Krigerske menn og reisende kvinnfolk

Funnene gjenspeiler nok til en viss grad de gjeldende idealene i bronse­alderen. Selv om det også finnes eksempler på rike kvinnegraver, er bildet som tegnes av samfunnet gjennom den materielle kulturen, utpreget maskulint.

Selv om mennene i ettertid er mest synlige, betyr det selvsagt ikke at kvinner var uviktige, eller at de ikke kunne ha mektige posisjoner.

Studier av klesdrakt og smykker viser for eksempel at det fantes minst to tydelig definerte kvinneroller. Dette antyder at samfunnet i virkeligheten var langt mer komplisert enn man umiddelbart skulle tro.

Kjønnskvotering i bergkunsten

Tilsynelatende er det nesten bare menn som er avbildet på helleristningene. Figurer med hestehale blir gjerne omtalt som kvinner, men dette kan diskuteres.

På helleristningsfeltet Navestad pyntelund i Sarpsborg ses flere figurer med hestehale. Minst én av dem har typiske mannsattributter som fallos og sverd.

En bestemt mannlig rolle – den potente krigeren – ser ut til å være fram­hevet i bergkunsten på bekostning av andre. Kanskje skyldes skjevheten at helleristningene ofte gjenspeiler bestemte typer aktiviteter, nemlig krig og sjøfart, og at det derfor var naturlig å legge vekt på mannens fysiske styrke og kraft.

Jålete krigere

Krigerne er, som i yngre steinalder, svært synlige i gravmaterialet fra bronsealderen. I graven fikk de med seg en spesiell type sverd som skiller dem fra andre menn av høy rang.

I perioden 1100–500 f.Kr. er det typiske mannlige gravgodset miniatyrsverd eller såkalte barbersaker: en pinsett og en rakekniv av bronse.

Det siste viser at et velpleid ytre også var en del av mannsidealet, og at dette blant annet innebar fjerning av uønsket hår.

Kvinner i miniskjørt

Under kappen hadde kvinnene enten et kort skjørt av tvinnede snorer eller et langt skjørt av vevd ull. Da Egtved-pikens grav fra 1370 f.Kr ble utgravd på Jylland på 1920-tallet, ble det korte skjørtet hennes oppfattet som upas­s­ende. Arkeologene hevdet at hun nok hadde hatt et underskjørt i tillegg.

På 1970-tallet kom teorien om at det korte skjørtet kjennetegnet den gifte kvinnen, mens det lange skjørtet var for den ugifte kvinnen. Det store tøystykket skulle kunne gjøres om til en kappe til mannen; hun bar med andre ord medgiften rundt livet.

I dag mener de fleste at det korte skjørtet var forbeholdt kvinner som spilte en bestemt rolle i religiøse seremonier. Små figurer av bronse funnet i Sør-Skandinavia viser unge kvinner med snoreskjørt som står i bro eller gjør salto.

Norske funn

I Norge er det funnet små rør som har vært montert på snoreskjørt to steder i Rogaland, på Bore i Klepp og Rege i Sola.

Den såkalte Rege-kvinnen fra Sola ble begravd omkring 1400 f.Kr. Utstyret ligner mye på det som ble funnet i Egtved-pikens grav.

Rege er et eksempel på en svært rik kvinnegrav fra eldre bronsealder. Det store kammeret hadde helleristninger og lå i en 484 m³ stor gravhaug. I et annet kammer i samme haug fantes det en fattigere mannsgrav fra ca. 1200 f.Kr.

Giftemålsallianser

Likhetstrekkene mellom gravskikken på Jylland og Sørvestlandet kan være resultatet av ekteskapsallianser mellom de to områdene. Krigergraven fra Meberg på Lista er for eksempel nærmest identisk med en grav på Nord-Jylland, både når det gjelder sverdtypen, plasseringen i graven og utformingen av gravkammeret.

Flere av de eldste branngravene er kvinne- og barnegraver. Det har vært foreslått at inngiftede utenlandske kvinner brakte skikken til Skandinavia. Dette kan gjelde en tidlig branngrav på Reheia og en kvinnegrav fra Evang på Toten. En lignende tolkning har vært lansert for helleristningssteinen fra Kyrkjeeide i Stryn i Nordfjord. Ifølge arkeolog Ørjan Engedal er steinen reist til minne om en uvanlig rik inngiftet kvinne.

De nyeste undersøkelsene av Egtved-piken viser at hun ikke opprinnelig kom fra Danmark, men kanskje fra Sør-Tyskland. Både hun og barnet hun er gravlagt sammen med, hadde reist tilbake til dette stedet like før de døde.