Jordbrukshistorien handler om hvordan mennesker har skaffet seg mat og brukt naturressurser. Overgangen til jordbruk innebar en ny levemåte med store konsekvenser for enkeltmenneskenes liv, samfunnsutviklingen og naturen.
Hvis man skal studere bærekraft i et historisk perspektiv, kommer man derfor ikke utenom jordbruket. Og for å studere det, må vi gå tilbake til yngre steinalder.
Jordbruk i Norge
I perioden yngre steinalder begynte menneskene å dyrke jorda og holde husdyr for første gang i Norge. Hvordan kom denne kunnskapen egentlig hit? Og hvilke konsekvenser fikk jordbruket?
Fra jegere til bønder
Var det fangstfolkene som i løpet av yngre steinalder gikk over til å bli bønder, eller ble fangstfolkene fortrengt av bønder som innvandret?
En jordbruksrevolusjon?
Der jordbruket i et europeisk perspektiv var resultat av en lang prosess, var etableringen av de første bondesamfunnene i et norsk perspektiv en rask omveltning. Hvorfor det?
Jordbruk – en ny levemåte
Da steinalderfolk begynte å dyrke og avle ville planter og temme dyr, tok de et valg som har preget menneskenes levesett fram til våre dager.
Bondens bilder
Den høye frekvensen av båter i helleristningene, også i det som har i dag er moderne jordbruksland og ikke ligger langs kysten, har vært en gåte for arkeologene. Hva kan båtene symbolisere?
Gårdslivet i middelalderen
De aller fleste menneskene i middelalderen bodde på en gård. Ordet for bonde – búandi – betyr fastboende.
Korn og potet
Med dyrking og husdyrhold ble menneskene avhengige av et gitt godt vær. I Norge har det å drive jordbruk oppunder polarsirkelen gitt noen helt særegne utfordringer for bøndene. At været kan skape problemer, har vi også sett eksempler på i år.
Det daglige brød
Brød slik vi tenker på det i dag ‒ en knapp kilo gjærbakst stekt i ovn – var et byfenomen i Norge til langt utpå 1800-tallet. Graut og flatbrød, ofte av importert korn, var det de fleste spiste.
Da poteten kom til Norge
På 1800-tallet ble poteten svært viktig. Den ga store avlinger og gjorde en stor befolkningsvekst mulig.
Norske Inteligentz Seddeler – om poteten
Det tok lang tid før poteten slo skikkelig an i Norge. Mange var skeptiske, mens andre var ivrige forkjempere.
Sild og poteter
Matmangel rammet nordmenn for alvor mot slutten av første verdenskrig. Hvordan forsøkte myndighetene å løse forsyningsproblemene?
Kosthold og ernæring under okkupasjonen
Krigen førte med seg mangel på mange matvarer og en markant endring i det norske folks kosthold og spisevaner. Når befolkningen ikke ble hardere rammet av sult og underernæring, skyldtes det en hardfør rotfrukt fra Sør-Amerika: poteten.
Mekanisering av jordbruket på 1800- og 1900-tallet
Tradisjonelt høsta folk inn for hånd. Med mekaniseringen av jordbruket kom mye nytt maskineri som har vært og er til stor hjelp for bonden.
Det store hamskiftet
Pulsslagene i det norske samfunnet gikk stadig raskere mot slutten av 1800-tallet. På bygdene opplevde folk endringene i økonomi og levevis som dramatiske.
Primærnæringene moderniseres
Rask industriutbygging preget det norske samfunnet i etterkrigstiden. Men forandringene i primærnæringene fikk minst like stor betydning for utviklingen av nordmennenes levekår.