Vil du aktualisere temaet, kan du vise til Brexit og Trump – begge tegn på nasjonalisme. Du kan for eksempel starte presentasjonen med å si at nasjonalisme har blitt et viktig tema å ha kunnskap om fordi mange tyr til nasjonalisme og nasjonale løsninger, til tross for at internasjonale utfordringer, for eksempel migrasjon og klima, krever internasjonale løsninger. Å forstå hva nasjonalisme historisk har vært, er viktig for å forstå nåtiden.
Tema / spørsmål
- Hvorfor var nasjonalismen sentral på 1800-tallet? Og hvilke tegn på nasjonalisme fantes i Norge etter 1814?
- Hva er sammenhengen mellom nasjonalisme og demokrati?
- Drøft om norsk nasjonalisme, slik den ble utviklet på 1800-tallet, har virket samlende eller splittende.
- Hvordan foregikk nasjonsbyggingen på 1800-tallet?
Definisjon
Nasjonalisme er en politisk ideologi og en følelse av tilhørighet blant folk.
Nasjonalisme er en politisk ideologi fra 1800-tallet. Historiske aktører har hatt som mål å styrke nasjonen, politisk, økonomisk og kulturelt i den hensikt å skape felleskap og en tilhørighet blant dem som bor i nasjonen. Slik har det ikke alltid vært. Herskere, konger, keisere har regjert over land og riker uten å forsøke å få alle som befinner seg i sitt område til å oppleve at de er ett folk. Hvorfor ble nasjonalismen så sentral på 1800-tallet?
Nasjonalisme er ikke bare politikk. Det er også en følelse av tilhørighet for mennesker som kjenner seg igjen i elementene (språk, kultur, religion, politikk) som blir definert som sentrale i nasjonen. Denne følelsen kan ha positiv effekt, men også negativ fordi det skaper en oss/dem tankegang og atferd. Nasjonalismen kan med andre ord virke splittende eller undertrykkende. Et eksempel på det er hvordan norske myndigheter forholdt seg til samer og kvener fra 1850-1950.
Artikler:
Fornorskingspolitikken overfor samar og kvenar
Venstrenasjonalismens ulike ansikter
Primærkilder:
Språkinstruks for samiske og kvenske skolebarn
Det norske program for rasehygiene
Nasjonalisme og kulturell nasjonsbygging
Nasjonsbygging handler om å bygge en nasjons identitet og foregikk i mange land på 1800-tallet. Fra 1830-årene ble det for alvor utviklet en norsk nasjonal identitet i Norge. Kunst, eventyr, folkeviser, musikkinstrumenter og historie - som i utgangspunktet ikke var felles for folk som bodde spredt i landet - ble samlet av eliten og fremstilt som norsk. Etter hvert ble dette råmaterialet akseptert som felles og betraktet som norsk. Slik bygget man ikke bare en nasjonal identitet, men også en nasjonalfølelse – med andre ord en nasjonalisme i betydningen følelse av tilhørighet.
En type nasjonsbygging bestod i å søke etter kulturelle elementer som var spesifikt norske, i språk, historie, musikk og det sosiale livet allment ‒ og i norske landskapsformer og natur. Særlig språksaken hadde en sentral stilling i den kulturelle nasjonsbyggingen. Bondekulturen ble spesielt dyrket i den nasjonalromantiske bevegelsen. Men mange av de nasjonale symbolene ble lånt fra utlandet. Flagg, hardingfele og fokus på bondekultur er eksempler på at norsk nasjonal identitet ble bygget etter europeisk mønster.
Artikler:
Nordmenn blir norske for alvor
Primærkilder:
Sámi soga lávlia - samefolkets nasjonalsang
Eilert Sundt: Om sedelighetstilstanden
Politisk nasjonsbygging viktig for nasjonalisme
Nasjonsbyggingen fram til 1870 tok flere former, også politisk. Etter 1830 var politikere og embetsmenn opptatt av at nasjonen Norge skulle fremstå som en egen og selvstendig nasjon. Utbyggingen av staten Norge henger derfor også nøye sammen med temaet nasjonalisme. Organisasjoner var også et ledd i nasjonsbygging. På 1800-tallet ble de frivillige organisasjonene et viktig ledd mellom myndighetene og innbyggerne. Organisasjonene fungerte blant annet som skoler i demokrati for befolkningen.
Artikler:
Organisasjonssamfunnet vokser fram
Primærkilder:
Fysisk kommunikasjon bygget nasjonen
En annen form for nasjonsbygging handlet om å binde landet sammen, ikke bare mentalt, men fysisk: Veier, skipsruter, fyr og havner, jernbane og telegraf ble bygget ut gjennom 1800-tallet. Bankvesenet, skolevesen og andre nasjonale etater bandt også landet sammen. Norge var nemlig et land med dårlige muligheter for alle former for kommunikasjon i første halvdel av 1800-tallet. Utbygging av kommunikasjon la grunnlag for industrialisering fra 1840-årene og påfølgende økonomisk vekst. Skipsfarten opplevde en glanstid. Av den grunn kan vi si at nasjonsbyggingen skapte økonomisk vekst, samtidig forsterket den økonomiske veksten Norge som en nasjon.
Artikler:
Primærkilder:
Norges første jernbane gikk fra Oslo til Eidsvoll og stod ferdig i 1854, året da dette bildet er tatt. Motivet er fra Gamlebyen i Oslo. Foto: Oslo Museum/CC BY-SA 4.0
Skole og språk
Med folkeskoleloven av 1889 innførte Norge prinsippet om enhetsskolen: Alle norske barn skulle ha en enhetlig sjuårig utdanning innenfor det samme skolesystemet. Dette kom til å bli en bærebjelke norsk skole fremover. Hva samler et folk mer enn felles språk? Knud Knudsen sitt arbeid med fornorsking av det danske skriftspråket i Norge la grunnlaget for riksmål/bokmål. «Jamstillingsvedtaket» er prinsippvedtaket som ga nynorsk offisiell status. Dermed hadde Norge to egne språk.
Artikler:
Då nynorsk vart offisielt språk
Primærkilder:
Knud Knudsen: om fornorskning av skriftspråket
