print logo

Middelalderen

Kong Magnus Olavsson har fått tilnavnet «den gode» i norsk historie. Men det holdt hardt en kveld han skulle i gjestebud hos lendmannen Trond på Østlandet. Trond hadde en vakker datter kalt Margret, og da kongen kastet sine øyne på henne, ville han ha henne.

Det hjalp ikke at Margret og faren protesterte; «det skal være slik», sa kongen ifølge kongesagaen Morkinskinna.

Seksualiteten kunne være nært knyttet til maktforhold i høymiddelalderen. Menn kunne utnytte sin posisjon til å tiltvinge seg seksuelle tjenester. Les mer i artikkelen Makt og sex.

Gå i dybden på den store manndauden, Svartedauden:

Svartedauden

Ødegårdene

Kirkens utfordringer etter Svartedauden

Familien overlever alt

Livet og pesten

 

Et emne som synliggjør brudd og kontinuitet er hvordan Norge måtte forholde seg til Danmark fra vikingtid gjennom middelalderen:

Ut av Danmarks skygge

Kalmarunionen

Maktbalanse i dansketiden

Sosiale forhold - om hvor og hvordan folk levde:

Gårdslivet i middelalderen

Lokalsamfunnet i middelalderen

Middelalderbyen

Den kristne disiplineringen

Politiske forhold - om maktforholdene i landet:

Hvorfor ble Norge en stat?

Kirkeorganisasjonen etableres i Norge

Borgerkrigene i Norge

Økonomiske forhold - om hva samfunnet produserte og hva folk levde av:

Middelalderens økonomi – bytte og kjøpe

Fiske i middelalderen

Kulturelle forhold - om religion, kunnskap og verdensbilder:

De første kirkene i Norge

Ordet og skriften: Skriftbruk i Norge

Folkekultur og elitekultur

 

Betegnelsen middelalder brukes om de rundt 500 årene da den vesteuropeiske katolske kirke med paven i Roma spilte en vesentlig rolle i Norge. Reformasjonen innebar et brudd med den katolske kirke, og derfor regnes middelalderen som over omkring 1500.

Høymiddelalderen var en periode av vekst og blomstring med økning i folketall og byvekst. Landet ble samlet i en kombinasjon av kristning og statsbygging. Kirke og konge befestet sin makt, og kontrollerte folk gjennom sine administrasjonsapparat, lover og skatter. De fleste var bønder og det var store forskjeller på fattig og rik. En borgerkrigstid mellom grupperinger som ønsket kongemakten i Norge endte med at Håkon Håkonsson fra Sverre-ætten sto igjen som ubestridt konge etter 1240. «Norgesveldet» var på sitt geografisk største i denne perioden.

Svartedauden innleder perioden senmiddelalderen. Fra 1350 herjet flere pestepidemier som fikk stor betydning for samfunnsutviklingen – befolkningen minket og store landeiere fikk dårligere kår. Bøndene som overlevde pesten, fikk derimot bedre vilkår. Fra 1319 delte Norge konge med Sverige og etter hvert også med Danmark i Kalmarunionen. Ved utgangen av middelalderen satt Norges beslutningstakere i Danmark.

Publisert 17. nov. 2017 13:35 - Sist endret 24. nov. 2017 10:16