen, fantes det knapt vanlige folk i bron­se­al­der­ens Skandinavia. Har det øverste sam­funns­sjiktet fått for mye oppmerksomhet på bekostning av vanlige folk?

  • En bronsealdersko fra Jotunheimen

    Hvordan havnet en sko høyt oppe i fjellet i Jotunheimen i eldre bronsealder? Og hvem kan ha mistet den?

  • Havgående båter og oversjøiske nettverk

    I tiden før bronsealderen ble det utviklet skip som kunne padles over Skagerrak. Slik gikk det ikke bare fortere å komme fra Rogaland til Jylland, men det oppsto nye maritime nettverk som åpnet for helt nye impulser.

  • Nye teknologier – nye tankesett

    Teknologi – hvordan ting ble brukt, og hvordan de ble laget – står sentralt i arkeologien. Akkurat som i dagens samfunn påvirket teknologien i bronsealderen folks dagligliv og tankesett.

  • Krigerske menn og reisende kvinnfolk

    Menn er overrepresentert i kildematerialet fra bron­se­al­deren. Mannfolka har fått de rikeste be­grav­els­ene og er dessuten helt dominerende i berg­kunsten. Hva sier dette om kvinnene?

  • Langhuset – jordbrukernes sentrum i 3000 år

    Omtrent 2000 år før Kristi fødsel ble de første lang­hus­ene bygd i Norge. Lang­huset passet godt til jord­bruk­er­nes livsstil og forble deres foretrukne bolig i 3000 år.

  • Blindheimsverdet og europeiske kontaktar

    For 3700 år sidan, ved Rhinen sine kjelder, høgt i dei sveitsiske Alpane: ei sverdklinge med grep og naglar vert modellert i voks. Figurane vert de­ko­re­r­te, varsamt pakka inn i eldfast leire og varma opp til glødande raudt. Opp i støypeforma tømmer dei så ei 1100 grader varm kvitglødande blande ‒ frå kopargruvene i Alpane og tinngruvene i England.

Forfattere i denne perioden