Siden vikingtiden har nordmenn gått til kirkene i påskehøytiden. Den type kirke og kristendom nordmenn har møtt har imidlertid aldri vært statisk.
Hvordan har kristendommen endret seg fra vikingtiden til i dag? Hvordan har den blitt forstått, praktisert og påvirket livene til folk i Norge?
I anledning påsken har vi samlet en rekke artikler, kilder og podkastepisoder som forteller om kristendommens historie og betydning i Norge de siste tusen årene.
Middelalderens kristendom
Kristen tro i middelalderen
Vanligvis sier man at kristningen av Norge skjedde etter Olav den helliges død i 1030. Dette er riktig i den forstand at kongene tok imot kristendommen og lovet vennskap til dem som ble kristne. Det er likevel et åpent spørsmål hvor kristne folk ble.
Middelalderens magiske verden
Middelalderens mennesker levde i en magisk verden som fulgte Guds plan. For å forstå hva Guds mening var, tolket de tegn og søkte kontakt med Gud gjennom bønn, gaver og livsførsel.
De første kirkene i Norge
Etter innføringen av kristendommen på Mostertinget i 1024 startet en storstilt kirkebygging i Norge. Omkring 1500 kirker ble oppført i løpet av 1100- og 1200-tallet. Kirkene spilte en helt sentral rolle i folks liv.
Podkast: Middelalderen og oss: Kristendom - standarisering og mangfold
Mangfold og mikrokristendommer ble møtt med forsøk på å standardisere kristendommen. Hvordan foregikk standardiseringen og hvilke mangfold av troen fantes i Europa og i Norge i middelalderen?
Kirkestat og enevelde
Reformasjon og statskirke
I Norge, som i Europa forøvrig, innebar reformasjonen mer enn et trosskifte. I tillegg til å innføre den lutherske tro og kirke med makt, la kongen Norge under Danmark.
Katolisismen i Norge på 1500-tallet
Katolisismen i Norge ble i løpet av 1500-tallet forvandlet fra selvsagt tro og kulturform ‒ til en «overtro» som ble forfulgt av myndighetene.
Kilde: En kristelig undervisning av den hellige skrift
Hvorfor mente noen at helgenbilder burde forbys?
Etter reformasjonen: konfesjonaliseringa
Reformasjonen vart ikkje innført over natta. Det tok over hundre år før innhaldet i den nye religionen var på plass. Tida 1520‒1650 blir kalla konfesjonaliseringa, det vil seia grunnfestinga av den nye konfesjonen, eller trusretninga.
Den radikale pietismen
Pietismen fikk sterkt gjennomslag i Danmark-Norge både i samfunnets brede lag og i maktens innerste sirkler – men tidvis ble den vel utfordrende.
Haugianerne
Da Hans Nielsen Hauge rundt år 1800 sto fram som leder for en religiøs bevegelse, mente myndighetene han var en trussel mot det etablerte styresettet.
Podkast: Tro og tilhørighet: Folketro på 1700-tallet
Å kaste salt over skulderen er kanskje ikke noe de fleste av oss vil satse på for å unngå covid-19, men før vitenskapens overtak satte menneskene sin lit til folketro og folkemedisin når epidemier slo til. Teologen og biskopen Erik Pontoppidan var en av kirkens menn som kritiserte slike handlinger som overtro på 1700-tallet. Gjest: Ane Ohrvik, førsteamanuensis i Kulturhistorie og museologi.
Kirken i en ny nasjon
Det norske bibelselskap
Bibelen ut til folket! Det var siktemålet da Det Norske Bibelselskap ble opprettet i 1816.
Religionstvang, ikke religionsfrihet
Kristendommen var del av statens grunnlag i 1814. I Grunnlovens § 2 ble religionstvangen fra eneveldet videreført.
Kirken i møte med det moderne
Sosiale problemer, partipolitikk, fritenkeri og liberal teologi stilte kirken overfor nye og store utfordringer mot slutten av 1800-tallet. Den siste av disse sakene splittet kirken.
Podkast: Tro og tilhørighet: Religion møter det moderne samfunn
På slutten av 1800-tallet ble religion gjenstand for vitenskapelige undersøkelser. Samtidig holdt den danske litteraturkritikeren Georg Brandes en forelesningsrekke som fikk stor betydning for de store norske forfatterne. Gjester: professor Dirk Johannsen og førsteamanuensis Ragnhild Johnsrud Zorgati ved Institutt for kultur, religion, Asia- og Midtøstenstudier, Universitetet i Oslo
I 1961 hadde Ingrid Bjerkås som førs
Engasjement og sekularisme
Kirkens motstandskamp
I protest mot nazifiseringen brøt folkekirken med NS-staten og trakk menighetene med seg. NS-prestene som ble igjen, talte for tomme kirker. Samtidig skjedde det en forbrødring mellom folkekirken og de frikirkelige trossamfunnene.
Kilde: Kirkens grunn
Kampen mellom kirken og de nazistiske myndighetene nådde et klimaks våren 1942.
Friere kirke i et mer sekulært samfunn
Kristenfolket gikk inn i etterkrigstiden med optimisme. Men det viste seg at samholdet og prestisjen fra motstandskampen under okkupasjonen ikke uten videre lot seg veksle inn i oppslutning og anseelse i fredstid.
Statskirkas nedgang
Fra omkring 1970 fikk flere her i landet et mindre forpliktende forhold til kirka. Samtidig økte det sosiale engasjementet blant mange av kirkas medlemmer.