Muntlig eksamen historie: nasjonalisme og nasjonsbygging på 1800-tallet

Med våre korte, troverdige artikler som kilder kan du overraske sensor med kunnskap som ikke står i lærebøkene.

Du kan velge å legge vekt på norsk historie eller kombinere norsk og internasjonal historie.

Vil du aktualisere temaet, kan du vise til Brexit og Trump – begge tegn på nasjonalisme. Du kan for eksempel starte presentasjonen med å si at nasjonalisme har blitt et viktig tema å ha kunnskap om fordi mange tyr til nasjonalisme og nasjonale løsninger, til tross for at internasjonale utfordringer, for eksempel migrasjon og klima, krever internasjonale løsninger. Å forstå hva nasjonalisme historisk har vært, er viktig for å forstå nåtiden.

Problemstillinger

  • Hvorfor var nasjonalismen sentral på 1800-tallet? Og hvilke tegn på nasjonalisme fantes i Norge etter 1814?
  • Hva er sammenhengen mellom nasjonalisme og demokrati?
  • Drøft om norsk nasjonalisme, slik den ble utviklet på 1800-tallet, har virket samlende eller splittende.
  • Hvordan foregikk nasjonsbyggingen på 1800-tallet?
Fargefoto av måleri. Me ser eit fjordlandskap: bratte fjell, spelblankt vatn, blå himmel, snå på toppen av fjella. To båtar er på fjorden, i den framste ser me ei kvinne med brudekrone, ein mann som skyt ein salutt med eit gevær, ein spelemann og fleire andre. Me ser også ei kyrkje i bakgrunnen som båten er på veg bort frå.
Årene fra 1830 til 1870 var perioden da nasjonal­roman­tikken slo gjennom. I kunst og litteratur forsøkte man å finne fram til det typisk norske. Maleriet "Brudeferd i Hardanger" av Tidemand og Gude (1848) er et av hovedverkene innen nasjonalromantisk kunst i Norge. Foto: Børre Høstland, Nasjonalmuseet

Definisjon

Nasjonalisme er en politisk ideologi og en følelse av tilhørighet blant folk.

Nasjonalisme er en politisk ideologi fra 1800-tallet. Historiske aktører har hatt som mål å styrke nasjonen, politisk, økonomisk og kulturelt i den hensikt å skape felleskap og en tilhørighet blant dem som bor i nasjonen. Slik har det ikke alltid vært. Herskere, konger, keisere har regjert over land og riker uten å forsøke å få alle som befinner seg i sitt område til å oppleve at de er ett folk. Hvorfor ble nasjonalismen så sentral på 1800-tallet? 

Nasjonalisme er ikke bare politikk. Det er også en følelse av tilhørighet for mennesker som kjenner seg igjen i elementene (språk, kultur, religion, politikk) som blir definert som sentrale i nasjonen. Denne følelsen kan ha positiv effekt, men også negativ fordi det skaper en oss/dem tankegang og atferd. Nasjonalismen kan med andre ord virke splittende eller undertrykkende. Et eksempel på det er hvordan norske myndigheter forholdt seg til samer og kvener fra 1850-1950.

Les:

Hva var det å være norsk?

Fornorskingspolitikken overfor samar og kvenar

Rasisme og minoriteter

Venstrenasjonalismens ulike ansikter

Nasjonalisme og kulturell nasjonsbygging

Nasjonsbygging handler om å bygge en nasjons identitet og foregikk i mange land på 1800-tallet. Fra 1830-årene ble det for alvor utviklet en norsk nasjonal identitet i Norge. Kunst, eventyr, folkeviser, musikkinstrumenter og historie - som i utgangspunktet ikke var felles for folk som bodde spredt i landet - ble samlet av eliten og fremstilt som norsk. Etter hvert ble dette råmaterialet akseptert som felles og betraktet som norsk. Slik bygget man ikke bare en nasjonal identitet, men også en nasjonalfølelse – med andre ord en nasjonalisme i betydningen følelse av tilhørighet. 

En type nasjonsbygging bestod i å søke etter kulturelle elementer som var spesifikt norske, i språk, historie, musikk og det sosiale livet allment ‒ og i norske landskapsformer og natur. Særlig språksaken hadde en sentral stilling i den kulturelle nasjonsbyggingen. Bondekulturen ble spesielt dyrket i den nasjonalromantiske bevegelsen. Men mange av de nasjonale symbolene ble lånt fra utlandet. Flagg, hardingfele og fokus på bondekultur er eksempler på at norsk nasjonal identitet ble bygget etter europeisk mønster.

