Fra vondt til verre? Folk reagerte forskjellig på ekstremvær og klimaendringer. Noen av forslagene til bedring eller ideer om skyld skapte nye problemer og forsterket sosial urettferdighet. Vi kan se på dette som en mistilpasning.
Enkelte hadde behov for å peke ut syndebukker når nøden ble stor. Spesielt kvinner og minoriteter var utsatt for anklager om hekseri og kunne få skylden når ting gikk galt. Andre pekte på synd, umoral og en nært forestående dommedag som forklaringer.
Drastiske tiltak
Blant datidens intellektuelle diskuterte man drastiske tiltak som man mente kunne gjøre klimaet varmere. En av dem var den norske historikeren Gerhard Schøning (1722-1780). Han argumenterte for omfattende drenering av myrer og avskoging og mente at det ville kunne gi oss et klima som lignet mer på forholdene lenger sør i Europa. Forslaget ble ikke gjennomført i det omfanget som var tenkt, men kunne ha ført til mer uttørking, erosjon og tap av naturmangfold.
Gerhard Schøning. Foto: Trondheim byarkiv. Lisens CC BY 2.0
Hekser og værmagi
Mange i Norge og Europa trodde at hekser kunne skape ekstremvær og ødelegge avlinger med regn, hagl og kulde. På 1630-tallet var det flere tilfeller av uår og sult. Lokale sagn hevdet at Åse Bøler på Nes i Akershus brukte trollnøster for å ødelegge kornavlingene. I 1637 ble Bøler anklaget for trolldom og brent på bålet.
Les mer
Artikkel Værmagi og trolldomsprosesser av Wanda Marcussen
