Det er skrevet mye om høvdinger og krigere i bronsealderen. En av grunnene kan være at det er høvdingene som er mest synlige i det arkeologiske materialet. Siden 1800-tallet er bronsealderen blitt sett på som en periode med stor sosial ulikhet. På 1970-tallet ble «høvding» og «høvdingdømme» populære begreper.
Begrepene er lånt fra antropologien og beskriver hierarkiske samfunn som er bygget opp omkring slektskap og personlige relasjoner. Makten er likevel ikke nødvendigvis arvelig. Grunnlaget for makt er høvdingens personlige egnethet – fysisk og psykisk styrke og karisma.
Også kvinner av høy byrd har hatt spesielle klær, smykker og redskaper som har markert deres status og rolle.
Høvdinger og krigere
Gjennom velbevarte gravfunn, særlig fra Jylland og Skåne, vet vi en hel del om hvordan en lokal skandinavisk høvding så ut på 1300-tallet f.Kr. Han skulle ha en kappe av vevd ull over en slags tunika og gjerne en ullhatt på hodet. På beina hadde han, som de fleste andre, lærsko.
Men det som kanskje i størst grad skilte ham fra andre menn av en viss rang, var sverdet – som i eldre bronsealder var et såkalt fullgrepssverd av bronse.
På Reheia i Karmøy er det funnet flere slike sverd i gravene, og spor etter tekstiler. Gullfunn viser at både menn og kvinner som ble begravd her, tilhørte et høvdingsjikt med forbindelser til Jylland. I tillegg til smykker er det funnet bladgull, som har pyntet opp gjenstander eller klær.
Krigeren var utstyrt med et enklere og mer funksjonelt sverd, et såkalt greptungesverd. Trolig kunne en mann slå seg opp som høvding hvis han hadde vist seg som en stor kriger. Gravgods viser dessuten at både sjamaner og smeder kunne bli begravd som høvdinger.
Sverdet avslører
Analyser av slitasje og bruksspor kan avsløre mye, for eksempel om sverdets eier var keivhendt, og om han ofte var i nærkamp.
I noen perioder er sverdene helt utslitte, kanskje fordi det var urolige tider med nød og kamphandlinger, og av samme grunn lite metall i omløp.
Noen sverd forteller historier om nettverk og personlige relasjoner. Et sverd som ble lagt i jorden på 700-tallet f.Kr. på Sørum i Hadeland, er lagd i dagens Tsjekkia. Kanskje var dette en gave fra en sentraleuropeisk høvding, gitt til en høvding på Hadeland som tegn på lojalitet.
Nordvestnorsk høvdingætt?
Høvdingseter var trolig etablert mange steder langs norskekysten i eldre bronsealder. Så langt nord som på helgelandskysten finnes det monumentale gravrøyser, bronsefunn og store helleristningsfelt som det er nærliggende å knytte til en slik samfunnsform.
Funn fra Ålesund-området viser at folk her i bronsealderen sto i nær kontakt med grupper på det europeiske kontinentet. Mjeltehaugen på den lille øya Giske ytterst mot havgapet er ett eksempel.
Et unikt sverd
Blindheim-sverdet fra Ålesund er en viktig brikke i puslespillet om de europeiske sverdenes utvikling. Ikke bare er det det eldste sverdet som er funnet i Norge, det har også en helt unik form.
Et annet viktig funn er de to store øksene som ble ofret sammen med et armbånd i en steinur ved det perifert beliggende Vassbygdevatnet i Sogn omkring 1700 f.Kr. Øksene har forbilder i dagens Sveits. Både øksene og armbåndet er sjeldne i nordisk sammenheng.