Arne og Hulda Garborg fotografert på Østerdalstunet på Norsk Folkemuseum. Foto: ukjent/Nasjonalbiblioteket
Hulda Garborg var en pådriver i arbeidet for folkedrakter og folkedans. Hun hentet inspirasjon til arbeidet med de norske folkedraktene eller bunaden fra utlandet. Arne og Hulda Garborg fotografert på Østerdalstunet på Norsk Folkemuseum. Foto: ukjent/Nasjonalbiblioteket

Les:

Nordmenn blir norske for alvor

Tokulturlæra

Kulturnasjonalismen 1830-1870

Kulturnasjonalisme 1870-1914

Politisk nasjonsbygging viktig for nasjonalisme

Nasjonsbyggingen fram til 1870 tok flere former, også politisk. Etter 1830 var politikere og embetsmenn opptatt av at nasjonen Norge skulle fremstå som en egen og selvstendig nasjon. Utbyggingen av staten Norge henger derfor også nøye sammen med temaet nasjonalisme. Organisasjoner var også et ledd i nasjonsbygging. På 1800-tallet ble de frivillige organisasjonene et viktig ledd mellom myndighetene og innbyggerne. Organisasjonene fungerte blant annet som skoler i demokrati for befolkningen.

Les:

Embetsmennenes stat

Organisasjonssamfunnet vokser fram

Fysisk kommunikasjon bygget nasjonen

En annen form for nasjonsbygging handlet om å binde landet sammen, ikke bare mentalt, men fysisk: Veier, skipsruter, fyr og havner, jernbane og telegraf ble bygget ut gjennom 1800-tallet. Bankvesenet, skolevesen og andre nasjonale etater bandt også landet sammen. Norge var nemlig et land med dårlige muligheter for alle former for kommunikasjon i første halvdel av 1800-tallet. Utbygging av kommunikasjon la grunnlag for industrialisering fra 1840-årene og påfølgende økonomisk vekst. Skipsfarten opplevde en glanstid. Av den grunn kan vi si at nasjonsbyggingen skapte økonomisk vekst, samtidig forsterket den økonomiske veksten Norge som en nasjon.

Les:

Landet blir ett 

Landet bindes sammen

Etableringen av Norges Bank

Norges første jernbane gikk fra Oslo til Eidsvoll og stod ferdig i 1854, året da dette bildet er tatt. Motivet er fra Gamlebyen i Oslo. Foto: Oslo Museum/CC BY-SA 4.0

Norges første jernbane gikk fra Oslo til Eidsvoll og stod ferdig i 1854, året da dette bildet er tatt. Motivet er fra Gamlebyen i Oslo. Foto: Oslo Museum/CC BY-SA 4.0

Skole og språk

Med folkeskoleloven av 1889 innførte Norge prinsippet om enhetsskolen: Alle norske barn skulle ha en enhetlig sjuårig utdanning innenfor det samme skolesystemet. Dette kom til å bli en bærebjelke norsk skole fremover. Hva samler et folk mer enn felles språk? Knud Knudsen sitt arbeid med fornorsking av det danske skriftspråket i Norge la grunnlaget for riksmål/bokmål. «Jamstillingsvedtaket» er prinsippvedtaket som ga nynorsk offisiell status. Dermed hadde Norge to egne språk.

Les:

Kunnskap og utdanning

Språkmannen Knud Knudsen

Då nynorsk vart offisielt språk

Stortinget var opptatt av å øke lese- og skriveferdigheten i Norge, og mente muligheten til å kunne sende brev rimelig med posten var viktigere enn at postvesenets regnskap gikk i balanse. Les mer om hvorfor Postverket ble tvunget til gå i underskudd gjennom 1880-årene. Maleri av Kalle Løchen (1865–1893), 1889. Foto: O. Væring Eftf AS
Stortinget var opptatt av å øke lese- og skriveferdigheten i Norge. Maleri av Kalle Løchen (1865–1893), 1889. Foto: O. Væring Eftf AS

 

Publisert 30. mai 2017 15:00 - Sist endret 29. mai 2018 11:12