print logo

Muntlig eksamen historie: nasjonalisme

Nasjonalisme er en politisk ideologi og en følelse av tilhørighet blant folk. Med våre korte troverdige artikler som kilder kan du overraske sensor med kunnskap som ikke står i lærebøkene.

Vil du aktualisere temaet, kan du vise til Brexit og Trump – begge tegn på nasjonalisme. Du kan for eksempel starte presentasjonen med å si at nasjonalisme har blitt et viktig tema å ha kunnskap om fordi mange tyr til nasjonalisme og nasjonale løsninger, til tross for at internasjonale utfordringer, for eksempel migrasjon og klima, krever internasjonale løsninger. Å forstå hva nasjonalisme historisk har vært, er viktig for å forstå nåtiden. Du kan velge å legge vekt på norsk historie eller kombinere med norsk og internasjonal historie.

Problemstillinger

  • Hvordan foregikk nasjonsbygging og hvilke tegn på nasjonalisme finner vi i Norge etter 1814?
  • Drøft om norsk nasjonalisme, slik den ble utviklet på 1800-tallet, har virket samlende eller splittende.

 

Fargefoto av måleri. Me ser eit fjordlandskap: bratte fjell, spelblankt vatn, blå himmel, snå på toppen av fjella. To båtar er på fjorden, i den framste ser me ei kvinne med brudekrone, ein mann som skyt ein salutt med eit gevær, ein spelemann og fleire andre. Me ser også ei kyrkje i bakgrunnen som båten er på veg bort frå.
Årene fra 1830 til 1870 var perioden da nasjonal­roman­tikken slo gjennom og man for alvor tok til å definere den norske nasjonen og norsk kultur. Maleriet Brudeferd i Hardanger av Tidemand og Gude (1848) blir regnet som ett av hovedverkene innen nasjonalromantisk kunst i Norge. Foto: Børre Høstland, Nasjonalmuseet

Definisjon

Nasjonalisme er en politisk ideologi. Det vil si at politikere har som mål å styrke nasjonen, politisk, økonomisk og kulturelt i den hensikt å skape felleskap og en tilhørighet blant dem som bor i nasjonen (landet). Slik har det ikke alltid vært. Herskere, konger, keisere har regjert over land og riker uten å forsøke å få alle som befinner seg i sitt område til å oppleve at de er ett folk.  Nasjonalisme er ikke bare politikk. Det er også en følelse av tilhørighet for mennesker som kjenner seg igjen i elementene (språk, kultur, religion, politikk) som blir definert som nasjonen. Denne følelsen kan ha positive effekter, men også negative fordi det skaper en oss/dem tankegang og atferd. Den kan med andre ord virke splittende. Et eksempel på det er hvordan norske myndigheter forholdt seg til samer og kvener fra 1850-1950.

Les:

Fornorskingspolitikken overfor samar og kvenar

Nasjonsbygging skapte nasjonalisme

Nasjonsbygging handler om å bygge en nasjons identitet og foregikk i mange land på 1800-tallet. Fra 1830-årene ble det for alvor utviklet en norsk nasjonal identitet. Kunst, eventyr, folkeviser, musikkinstrumenter og historie som i utgangspunktet ikke var felles for folk som bodde spredt i landet, ble samlet av eliten og fremstilt som norsk. Etter hvert ble dette råmaterialet akseptert som felles og betraktet som norsk. Slik bygget man ikke bare en nasjonal identitet, men også en nasjonalfølelse – med andre ord en nasjonalisme i betydningen følelse av tilhørighet.  Folk opplevde å ha tilhørighet til hverandre når de forholdt seg til og brukte de samme kulturelle elementene.

Les:

Nordmenn blir norske for alvor

Kulturell nasjonsbygging

En type nasjonsbygging bestod i å søke etter kulturelle elementer som var spesifikt norske, i språk, historie, musikk og det sosiale livet allment ‒ og i norske landskapsformer og natur. Bondekulturen ble spesielt dyrket i den nasjonalromantiske bevegelsen. Men mange av de nasjonale symbolene ble lånt fra utlandet. Flagg, hardingfele og fokus på bondekultur er eksempler på at norsk nasjonal identitet ble bygget etter europeisk mønster.

Den norske åttebladsrosen?

Les:

Kulturnasjonalismen 1830-1870

Kulturnasjonalisme 1870-1914

Politisk nasjonsbygging viktig for nasjonalisme

Nasjonsbyggingen fram til 1870 tok flere former, også politisk. Etter 1830 var politikere og embetsmenn opptatt av at nasjonen Norge skulle fremstå som en egen og selvstendig nasjon. Utbyggingen av staten Norge henger derfor også nøye sammen med temaet nasjonalisme.

Les:

Embetsmennenes stat

Fysisk kommunikasjon bygget nasjonen

En annen form for nasjonsbygging handler om å binde landet sammen, fysisk og mentalt. Den fysiske delen kom dels som et resultat av en plan for styring av landet. Veier, skipsruter, fyr og havner, jernbane og telegraf ble bygget ut. Bankvesenet, skolevesen og andre nasjonale etater bandt også landet sammen. Norge var nemlig et land med dårlige muligheter for alle former for kommunikasjon i første halvdel av 1800-tallet. Utbygging av kommunikasjon la grunnlag for industrialisering fra 1840-årene og en særdeles sterk økonomisk vekst. Skipsfarten opplevde en glanstid. Av den grunn kan vi si at nasjonsbyggingen skapte økonomisk vekst, samtidig forsterket den økonomiske veksten Norge som en nasjon.

Les:

Landet blir ett 

Landet bindes sammen

Demokrati, skole og språk

Organisasjoner og skoler var også et ledd i nasjonsbygging. På 1800-tallet ble de frivillige organisasjonene et viktig ledd mellom myndighetene og innbyggerne. Organisasjonene fungerte blant annet som skoler i demokrati for befolkningen. Med folkeskoleloven av 1889 innførte Norge prinsippet om enhetsskolen: Alle norske barn skulle ha en enhetlig sjuårig utdanning innenfor det samme skolesystemet. Dette kom til å bli en bærebjelke norsk skole fremover. Hva samler et folk mer enn felles språk? Knud Knudsen sitt arbeid med fornorsking av det danske skriftspråket i Norge la grunnlaget for riksmål/bokmål. «Jamstillingsvedtaket» er prinsippvedtaket som ga nynorsk offisiell status. Dermed hadde Norge to egne språk.

Les:

Språkmannen Knud Knudsen

Då nynorsk vart offisiellt språk

Tokulturlæra

 

 

Av Ellen Cathrine Lund
Publisert 30. mai 2017 15:00 - Sist endret 31. mai 2017 11:16